- Har kommet lenger enn jeg trodde var mulig

Da Roy Johansen ble landslagssjef i 2001 var Norge i hockeyens steinalder. Neste år kan laget miste suksesstreneren.

SJEFEN SJØL: Roy Johansen har vært norsk landslagssjef siden 2001, og har tatt laget til høyder ingen trodde var mulig. I år kjemper laget om sin tredje kvartfinale på rad. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
SJEFEN SJØL: Roy Johansen har vært norsk landslagssjef siden 2001, og har tatt laget til høyder ingen trodde var mulig. I år kjemper laget om sin tredje kvartfinale på rad. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

STOCKHOLM (Dagbladet): - Den norske anleggssituasjonen når det gjelder hockey er en hån. Det er en hån mot alle foreldre og frivillige å tilby det antallet ishaller og den kvaliteten som er. Hygieneforholdene hadde ikke blitt akseptert noe annet sted i samfunnet.

Ordene tilhører landslagssjef i ishockey, Roy Johansen. Skal du få ham engasjert, er det bare å spørre om kvaliteten på ishallene i Norge, og spesielt Oslo.

53-åringen har vært landslagssjef siden 2001, og har tilbrakt så å si hele livet i den norske hockeyfamilien.

Endret kulturen I disse dager kjemper Norge om sin tredje VM-kvartfinale på rad, og den fjerde totalt. Alle har kommet under Johansens ledelse.

Lørdag kveld venter Hviterussland, en tøff motstander, men Norge må finne seg i å være favoritt selv om kaptein Ole-Kristian Tollefsen er utestengt.

- De har endret stil siden de røk i OL-kvalifiseringen, og er mer disiplinerte nå. De slipper inn lite mål, ofrer seg, og det er et helt nytt hviterussisk lag. Mange spiller i KHL, og det er et lag som har gjort det bra i VM så langt. De har lagt fra seg divataktene, og er nå hardtarbeidene. De har også en god keeper, sier Johansen.

Da Johansen tok over landslaget for tolv år siden, hadde de nettopp rykket ned til B-VM. Det hadde bare gått ett år siden Leif Boorks menn slo selveste Canada i VM, men jo-jo-nasjonen Norge klarte ikke å bygge videre på bragden.

- Den største utfordringen da jeg tok over var disiplinen i spillet. I det å spille uten puck og vite hva man skulle gjøre defensivt. Også samhandling, det at spillerne kunne utføre defensive oppgaver sammen. Det tok lang tid, det var ingen kultur eller rutiner for det på landslaget i det hele tatt.

Skjev fordeling At laget nå har vært i kvartfinaler og tatt skalpen på storheter som Tsjekkia og Sverige, er nesten fjernt å tenke på. Johansen sier laget har kommet mye lenger enn han trodde var mulig.

- Ja, definitivt. Det er ingen ting i norsk hockey som tilsier at landslaget skal være ranket mellom åtte og ti i verden. Der er det en skjev fordeling på vekta, sier han.

Men tilbake til forholdene i norske ishallene. Mange av dem ser helt like ut som da Johansen spilte i Vålerenga, Sparta eller Djerv. Johansen startet som toppspiller i 1976, og spilte sin siste kamp for VIF i 1994.

- Nå er de jo mye mer nedslitt. Da jeg kom til Vålerenga som 15-16-åring var Jordal mye finere. Men det er ikke bare ishaller i Oslo som forfaller. Det er hele byens idrettsanlegg, om det så er turstier eller lysløyper. Det er et forfall som jeg med undring ser på at byens borgere aksepterer, sier han.

Å ta i mot andre landslag til kamp på Jordal, er en flau affære.

- Det er lag som brekker seg når de kommer dit. Det er ikke noe hyggelig, og de kommer ikke tilbake. Vi kan ikke spille landskamper på Jordan lenger, det er over. Jeg er dypt skuffet over Oslo kommune, og måten de behandler idretten på.

Hjemme i hagen på Manglerud har Johansen en egen liten hockeybane.

- Det var jo en gimmick for å vise den håpløse anleggssituasjonen i Oslo. Man kan ta på skøyter og skyte og drible litt. Den er helårs, og krever litt vedlikehold, men det er en fin sak, sier han.

Multitalent Det var aldri gitt at det skulle bli ishockey for Roy Johansen, som var et multitalent som ung. Han debuterte på Vålerengas A-lag i hockey som 16-åring, og året etter tok han steget opp på klubbens A-lag i fotball.

- Der var litt tilfeldig at det ble hockey. Jeg hadde det nok like moro med fotballen. Vi hadde et fantastisk miljø. Jeg spilte både i Lyn og Vålerenga, men det var gøy å være på A-laget til Vålerenga i hockey også. Det var enklere konkurranse i hockey. Etter hvert måtte jeg kutte ut fotballen og satse 100 prosent på hockey. Vi hadde også en veldig fin gjeng med Totto Eikland, Arne Bilkvam, Jon Magne Karlstad og mange andre.

Sammen vant de flere NM-gull i hockey. Johansen vant seks med VIF og ett med Sparta. Han la opp på toppnivå etter å ha spilt OL på Lillehammer.

Etter å ha startet trenerkarrieren i Lørenskog, tok Roy over Vålerenga i 1997. Fire år og tre NM-gull seinere var han førstevalget til forbundet da Leif Boork sluttet etter nedrykket til B-pulja.

De 12 åra under Roy har gått fort, og allerede om ett år kan det være slutt. Da går kontrakten ut. Han har ikke tenkt på hva han skal gjøre den dagen han slutter, og bedyrer at han ikke vet om kontrakten forlenges.

- Jeg er ikke så veldig opptatt av hva jeg skal gjøre etter jobben som landslagssjef. Jeg skal gjøre maksimalt ut av den jobben jeg har nå, og jeg skal vite at jeg hvert fall har gjort min del av jobben. Så tar jeg det som det kommer. Jeg tenker ikke på hva som skal skje etter neste VM. Det er lenge til, sier suksesstreneren.