VAKKER SEIER: Sjur Røthe er tilbake på topp etter år med skader -og sykdomsavbrekk. Det var mange som unnet ham seieren på 15 km fri under åpningsrennet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VAKKER SEIER: Sjur Røthe er tilbake på topp etter år med skader -og sykdomsavbrekk. Det var mange som unnet ham seieren på 15 km fri under åpningsrennet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Sjur Røthe seier åpningsrennet 2018

Han vil ikke snakke om sykdommen. Det er vi nødt til å gjøre

Denne gangen var det en usedvanlig flott idrettsutøver som vant.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Det var ikke så mange som var bortom Sjur Røthe da den norske langrennssesongen ble innledet med pressekonferanse på tradisjonelt vis sist uke. Da fikk han sitte ganske alene mens et stort pressekorps surret rundt sportens mange kjente og kjære navn.

De siste tiåret har skiheltene våre vokst seg så store at de skygger for de fleste andre norske idrettsstjernene. Underveis er langrennsløperne også blitt så mange at noen av dem forsvinner i den interne konkurransen om oppmerksomhet. Stille, trivelige Sjur er en som lett blir borte , selv om han vant alt med sine to NM-gull på 10 og 50km da hele eliten sist gang var samlet i april. Utenfor løypa gjør han sjelden så mye av seg.

Som i all annen mediestyrt toppunderholdning kommer heller ikke denne langrennsboomen uten noen utfordringer. Hva er mest tull i all omtalen av sporten, og hva er det egentlig verdt å ta med seg?

Om du kan velge fritt fra den siste gruppen, er valget ganske enkelt.

Få med deg fortellingen om Sjur Røthe.

I EN nasjonalidrett som nå jobber bevisst for å stoppe den usunne dyrkingen av barnestjerner, hører han definitivt hjemme blant de viktigste utøverne. Spinkle Sjur var i flere år ikke spesielt god til å gå på ski. Først midt i tenårene kom resultatene av den riktig teknisk skoleringen som de lokale klubbtrenerne hadde gitt ham. Derfra skjedde utviklingen fort.

Den gangen publiserte Bergensavisen noen nydelige bilder av 17 år gamle Sjur fra Vossevangen som terpet effektiv fristil i løypene oppe i Bulken sammen med NM-legenden Kristen Skjeldal. Han var Sjurs forbilde. Opp gjennom årene har det vært fort å forveksle de to både i og utenfor sporet. Dette skiparet har kommet med det samme lette draget over snøen, og med det samme smittende smilet.

Det er to løpere det har vært lett å bli glad i.

MEN midt i dette lyset, har Sjur egentlig slitt. Etter debuten i verdenscupen helt tilbake i 2009, har skikarrieren alt for ofte vært avbrutt av sykdom, skader og smerter.

Sist vinter var det verre enn noen gang mens han ventet på en diagnose av en sykdom som det kanskje var mulig å få behandlet. Da den kom, var den egentlig en samlingsbetegnelse på revmatisme (spondyloartritt) og ulik betennelse i ledd.

De som har vært i eller nær denne pasientgruppa, vet hvor smertefullt disse plagene kan være. Mens resten av skistjernene imponerte for Norge i OL i Pyeongchang, fulgte Sjur rennene på TV fra stuegulvet, mens han prøvde å tøye ut for å dempe smertene fra ryggen. Hans egen treningsdag gikk med til besøk hos fysioteraputen eller svømming i varmt vann. Om nettene tvang smerten ham ofte til å stå opp for å løse opp kroppen.

ETTER hvert ble han psykisk ganske kjørt av all motgangen. Likevel sjokkerte Sjur skikameratene som noen dager seinere kom hjem fra OL, med å presse seg inn til en 4.plass i et spurtoppgjør på 5-mila i Holmenkollen bare slått av sluggerne Dario Cologna, Martin Johnsrud Sundby og Maxim Vylegzhanin . Da hadde vossingen ikke klart å trene vanlig på flere måneder.

Så snudde riktig medisinering sykdomsbildet. Fra det løpet sjokkløpet i Kollen i mars er det blitt mulig for 30-åringen både å trene og konkurrere uten smerter, selv om revmatismen er kronisk.

DET var vel derfor Sjur Røthe ikke ville si så mye om sykdommen etter seieren på 15 km fri i denne sesongstarten på Beitostølen:

- Jeg prøver å ikke prate om det. Det er min måte for å holde tankene unna, forklarte han etter å ha gått fra de andre landslagsløperne i den løse, svært krevende løypa .

Det er en forståelig tilnærming for en proff yrkesutøver som fortsatt i flere år skal gjøre jobben sin selv om kroppen tydelig viser at akkurat det har sin pris.

VI andre er nødt til å snakke om det. For denne fortellingen om hvordan Sjur i årevis har trosset smertene, er jo egentlig den fineste historien om det å bruke idrettsleken til å mestre hverdagen.

Det er en beretning som ikke lar seg formidle gjennom plasseringene på resultatlistene. Som ikke er så grunn at den påtar seg å skille storhet ut fra avstand i noen tiendedels sekund, men som favner mye bredere. Fordi den er om livet selv.

Og der har Sjur Røthe vunnet lenge før han denne novembersøndagen stakk fra konkurrentene i løssnøen på Beitostølen.