FOR TIDLIG STARTNUMMER: Den skiinteresserte riksrevisor Per-Kristian Foss var for kjapp med å avsette skiledelsen i Therese Johaug-saken. Ski-Norge så helt annerledes på saken. Foto: NTB scanpix
FOR TIDLIG STARTNUMMER: Den skiinteresserte riksrevisor Per-Kristian Foss var for kjapp med å avsette skiledelsen i Therese Johaug-saken. Ski-Norge så helt annerledes på saken. Foto: NTB scanpixVis mer

Skandalene i norsk idrett

Han sleivet om Therese Johaugs skyld. Det var ikke så lurt

Riksrevisor Per-Kristian Foss er en passende representant for dem som tok feil om hva Idretts-Norge synes er bra ledelse.

BARE ett døgn etter at nyheten sprakk om Therese Johaugs positive dopingprøve, hadde riksrevisor Per-Kristian Foss sin høyst private revisjonsrapport om svikten i norsk skisport fiks ferdig:

- Det er utrolig at ledere går klar av så dramatisk systemsvikt som dette er. Det er støtteapparatet som svikter, ikke idrettsutøvere eller enkeltleger, sa Foss den gang for snart to år siden.

Nå ja; vi har vel alle i livet en og annen gang behov for «å gå klar». Sist fredag følte den samme riksrevisor Per-Kristian Foss seg presset til å stå på allmøte i Riksrevisjonen for å beklage at han som øverste sjef igjen hadde vært sleivete i uttalelsene om en av sine ansatte.

Den beklagelsen kom ironisk nok bare ett døgn før et enstemmig skiting startet hyllesten av skipresident Erik Røste som takk for hvor stødig han hadde tatt bevegelsen gjennom de siste turbulente åra. Tingforsamlingens stående applaus til den gjenvalgte skipresidenten er vel et hint om at riksrevisoren med fordel kan fortsette sin Canossa-gang med en tur ut på rulleski for å lete etter snøen som falt i forfjor.

Han blir garantert ikke alene på den turen, og det er uansett sunt.

DEN skiinteresserte riksrevisoren er en passende representant for dem som tok feil om hva Idretts-Norge synes er bra ledelse. For nå har det skjedd to helger på rad at landets største demokratiske folkebevegelse har sluttet rekkene om ledere som de fleste mediene og de raskeste synserne for lengst hadde kvittert ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder idrettspresident Tom Tvedt, er årsaken bortfall av politisk press etter bytte av kulturminister og en voksende forståelse av at skandalene saklig sett ikke har vært store nok. Det i seg selv bør ikke være noen garanti for gjenvalg på Idrettstinget neste år, men der bestemmes valget neppe av gamle drikkebonger.

Heller av den viktige sosiale utfordringen for norsk barne -og ungdomsidrett om å hindre utenforskap.

SKIPRESIDENT Erik Røste sitter mye tryggere. I hvert fall om han ikke blir for ivrig på å sikre sin egen plass.

Innad i bevegelsen har ingen tvilt på at skisporten har hatt en ledelse med gode verdier i dopingspørsmålet. Utfordringen har vært å overbevise resten av samfunnet om det samme.

Der kom Røste og enkelte andre hardt pressede skiledere for ofte til kort, men i etterkant er det ok om noen innrømmer at de ikke gjorde det spesielt enkelt for disse lederne å få fram det virkelige bildet av den etiske standarden i norsk skisport.

EN av disse er riksrevisor Per-Kristian Foss. Det sier det meste om følelsene rundt norsk skisport når NRKs Dagsnytt Atten rett etter nyheten om Therese Johaugs positive dopingprøve, inviterte selveste riksrevisoren til å sette opp standrett over skilederne:

-Det er utrolig at de har et system uten kvalitetssikring, uten kontrasjekk og at flere er inne i bildet i slike alvorlig avgjørelser som kan føre til dopinganklager. Jeg er overrasket over at idretten etter så mange år driver så amatørmessig. I samfunnet ellers er man ofte vant med at det er noen hoder som ruller, fastslo Foss uten å ha tatt seg tid til å gjøre en eneste selvstendig undersøkelse.

Så presiserte riksrevisoren at han for anledningen altså bare var en skiinteressert nordmann, før han plutselig på direkten var tilbake på jobb igjen. For på Dagsnytt Atten slo Foss fast «at om Forvaltningsrevisjonen hadde sett på saken ville de kommet med betydelig forslag til systemer for kvalitetssikring av avgjørelser. »

DET har heldigvis mer etisk og medisinsk kvalifiserte fagfolk enn riksrevisoren gjort i løpet av disse snart to åra. Resultatet ble som kjent en full frifinnelse i den uavhengige, internasjonale kommisjonen som vurderte standarden på medisineringen i norsk langrenn. Der var det var aldri snakk om noen etisk systemsvikt; bare om enkelte praktiske endringer i det daglige helsearbeidet på landslaget. Eller «noen små ting med rutiner» som Marit Bjørgen kalte det.

Og når det gjaldt riksrevisorens påstand om at den enkelte idrettsutøveren ikke sviktet, var derimot idrettens høyeste internasjonale domstol (CAS) ikke i tvil om at Therese Johaug var ansvarlig for å ha brukt feil leppesalve.

Eller som Therese nylig selv sa det på pressetreffet etter å ha sonet ferdig, og kommet tilbake sterkere og klokere enn noen gang:

- I etterkant har jeg sett at det er utøvernes ansvar hva en putter i kroppen. Den lærdommen har jeg tatt, understreket hun.

Der manglet det til slutt ikke på selvkritikk. Hva da med riksrevisorens standrett mot norsk skisport som både etisk, medisinsk og juridisk var totalt feil?

har Riksrevisjonen i mellomtida også sett på bruken av de store økonomiske midlene fra fellesskapet til idretten som går igjennom Norges idrettsforbund. Den rapporten kommer til høsten, men skattemyndighetene har for lengst avsluttet sitt søk i de samme papirene uten funn av noen systematiske feil. Det skapte inntrykket av tilnærmet full fest og kaos i idretten, er akkurat det. Skapt; altså.

Da får vel professor i medisinsk etikk Reidun Førde igjen siste ordet. Hun satt i den uavhengige, internasjonale kommisjonen som ga helsearbeidet på de norske langrennslandslagene karakteristikken «gullstandard», men var så visst ikke like imponert over de samme mediene som sendte riksrevisoren ut i sporet med et altfor tidlig startnummer:

- Er det noen i denne saken som skulle hatt en granskingskommisjon, så er det mediene, sa Førde.

Den uttalelsen trenger visst ingen revisjon.