NY HVERDAG: Først skal de feire jul hjemme i Oslo. Så starter Martin Johnsrud Sundby og samboer Marieke Heggeland nedtellinga mot å bli foreldre for første gang. Foto: Lars Eivind Bones
NY HVERDAG: Først skal de feire jul hjemme i Oslo. Så starter Martin Johnsrud Sundby og samboer Marieke Heggeland nedtellinga mot å bli foreldre for første gang. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Han var en helt annen person, en som var redd

Martin Johnsrud Sundby vet bedre enn de fleste hva Marit Bjørgen går igjennom.

(Dagbladet): Marit Bjørgen (32) ble i går innlagt på St. Olavs hospital med hjerterytmeforstyrrelser. I dag ble hun skrevet ut igjen, men langrensdronninga er fortsatt til utredning og får ikke gå Tour de Ski.

Martin Johnsrud Sundby vet bedre enn de fleste hva hjerterytmeforstyrrelse innebærer. 19. september i 2011 var han på treningstur i Nordmarka. Plutselig løper hjertet løpsk. Han kommer seg til Tryvannsstua. Derfra går turen luftveien til Rikshospitalet. Etter to døgn som pasient, får mannen med gull og bronse fra VM i Holmenkollen tidligere på året vite at det dreier seg om «ufarlige hjerterytmeforstyrrelser».

15 måneder senere sitter Dagbladet sammen med Sundby og hans gravide samboer Marieke Heggeland (27) hjemme hos paret i Gaustaveien i Oslo. Mye er skjedd siden hans mest skremmende opplevelse til nå. Etter at han vant verdenscupåpninga i Gällivare i november, er 28-åringen fra Røa et av Norges sterkeste gullkort i ski-VM i Val di Fiemme i februar.

Men før den tid skal de altså bli foreldre til en liten gutt. Termin er 31. januar.

Får sove alene - Nå blir det et sterkt fokus på trening i noen uker. Det jeg håper, er at når det kommer en liten krabat til verden som vi skal ta vare på, så blir det mindre fokus på meg selv. Man blir ganske selvsentrert av å drive med idrett. Å kunne flytte fokuset over på et annet menneske, tror jeg vil lette ganske mye press fra skuldrene mine. Langrenn er jobben min, men det hjemme betyr enda mer, sier Martin, tilbakelent i godstolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marieke er forberedt på at hun må ta en enda større del av ansvaret enn mødre flest de første ukene. For eksempel er avtalen at Martin kan flytte inn på eget rom hvis det blir dårlig med nattesøvn.

- Til etter VM blir det slik. Så får vi dele mer på det etter hvert. Dette skal vi klare, og vi skal tilpasse det så godt vi klarer, sier den nyutdannede fysioterapeuten.

Familieråd i 2015 - «Fotballenke» er blitt et begrep. Hvordan er det å være «langrennsenke»?

- Hehe, det er vel som å ha en sjømann! Han reiser mye om høsten og vinteren. Men så er han jo tilsvarende mye hjemme om våren og sommeren. Jeg har egentlig ikke klaget så mye på det. Da hadde det ikke gått, erkjenner Marieke.

Paret er enige om at Martin skal satse minst fram til VM i Falun i 2015. Da blir det et nytt familieråd. Martin er klokkeklar på at det må ligge et enstemmig familievedtak til grunn for videre satsing.

Livet etter idrettskarrieren har han allerede rukket å tenke ganske mye på. Det tvang seg fram etter skrekkopplevelsen i fjor høst. For mens legene trengte to døgn på å avdramatisere, tok det mye mer tid for hovedpersonen.

- En redd kar - Jeg var veldig lenge bekymra for at det var noe alvorlig galt, sier Martin.

- Ja, det tok litt tid før du klarte å gi slipp på det, sier Marieke.

- Da var det godt å ha deg der, selvfølgelig. Jeg var ganske spak en periode. Jeg var skikkelig ute å kjøre en måneds tid. Jeg var drit usikker på hva det var, omfanget av det og alvorlighetsgraden. Da var det godt å ikke ligge der aleine, sier Martin til kjæresten.

- Hvordan var han egentlig, Marieke?

- Han var en helt annen person. En som var redd. Plutselig var han mer avhengig av meg og ville jeg skulle være mer hjemme. Jeg måtte rett og slett prøve å roe ned en litt redd kar. Jeg var med på mye trening, jeg kom i god form.

Mental trener - Hvordan så du for deg livet uten langrenn, Martin?

- Jeg vurderte å gå samme vei som henne, altså fysioterapi. Men underveis i yrket mitt har jeg også falt veldig for den mentale prosessen. Så å jobbe som mental trener er noe som frister. Det står nok mellom de to veiene etter karrieren.

Begge foreldrene er psykologer. Seks-sju år med psykologistudier er likevel ikke det Martin tenker på.

- Jeg håper at de erfaringene jeg har er et godt utgangspunkt. I tillegg må jeg selvfølgelig bygge på med noe, men noe fullt psykologistudium blir det neppe, konstaterer han.

Før den tid, skal han uansett sanke med seg mer edelt metall fra skiløypa. Helst allerede i Val di Fiemme til vinteren.

- Drømmen er å ta gull. Målet er å kjempe om medalje på alle øvelser jeg deltar i. At jeg vant i Gällivare viser at det er realisme både i målene og drømmene. Det gir meg selvsagt mer selvtillit, fastslår Martin Johnsrud Sundby.