MIDT I MILJØET: Svein Gaute Hølestøl (til høyre) styrte norsk sykkelsport inn i verdenstoppen uten å fortelle sin dophistorie. Her i Aten-OL med Kurt Asle Arvesen, Morten Hegreberg og Anita Valen med kronprins Haakon på besøk i frokostsalen. Foto: Jon Eeg/Scanpix.
MIDT I MILJØET: Svein Gaute Hølestøl (til høyre) styrte norsk sykkelsport inn i verdenstoppen uten å fortelle sin dophistorie. Her i Aten-OL med Kurt Asle Arvesen, Morten Hegreberg og Anita Valen med kronprins Haakon på besøk i frokostsalen. Foto: Jon Eeg/Scanpix.Vis mer

Han sviktet grovest

Svein-Gaute Hølestøl var blant de smarte som skjønte hvor farlig doping er, men valgte likevel feil.

AKKURAT DA du trodde at norsk sykkelsport ikke kunne synke dypere, sank den enda litt til. For om Steffen Kjærgaards mørke historie  var ille, er kameraten Svein-Gaute Hølestøls beretning verst.

I noen timer forleden var Hølestøl liksom dramaets helt. Det var han som syklet sammen med Kjærgaard i danske Chicky World, og som sa nei takk til å starte med dop da kameraten sa ja.

Det hørtes vel og bra ut helt til resten av fortellingen falt på plass. For var det ikke Hølestøl som et par år etter  i sin nye, fine jobb som norsk sportssjef tok ut en gjennomdopet Steffen Kjærgaard  til VM i 2002 og som fulgte opp med å gi sjefsjobben sin i Norsk Cyckleforbund til nettopp Kjærgaard?

Selv i dopsporten sykling skal du lete lenge etter en tristere skriftlærd underlagt Stillhets Lov enn Svein-Gaute Hølestøl.

FOR HØLESTØL tok jo ikke disse valgene i de blodige draktene til doplaget US Postal. Han satt hele tida midt i den ganske så friske norske idrettstradisjonen. Det var den som kanskje hjalp ham til å si nei til bloddoping da han ble fristet i utlandet, men som altså ikke holdt til noe annet enn en simpel fornektelse så fort Steffen Kjærgaards misforstått lojale kamerat var ferdig med sin egen aktive karriere.

- Det groveste jeg gjorde var å ta Kjærgaard ut til VM, sa Svein-Gaute Hølestøl selv til Dagbladet.no i går. Da var han blitt den ærlige, reflekterte eks-syklisten igjen.

For etter å ha fortiet sannheten i ti år, sier Hølestøl som flere av sine gamle dopkamerater plutselig de rette tingene:

- Ja, han har sviktet som leder.

- Jo, han skulle sagt dette før.

- Nei, det er ikke noen grunn til å tro at etterfølger Kjærgaard dro med seg dopfortiden sin inn i jobben som sportssjef.

Alt er så greit å si nå som enda en syklist er presset til å snakke, men her er det ikke alle ordene som forteller historien. Det er årene med stillhet.

DET ER FOLK som Svein-Gaute Hølestøl som systematisk har ødelagt sykkelsporten. De som var ressurssterke nok til droppe sprøytene og unngå den greie doktoren Georges Mouton i Liege, men som likevel bevisst har valgt å la personlige bånd binde taleevnen.

For ikke vær i tvil; alle disse fornuftige innrømmelsene til tross:

•• Hølestøl hadde aldri fortalt oss noe hvis ikke Armstrong-rapporten hadde presset sannheten fram.

Sånn har de som skulle vært sykkelsportens beste menn, egentlig vært dens verste fiender.

TAKKE MEG TIL de ærlige dophodene som doktor Paul Vanberg fortalte om på et seminar om dopingens helsemessige bieffekter på Norges Idrettshøyskole i går. Vanberg holder på med en studie om hvordan steroidbruk over mange år ødelegger hjertet, og det er svært relevant forskning i en norsk velstandskultur der stadig flere unge gutter bruker stoff for å fikse på kroppen.

Vanbergs studiegruppe består av kroppsbyggere, og det var ikke vanskelig å finne 40 stykker som gjerne tok jevnlig gratis hjertesjekk i bytte mot å fortelle om det systematiske misbruket sitt. Da var det verre for Ullevaal-doktoren å finne en kontrollgruppe. For i kroppsbyggingen doper jo nesten alle seg.

SÅ ILLE er det ikke i sykling, men der sliter for mange med andre symptomer. De har ikke hatt hjerte til å angi kompisene.

Til slutt har denne fortielsen gitt en hjerteløs idrett som nå holder på å ødelegge alt for alle. Takket være slike tilsynelatende skikkelige folk som Svein-Gaute Hølestøl.