PUTIN BLE VIKTIGST LIKEVEL:  IOC-president Thomas Bach holder lekene sine åpne for juks. Til slutt ble butikken viktigere enn  det å jakte på  Vladimir Putins svindlere. FOTO: AP/Charlie Riedl.
PUTIN BLE VIKTIGST LIKEVEL:  IOC-president Thomas Bach holder lekene sine åpne for juks. Til slutt ble butikken viktigere enn  det å jakte på  Vladimir Putins svindlere. FOTO: AP/Charlie Riedl.Vis mer

Han sviktet under press

IOC-president Thomas Bach sitt påståtte reformstyre reformerte til slutt ingen ting av det viktigste.

DER det har vært god grunn til å heie fram endringene av den olympiske bevegelsen (IOC), er situasjonen nå radikalt forandret. Så alvorlig er de siste dagers olympiske knefall for Vladimir Putin og Russland. For nå er det umulig å se IOC som en forandrende kraft i det aller viktigste; det å ta vare på en renest mulig idrett

Helt siden han overtok som IOC-president har Thomas Bach profilert seg som en skarp verbal kritiker av vanstyret i de ulike internasjonale særforbundene. Ved å legge til side McLaren-rapportens henstilling om et oppgjør med Russlands svindel, har dermed Bach sviktet både seg selv og den nytenkningen han satte i gang med reformprogrammet Agenda 2020:

  • For der de siste års reformer har økt viljen til å arrangere OL, setter dopingsvindelen et spørsmålstegn ved hvorfor vi skal fortsette med olympiske leker.

Det spørsmålstegnet kunne både Bach og IOC ha strøket ved å benytte det graverende materialet fra McLaren-rapporten til å drive et antidoping-arbeid i praksis.

I STEDET gir de siste dagene IOCs kritikere rett. Ved å åpne lekene for nesten alle utøverne fra det statlige russiske svindelsystemet, har det dessverre vist seg at denne bevegelsen fortsatt sitter fast i det gamle verdensbildet om at det eneste som egentlig teller er å holde butikken gående.

Eller restauranten om du vil.

Anders Solheim, sjefen for Antidoping Norge pleier å bruke akkurat det bildet for å forklare hva denne manglende opprydningen av dopsvindelen dreier seg om:

- Tenk IOC-sjefen som en restauranteier med et bredt tilbud. Enhver restauranteier vil gjerne at kjøkkenet hans er renest mulig for å få fornøyde gjester. Da tar han tak i det som måtte være av rot og søl der, sier Solheim, og tilføyer:

- Men eieren vil først og fremst at restauranten forblir åpen. Derfor vil han aldri stenge kjøkkenet uansett hvor grisete det fortsatt måtte være.

Slik blir det døgnåpen servering av svindelpreparert russisk sport også fra Rio, dandert med de drøyt hundre dopingdømte utøverne fra en rekke andre land.

NÅR ellers svært sindige Solheim er riktig sinna, minner han om at denne alt for mektige restauranteieren i OL 2016 også delvis styrer det mattilsynet som kunne gjort noe med kjøkkenet hans. IOC har halvparten av styremedlemmene i WADA, og betaler mye av kontrollen som gjøres rundt omkring i de ulike idrettene.

Akkurat som antidopingsjefer i hele den vestlige verden raser Anders Solheim over IOC sin feighet som gjør at det landet som akkurat er avslørt som idrettens skurkenasjon nummer en, likevel får konkurrere i OL med minst 271 utøvere.

Og alle disse troverdige dopingjegerne raser med rette. For dette er først og fremst et svik mot de rene idrettsutøverne, og ikke en «menneskerett» for den enkelte rene russer som IOC frekt smykker avgjørelsen sin med.

MED russisk svindelsport overrepresentert i Brasil, er disse sommerlekenes troverdighet allerede tapt. Det finnes større fall enn det. Opprydningen etter tidligere OL viser at dopjukset både er globalt og omfattende. Det triste denne gangen er at IOC svikter mens mulighetene til å rydde opp tilsynelatende er større enn på lenge.

De tekniske framskrittene i antidopingarbeidet har på få år gitt dopingjegerne klart bedre medisinsk verktøy til å stoppe individuelt juks. Resten av avsløringene er hjulpet fram av modige varslere, dyktige journalister og et internasjonale antidopingbyrå (WADA) som har begynt å sette opp ekspertteam som rapporterer svindel direkte til der slikt juks kan bli tatt tak i.

Altså ikke til restauranteieren Bach og hans IOC.

HAR denne skandalen likevel vært så avslørende at den over tid vil hjelpe fram et mer uavhengig kontrollapparat? Nja, IOC vil aldri rydde opp mer enn det som er nødvendig for å blidgjøre vestlige sponsorer og TV-selskap. Det samme gjelder enda mer de enkelte internasjonale særforbundene. Da spørs det hvem som vil bidra med pengene for å gjøre WADA eller andre nye, mer uavhengige kontrollbyråer økonomisk sterke nok

Den siste uka ble viljen til å rydde opp for svak. I en sommeridrett som sviktet, står bare friidrett, vektløfting og roing igjen som eksempler på at det er mulig å stå opp for en renere idrett.

Og her har vi i norsk idrett foreløpig ingen ting å vise til.

For i dette skandaløse uttaket til Rio-OL sviktet jo også vi.