Hanne Haugland:- Flaut med all oppmerksomheten

Hanne Haugland (29) skriver ikke treningsrapporter, trener mindre enn toppidrettsutøvere flest og hater uniformer. - VM-gullet gjør det letter å tenke annerledes, sier Hanne.

Da Hanne _ bokstavelig talt _ overlistet konkurrentene i årets høydethriller i Athen _ fikk hun oppfylt en drøm, blankt gull _ og større aksept for alternative treningsmetoder.

- Det var fryktelig upopulært da Håkon (Särnblom) og jeg begynte å trene hverandre, sier Hanne.

Nå er samarbeidet halvert. Ektemann Håkon la opp i sommer.

- En periode kjørte jeg knallhardt med to økter om dagen. Jeg var sliten i to år, sier Hanne

Nå trener hun «bare» én gang per dag, seks dager i uka.

- Jeg gjør nok tingene på en merkelig måte, men jeg hadde ikke orket å drive idrett hvis jeg ikke fikk styre mitt eget opplegg. Heldigvis har vi rimelig frie tøyler i høydegruppa, sier Hanne.

Firkanta shorts

Men enkelte bestemmelser kommer hun ikke unna.

- Jeg burde kanskje ikke si det, men jeg hater uniformene vi må ha på oss under store mesterskap.

Og det forundret oss ikke. På andre siden av kafébordet sitter en langbeint verdensmester, elegant antrukket i svart.

- Jeg er ikke glad i uniformering og «må-ting» i seg sjøl. Dessuten vil jeg helst slippe å gå med svære t-skjorter og firkanta fotball-shorts fullklistret av reklame utenfor idrettsbanen. Det hender jeg tar på meg sommerkjole i smug, smiler Hanne.

- Jeg håper jeg ikke virker jålete, for det er jeg ikke, understreker hun.

Personlig

Hanne er tredjegenerasjon idrettsutøver i Haugland-familien. Bestefar Eugen og pappa Terje hoppet både langt og høyt før henne.

- Vi snakker lite idrett hjemme. Faktisk er det litt tabubelagt, sier Hanne og forklarer:

- Pappa trente meg i 15-16 års alderen. Det var vanskelig å skille rollene far/trener. Jeg tok alt han sa veldig personlig. I ettertid har foreldrene mine holdt litt avstand fra idrettskarrieren min, sier Hanne.

Men det var pappa Haugland som la grunnlaget.

- Jeg var ikke særlig god i begynnelsen. - Løp som ei ku uten kontroll over armer og bein. Likevel må pappa ha sett talentet godt skjult bak de sleivete bevegelsene. Han klarte i hvert fall og gi meg troen på meg sjøl. Fra jeg var ti år har jeg oppriktig trodd at verdenstoppen var et realistisk mål, sier Hanne.

- I tillegg lærte han meg å tape _ for det var jo det jeg gjorde på den tida, sier hun.

Handikap

Da Hanne Haugland kvalifiserte seg som kandidat til Folkets Idrettspris stod hun alene foran 50ø000 tilskuere _ med all verdens TV-kameraer rettet mot seg.

- Jeg blir ikke nervøs av oppmerksomheten, bare spent. Heldigvis føler jeg meg fri fra ytre press, sier Hanne.

...vel og merke så lenge hun befinner seg på idrettsbanen.

- Jeg har mye større selvtillit som høydehopper enn ellers i livet. For eksempel er jeg veldig redd for å snakke i store forsamlinger. Det er faktisk et handikap for meg, sier Hanne.

Men:

- Jeg vil ikke rømme fra vanskelige situasjoner. Det er jo voldsomt gøy etter på _ når jeg har gjort noe jeg gruer meg forferdelig til, sier hun.

Dagbladet får også møte den sjenerte utgaven av Hanne.

- Jeg nekter å bli tatt bilde av på café med masse gjester rundt. For det første er det veldig flaut når all oppmerksomheten blir rettet mot meg. I tillegg synes jeg at folk som går ut for å hygge seg skal slippe å bli forstyrret av sånt, sier hun.

Urban fisker

Hun vet nemlig mye om det å hygge seg på kafé.

- Jeg går ofte ut med vennene mine. Med 200 reisedøgn i året er det viktig å koble av når man har fri - og ikke minst holde kontakten med folk.

Det siste går av seg sjøl.

- Jeg får abstinenser hvis det går for lang tid mellom venninne-møtene, sier hun.

Som alle kan høre kommer Hanne Haugland fra Vestlandet, nærmere bestemt Haugesund. Kanskje er det ti år i hovedstaden som gjør at hun virker så urban der hun nyter sin croissant, cafe au lait og forteller om shoppingraid i London og Paris.

- Jeg trives godt i byen, men jeg elsker kontraster og liker fjellet vel så godt _ helst i hytte uten strøm og vann. Da hogger jeg ved og fisker, sier hun.

Det nærmer seg treningstid og Hanne Haugland er rastløs.

- Jeg skal hoppe for første gang på nesten tre måneder. Jeg gleder meg veldig.

Siden midten av september har treninga gått med til styrke og teknikk.

- Jeg har vedda med Håkon. Han tror ikke jeg greier 190 cm nå, men det tror jeg, sier hun.