ALENE PÅ BAKKETOPPEN:  Petter Northug har beinflydd bakken og avhgjort VM-sprinten på råest og styggest mulig vis. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
ALENE PÅ BAKKETOPPEN: Petter Northug har beinflydd bakken og avhgjort VM-sprinten på råest og styggest mulig vis. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Han løp i stykker alle, og fant til slutt seg selv.

Sånn har bare de største vunnet på ski.

PÅ EN DAG da Petter Northug til slutt ble en like enkel, lykkelig vinner som hvilken som helst skiløper som akkurat har kastet seg over mål som  førstemann, går det likevel an å snakke om sporten.

I hvert fall hvis du husker hva han først sa om selve seieren før han gikk opp på seierspallen, hørte «Ja vi elsker» og gråt:

- Det betyr alt. Det betyr alt, sa Petter.

For sånn er det når selv den tøffeste eliteidretten får lov til å løfte fram det som er godt.

SELVSAGT er det selve seieren som blir stående igjen her. Etter noen måneder der det av og til har vært vanskelig å se hvor avgjørende framgangen i sporet egentlig har vært for Petter, var det ingen tvil:

•• Den gutten som plutselig ikke hadde en eneste artighet igjen etter å ha utklasset svenskene i Sverige, er i mål etter en lang reise.

I Dagbladets TV-studio i Oslo satt kameraten og husverten Hallgeir Martin Lundemo og fortalte litt fra den. Om den rare, stille stemningen på de første treningsturene etter bilulykken i våres, om den innbitte viljen til å komme tilbake som toppløper og om alt slitet.

Det har vært mer enn vi aner av det siste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETTER PETTERS rykk i langmota skjønner vi litt mer av slitet. Der og da skulle det ikke være mulig å løpe inn teten i finalefeltet. Helt der framme gikk Tomas vakkert diagonalt med Ola Vigen Hattestad på slep slik som lillebror hadde gjort det hele dagen. Ingen var raskere enn Tomas i dette partiet. Før Petter altså sluttet å gå på ski og begynte å løpe:

- Jeg følte at vi måtte begynne å sette fart, forklarte han etterpå, men det er en forklaring han ikke kan tro på selv engang.

Petter løp som ingen har løpt på ski før, fordi dette var den eneste måten han kunne vinne på.

Og han ville ingen ting mer enn akkurat det.

MYE ER sagt om denne vinnerviljen. Den er så ekstrem og sær at den er vanskelig å få tak i. Det er ikke så mange som skjønner seg på Petter.

Nå går det i hvert fall an å se hvilke krefter han setter i gang:

•• Meter for meter nærmere lillebror Tomas løp han stadig styggere, stadig villere og stadig fortere.

Til slutt snublet han over bakketoppen som om mållinja var der, og det var den jo egentlig:

•• Når Petter Northug i kalasform er førstemann på løypas høyeste punkt, er det hele pr. definisjon avgjort.

Det er fortsatt langrennsportens tyngdelov.

DEN GJELDER for Marit Bjørgen blant jentene også. En 34-åring som fortsatt sprinter fra alle ungjentene, er historie god nok i seg selv. Men hun er den første til å være raus nok til å gi Petters fortelling plassen på scenen.

For denne gangen kom det hverken svenskevitser eller stand up. Bare en voksen mann som endelig ga seg selv lov til å være liten og sårbar igjen.

Så enkelt og så nært ble det en hovedrolle for idrettshistorien.