EN VARM VENN: Alexander Dale Oen skjønte forskjellen mellom det  å bare være noe for seg selv og det å bety noe for andre. FOTO: Bjørn Langsem.
EN VARM VENN: Alexander Dale Oen skjønte forskjellen mellom det å bare være noe for seg selv og det å bety noe for andre. FOTO: Bjørn Langsem.Vis mer

Han som gjorde oss så glad

Det er noen mennesker som det alltid er fint å være i nærheten av. Alexander var en av dem.

SELVSAGT ble det lek da Dagblad-fotograf Thomas Rasmus Skaug for noen dager stakk innom Alexander Dale Oen på treningsleiren i Arizona for å lage forhåndsstoff til OL. Det ble en video om det å leke sammen i vannet. For det var jo den idretten Alexander egentlig drev med.

Der gleden i svømming vanligvis graderes i hundredels sekunder, levde Alexander hele idrettslivet sitt med langt rausere målenheter. Det gjorde det lille personlige at han svømte så fort til noe stort og godt som gjaldt så mange andre.

DENNE avgjørende forskjellen i Alexanders liv så jeg for flere år siden da vi i avisa sammen med Svømmeforbundet skulle bruke den nye netteknologien til å lære flest mulige å svømme bedre via Dagbladet.no.

Alt da var Alexander sportens store stjerne, men ingen oppgave var for liten til at han ikke tok i et tak. For det ble Alexander selv som viste leken i vannet på denne videoen også, før han med det gode, varme smilet sitt tålmodig stilte opp for å gi leserne råd.

Svømming ble tidlig sporten hans. Alexander brukte all sin grenseløse nysgjerrighet og all sin uforstålige treningsdisiplin på å lære seg hva som skulle til for å komme fortest mulig fram i vannet.

Ellers gjaldt det ikke å få fram seg selv. Svømmingen var ikke noe han skulle bli rik på; det var bare noe han måtte mestre stadig bedre. Derfor jaktet han ikke egne sponsorer idet de internasjonale medaljene og seirene flommet inn. Han ville bare at han og hele vennegjengen rundt skulle svømme stadig fortere.

MEN ALDRI uten at det samtidig ga glede.

Da den internasjonale svømmesporten var i ferd med å miste seg selv i utstyrshysteriet etter Beijing-OL i 2009, var Alexander en av de få verdensstjernene med stolthet til å si stopp. Han nektet å konkurrere i en sport som helt lot seg kle opp på teknologiens premisser. De nye doble plastdraktene med ekstreme oppdriftsegenskaper som snudde opp ned på det vanlige styrkeforholdet i bassenget, var bare ikke Alexanders greie. De brøt med det enkle i idretten han var så glad i.

Du er en voksen 24-åring som kjemper for slike verdier mot lederne i din egen sport. Det motet gjorde Alexander til en respektert og stor internasjonal stjerne selv før han igjen fikk vinne EM -og VM-titler i utstyr som var ganske likt for alle.

HVOR STOR han var, skjønte kanskje ikke det brede norske idrettspublikummet før Alexander gråtkvalt fortalte hvem han vant VM-gullet for mens terroren rammet hjemlandet sist sommer.

Det var da forskjellen mellom det å vinne litt for seg selv og det å vinne mye for andre, ble så tydelig.

Alexander Dale Oen var visst ikke i tvil om hva han ønsket med svømmingen sin.

Det er derfor det er så mange som er triste nå.