Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Han kan komme kjapt tilbake

Per-Mathias Høgmo er trenertypen som ikke går ut på dato.

GODT JOBBET:  Per-Mathias Høgmo har stabilisert TIL helt i toppen i norsk fotball. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix.
GODT JOBBET: Per-Mathias Høgmo har stabilisert TIL helt i toppen i norsk fotball. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix. Vis mer

TRENERBYTTET i Tromsø kommer slett ikke uventet, men dette er likevel av typen vemodige endringer. Selv i en sport der brikkene både på og utenfor banen har det med å skifte posisjon i høyt tempo, er det noe som gjerne skulle ha stått fast. Som Per-Mathias Høgmo som sjef for Nord-Norges beste fotballag.

Eller enda mer; den trenertypen som i lang tid får rom pluss lojal hjelp til å styre den sportslige utviklingen i klubben sin.

Og som har kunnskap til å gjøre det.

DU  trenger bare ta en kikk på Tromsøs resultater de siste sesongene for å se at selve trenerbyttet blir en utfordring for klubben. Nå gjelder det å plukke en etterfølger som holder den samme linja. Etter at Høgmo startet sin tredje trenerperiode i byen foran 2009-sesongen, har TIL ved hjelp av en samlet sterk ledelse stabilisert seg som et norsk topplag.

Målt i plassifre har Tromsø med 6 (2009) , 3 (2010) og 2 (2011) vært nest best i Tippeligaen etter Rosenborg. Det i seg selv er bemerkelsesverdig gjennom de samme årene der TIL har spilt ikledd en selvforskyldt økonomisk tvangstrøye.  Selv i kapitalsporten fotball er det altså forskjellig hva trenerne får ut av de ulike økonomiske forutsetningene.

FOR Per-Mathias Høgmo suksess på trenerbenken begrenser seg ikke til norske tabellplasseringer. Han har utviklet et spill som fungerer også internasjonalt. Innsatsen i Europaligaen i 2009 som til slutt endte med 3 - 4 sammenlagt for spanske Atletic Bilbao, var kanskje den beste norske klubbprestasjonen  i en ellers mager nasjonal fotballtid. På samme vis kom borteseieren mot Metalurh Donetsk i denne turneringen forleden som et tegn på det toppidrettsnivået Høgmo har utviklet i spillergruppa.

For hos ham har fotball og toppidrett vært to sider av samme sak helt siden studiene på Idrettshøyskolen for over tjue år siden. Mer enn noen trener har Per-Mathias Høgmo fungert som brobyggeren mellom den tidvis vel selvbevisste norske fotballen og den økte felles kunnskapen om hva det vil si å prestere maksimalt i hvilken som helst idrett.

DET er visstnok det siste han selv heretter skal bruke arbeidstida si på med avsluttende doktorgradsarbeid i prestasjonskultur ved Universitetet i Tromsø. Vi får nå se. Sist gang Høgmo kom tilbake som sjef på sidelinja var det ganske enkelt fordi det kriblet i magen etter å oppleve det daglige ansvaret for selve fotballspillet igjen.

Det er her i kombinasjonen mellom teoretisk ballast og direkte ansvar at han som trenertype er mest spennende. Da norsk fotball ble til noe gjennom Egil Drillo Olsen og etter hvert Nils Arne Eggen fra tidlig på 1990-tallet, var det nettopp som resultat av denne nye kunnskapsbaserte ledelsen. Slik som Høgmos eget OL-gull med jentene i Sydney 2000, all framgangen med Tromsø etterpå og den flotte utviklingen av regionale talenter er trygt plassert i den samme nasjonale fotballskolen.

Det er vrient å se at en ny framgang kan komme på noe annet vis. Da står det en reservert plass på benken til Per-Mathias Høgmo. Det bør være mange andre enn TIL-fansen som håper at han --  eller flere kloke kloninger -- kommer raskt tilbake dit.

For Høgmo tilhører den trenertypen norsk fotball ikke kan la gå ut på dato.

Esten O. Sæther er landslagsjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.
   

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media