MAKTKAMP: Det foregår en tydelig kamp mellom José Mourinho og Ed Woodward. Den er meningsløs, skriver Dagbladets kommentator Morten Pedersen. Foto: NTB Scanpix
MAKTKAMP: Det foregår en tydelig kamp mellom José Mourinho og Ed Woodward. Den er meningsløs, skriver Dagbladets kommentator Morten Pedersen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Krise i Manchester United - José Mourinho vs Ed Woodward

Hanekampen på Old Trafford

José Mourinho synes å ville kjempe for jobben i Manchester United. Måten han håndterte Tottenham-tapet på tyder på det.

NÅR JOSÉ MOURINHO klemmer Luke Shaw som om han har scoret seiersmålet, gir Paul Pogba en tilsvarende anerkjennelse for deretter å gå til Old Traffords Stretford End og applaudere de som ennå satt der i sjokk etter 0–3 for Tottenham, sender han et tydelig signal om hva han ønsker for framtida.

José Mourinho viser ikke sin empatiske side fordi han er likeglad med jobben i Manchester United.

Selv om enkelte hevder den ydmyke gesten var en avskjed med fansen, er min oppfatning at han ønsker å fighte for den.

THE SPECIAL ONE, ikke lenger så veldig spesiell ifølge Tottenham-fansens hånlige sanger, har stort sett kranglet med alt og alle, og vært sur og grinete i hele sommer. Det har ødelagt mye for Manchester Uniteds inngang til sesongen. 3–2 tapet for Brighton i serierunde to, toppet av Paul Pogbas innrømmelse av at spillernes innstilling til kampen hadde vært for dårlig, også hans egen, gjorde vondt verre og tok situasjonen fra meget vanskelig til kritisk.

SESONG 3 #03: Vi slaktet en spiller i første episode og har derfor en innrømmelse å komme med. Vi ser nøyere på to spennende spillere med gode underliggende tall, og på statistikken som viser hvorfor Mohamed Salah snart eksploderer i form av poeng. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

MOT TOTTENHAM GJORDE José Mourinho det han kan best. Han stokket om på laget, byttet ut seks mann fra Brighton-fadesen og tok klare og prioriterte taktiske grep. Det virket. Spillerne responderte, Manchester United så ut som et fotballag igjen og til pause var det egentlig bare ett lag på Old Trafford.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjemmelaget.

SJU MINUTTER UT i andre omgang ledet Tottenham 2–0. Midtstopper Phil Jones hadde ikke bare tapt en mann mot mann duell mot Harry Kane i lufta (0-1), han var blitt knust. Deretter presterte vikarierende midtstopper Ander Herrera å gå seg bort i egen forsvarslinja, ligge seks meter dypt og dermed oppheve offsiden som ga Tottenham det store rommet til 0–2.

Og før Chris Smalling rotet det til som tredje midtstopper i forkant av 0–3 hadde innhopperen for Herrera, Victor Lindelöf, gjort alt han kunne får å hjelpe Tottenham til enda flere scoringer.

Manchester United brukte fire midtstoppere mot Tottenham.

Alle feilet.

NÅR JOSÉ MOURINHO snakker om Uniteds defensive problemer, hvilket han gjorde da han sa at «markedet er stengt til 1. januar» etter Tottenham-kampen, oser han selvfølgelig av «hva var det jeg sa?» Det er hans måte å rettferdiggjøre problemene på. Det var jo ikke sånn at han bare spurte pent om å få kjøpt en midtstopper eller to i sommerens overgangsvindu.

Han ba på sine knær og viste tydelig misnøye med klubbens pengepolitikk og vilje til framtidige investeringer.

PÅ TRIBUNEN SITTER steinansiktet Ed Woodward, Manchester Uniteds styreformann, med en mine som forteller at «det skulle du tenkt på før». Eller «fiks det», om du vil, «det er dine spillere, ikke mine». Det er jo ikke akkurat Woodwards feil at Jose Mourinhos første United-signering i juni 2016, den ivorianske midtstopperen Eric Bailly, virker like dårlig som midtstopperen han hentet sommeren 2017, svensken Victor Lindelöf.

MOURINHOS UTGANGSPUNKT, SOM for de fleste managere på dette nivået, er derfor prøving, feiling, kasting og prøving igjen. Det er jo milliardindustrien fotball vi snakker om, der overganger for rundt 350 millioner kroner – det Manchester United betalte for Bailly og Lindelöf – går rett i høltanna. Men Woodward er ikke der, han er et helt annet sted.

Han vil ha ikke bare ha valuta (på banen) for pengene.

Han vil helst tjene på investeringene.

DET ER DENNE meningsløse fighten som akkurat nå rir Manchester United mer enn den verste Premier League-starten på 25 år – en hanekamp mellom makta i for sporten og han som styrer butikken. Du leser om det der bokstaver skrives om Manchester United. Du ser det på TV. Og måten mandagens kamp ble produsert på, med stadige klipp mellom José Mourinho der nede på sidelinja, og Ed Woodward sittende på nåler i directors box, forteller ikke bare det meste.

Det forteller alt.

Ingen røyk uten ild.

Ei heller på Old Trafford.