- Har aldri trent tøffere

NANNESTAD (Dagbladet): I vinter kom Bjørn Dæhlie for første gang hjem fra et ski-mesterskap uten gull i bagen. Er det opp til ham sjøl, skal ikke det gjenta seg.

VM-nedturen har gitt Bjørn motivasjon som en 18-åring. Han trener så settertispa Tiri har store problemer med å henge på. - Jeg har nok aldri trent så intenst, sier Bjørn til Dagbladet.

VM-bommen er grundig forklart tidligere. Kortversjonen er at Bjørn var sjuk i forkant og at han ikke klarte å hente seg inn igjen til mesterskapet.

Men ikke så gæli at det ikke er godt for noe:

- Jeg lærte mye av Ramsau-VM. Ikke minst hvordan jeg skal forberede meg og viktigheten av å lytte til de signalene kroppen gir.

- Jeg gjør ikke den samme feilen igjen, sier Bjørn.

Super-motivert

Bjørn er akkurat like busy som før. Et foredrag i Stryn den ene dagen, en prisutdeling i New York den neste, et sponsor-oppdrag i Trysil den tredje og en «Gutta på tur»-tur til Afrika den fjerde.

Poenget er at han ikke reiser noe verdens sted uten at det på forhånd er satt av rikelig med tid til trening.

- Nei, jeg er nøye på det. I New York i forrige uke fikk jeg tak i en lokalkjent kar på rollerblades. Han guida meg gjennom Central Park. Det ble en skikkelig fin løpetur.

- Hva med lange flyreiser. Må du ut i midtgangen og kjøre et par hundre push-ups?

- Fullt så gæli er det ikke.

Men galt nok for folk flest. Bjørns løpeturer i skogen hjemme i Nannestad ville vært rene torturen for meningmann.

Turkamerat Tiri, Bjørns gordonsetter-tispe, er mør nok etter et par timer i Dæhlie-tempo.

- Hun klarer seg. Det er verre med sønnen hennes, valpen Trym, som jeg har i pensjon for tida. Han er ikke så godt trent, og sliter litt, sier Bjørn.

Vil ta Brå-rekorden

Bjørn prioriterer løping. Rulleskia får stort sett stå i fred.

- Skogen om våren er noe helt spesielt. Frodig og full av liv. Løpeturene gir meg mye mer enn bare det fysiske. Jeg får virkelig oppleve flott natur. Det blir noe annet å dra seg rundt på landeveien, sier Bjørn.

Han er i så bra løpsform nå at konkurransemannen i ham selvsagt har våknet.

- Jeg lurer litt på å prøve meg på Oddvar Brås 10000-metertid. Oddvar hevder å ha løpt på 29.50 en eller annen gang. Sjøl har jeg «bare» 30.31.

- Vurderer du å stille opp i en konkurranse?

- Tja, er det en som passer her i nærheten så, hvorfor ikke?

Bjørn løp nylig en halvmaraton på 1.13.

- Jeg løp ikke, jeg jogget. Det var en fin tur, men ei dårlig tid, sier han.

Salt Lake City

Det meste Bjørn gjør om dagen, skal resultere i noe stort i Salt Lake City om to og et halvt år.

- Det er det som er målet, ja. Skal jeg gjøre det bra der borte, nytter det ikke å sluntre unna nå, sier Bjørn.

«Sluntre unna» er det siste du ville kalt det programmet Bjørn kjører for tida.

- Det er ikke så ille nå. Snart begynner jeg med to økter om dagen, sier Bjørn.

- Er du ikke redd for slitasjeskader?

- Nei, det tenker jeg knapt på. Visst begynner jeg å dra på åra, men jeg er nøye med å trene variert og å spe på med styrke. Heldigvis har jeg vært forskånet fra skader i hele karrieren - bank i bordet. Og det er ikke sikkert det bare har vært flaks, sier Bjørn.

Mentaltrening

Når Bjørn virkelig kjører seg i knedjupe myrer langt inne i skogen, foregår det olympiske skirenn inne i hodet hans.

  • Han spurter for livet mot Silvio Fauner.
  • Han prøver febrilsk å dra fra Michail Botvinov oppover ei seig mote.
  • Han tar ut de siste kreftene på å stake fra Thomas Alsgaard på ei flate.

- Det blir bare sånn at jeg går innbilte konkurranser når jeg trener hardt og aleine. Sånn har det vært lenge. Kanskje er det bra mentaltrening for meg.

- Disse tenkte duellene inne i hodet ditt, hender det noen gang at du taper dem?

- Nei. Av en eller annen grunn vinner jeg alltid.