HAR ALL MAKT :  Hassan Moustafa styrer verdens håndball akkurat som han vil. FOTO:  Vidar Ruud / NTB scanpix.
HAR ALL MAKT : Hassan Moustafa styrer verdens håndball akkurat som han vil. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.Vis mer

Han slo av mikrofonen da motkandidaten skulle snakke. Nå kan han nekte Norge OL-plass

I denne sporten gjør president Hassan Moustafa hva som helst.

BARE seier i en eventuell EM-finale, gir Norge en ganske sikker plass i sommerens Rio-OL. Resten av OL-kvaliken kan bli et lotteri der han som trekker loddene såvisst ikke gjør det med bind for øynene. I internasjonal håndball er ingen ting gitt før president Dr. Hassan Moustafa bestemmer seg for det. Det er det eneste som er sikkert.

Og Moustafa har trikset før. Mange ganger. Som han sa den gangen det ble avslørt at han som president i det internasjonale håndballforbundet (IHF) samtidig sørget for en skjult biinntekt til seg selv på 5 millioner kroner ved å være konsulent for et TV-selskap som forsøkte å få senderettighetene for håndballen i Midt-Østen:

- Dette er livets realiteter i mitt hjemland.

HASSAN MOUSTAFA er egypter. Han studerte idrett i gamle Øst-Tyskland på 1970-tallet der han skaffet seg en doktorgrad på oppgaven «Hvordan administrere fram internasjonal suksess». Etterpå er det akkurat det han har gjort. Under Moustafas ledelse har IHF steget til  200 medlemsland der de siste nye ble oppdaget i løpet av fjoråret. Det er et smått utrolig antall medlemmer for en sport som nesten bare har vært drevet i Europa. Det finnes tross alt ikke flere enn 75 herrelandslag, og det er nesten bare de europeiske blant disse som satser seriøst på håndball.

Det er de mange nye håndballnasjonene helt uten egen tradisjon som gir Moustafa all makt i sporten. Som kløktige globale idrettsledere flest har han sørget for å hjelpe sine nye håndballvenner med det meste. Det forrenter seg når det blir nødvendig.

Den siste gangen Moustafas makt syntes presset, var tilbake på IHF-kongressen i 2009. Da forsøkte en europeisk rival å utfordre den eneveldige posisjonen hans, og stilte som motkandidat.

Men Moustafa var på alle måter på hjemmebane. Han hadde fått satt opp lydanlegget i kongressalen slik at han selv styrte av-og-på-knappen. Da rivalen gikk på talerstolen og talte Moustafas regime imot, sørget den sittende presidenten bare for at lyden forsvant ofte nok underveis i motkandidatens flammende innlegg til at budskapet om økonomisk vanstyre ble uforståelig.

Så ble Hassan Moustafa gjenvalgt med 125 mot 15 stemmer.

DEN fullstendige kontrollen har gjort ham stadig dristigere. Før forrige verdensmesterskap hadde Moustafas styre skaffet styret sitt muligheten til selv å bestemme hvem som skulle få være med. Det første til at allerede VM-klare Australia ble erstattet med Tyskland som hadde tapt sin kvalik.

Moustafa forklarte byttet med at det var til beste for sporten. Tyskland har håndballens sterkeste serie i Bundesligaen, og der finnes de største sponsorene. Da ble det naturlig for en strategisk tenkende president å fjerne en nykommer som Australia til fordel for den europeiske nasjonen som passet for hans egen masterplan for håndballen.

Det hjalp ingen ting hvor mye australierne protesterte. Moustafa henviste bare til sine suverene rettigheter som president.

NETTOPP det gjør Norges eventuelle OL-plass usikker. I utgangspunktet skal EM-gull gi Rio-tur sammen med  de tre andre kontinentale mesterne. Der er Argentina og Qatar allerede klare. Brasil som vertskap er også kvalifisert, sammen med verdensmester Frankrike.

Så begynner utfordringene. De tre kvalikkgruppene er ennå ikke satt opp. Vinner ikke Norge EM, møter vi muligens Danmark, Kroatia og Bahrain tidlig i april. Det er vrient nok i seg selv, men altså ikke så vanskelig som å forutse hvilke land Hassan Moustafa til slutt ønsker å ha med til OL.

For i håndballsporten han har makt til å få det akkurat som han vil.