DET har vært historiske prestasjoner på Lugnet skistadion i Falun før; bare spør Petter Northug og de par millionene norske TV-seere som fulgte ham gjennom februardagene der for fem år siden. Men nå kom det noe like stort igjen:
- 23 år gamle Aleksandr Bolsjunov er noe av det sterkeste som denne sporten har sett.
I vinter har han vunnet det meste på distanse. Dagens 15 km var den fjerde seieren på rad. Den kom i løse, teknisk krevende forhold som i utganspunktet slett ikke passet kraftblokken Bolsjunov. Likevel var det russeren som til slutt sprengte feltet med de seigeste utholdenhetsgutta og ganske uanstrengt spurtslo Sjur Røthe.
Denne oppvisningen var like forbløffende som den voldsomme klatringen opp Monsterbakken under Tour de Ski for en måned siden, der Aleksandr som veier godt over 80 kilo nesten like lett holdt følge med nettopp Røthe og de andre fjellgeitene opp bratthenget.
Og da kommer jo spørsmålet:.
- Er Aleksandr Bolsjunov bare enda et russisk langrennsmonster?
Den mørke sannheten om Bolsjunov
DET er nitrist å komme med et slikt spørsmål rett etter et maksimalt flott langrenn der ikke bare tida viste at den sterkeste vant.
For dette var mye mer enn en spurtseier. Det var Bolsjunov som dro opp det høye tempoet fra start, det var russeren som underveis hadde krefter til å vinne begge de innlagte spurtene og det var han som hentet inn hvert eneste rykk som de norske kapasitetsløperne prøvde på.
Til slutt var det selvsagt Bolsjunov som rykket, og sprengte tetgruppa slik at bare Røthe klarte å holde ryggen hans før spurten. Stort mer overbevisende går det ikke an å vise at du er verdens beste skiløper i en fellesstart i en så lett løype.
Likevel; spørsmålet kan ikke bli annerledes til en ung løper som kommer fra et system som venter på sin internasjonal dom for årlang svindel.
Han gikk rett i fella
ETTER to topprenn i Falun uten motstand fra en skadet Johannes Høsflot Klæbo, ser det ut som Aleksandr Bolsjunov vinner verdenscupen sammenlagt. Det er i seg selv positivt. Sporten trengte et skifte i toppen etter Norges dominanse i fjorårets VM.
Dette er altså ikke snakk om å mistro konkurrenter for å fremme vår egen sak. I den lille langrennssporten er all konkurranse i utgangspunktet god konkurranse. Om den altså virkelig er det.
DET vet vi forhåpentligvis litt mer om i løpet av sommeren. Opprinnelig så det ut som om deler av det russiske laget ville bli utelukket også denne vinteren, i påvente av avgjørelsen i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) om å suspendere alle med en rolle i den russiske statssvindel i Sotsji-OL fra store mesterskap.
Slik gikk det ikke. Den tidvis skjeve hverdagen i internasjonal langrenn humper videre mens sporten venter på CAS-dommen. Der får vi alle sjansen til å lære mer. Rettsforhandlingen i CAS blir sannsynligvis åpne etter at Verdens Antidopingbyrå (WADA) har bedt om det, og russerne selv samtykket.
Russersjokket: Nok et mirakel fra doptreneren
Det er svært positivt. Alle de stengte dørene har i seg selv bidratt til mer mistenksomhet i miljøet.
MEN det har dessverre også russerne gjort ved å holde fast på ledere og trener fra den tida da løperne deres beviselig var dopet. Som 23-åring er Aleksandr Bolsjunov for ung til å ha noe å gjøre med svindelen i Sotsji for seks år siden, men rundt ham i de russiske skimiljøene er det tett mellom de ansvarlige.
Allerede da Aleksandr under sist OL i en gruppe med nye, unge løpere imponerte som reserver for de da utestengte russiske stjernene, ble disse prestasjonene dels overskygget av historiene bak. Det skulle da også bare mangle.
For det er håpløst at den sterke skisjefen Jelena Velbe har benyttet seg av doptreneren Jurij Borodanko for å løfte fram denne nye stjernegenerasjonen. Han burde aldri fått lov til å komme tilbake etter suspensjonen.
Russerne lurte Helleland
Feilen starter der. Altså hos russerne selv.
SÅ er det opp til oss å være ryddige mot den enkelte løper. Det er ingen tvil om at de etter Sotsji-avsløringenene er blitt ekstra overvåket. Det store testprogrammet inn mot OL 2018 viste ikke noe spesielt.
Det gjør heller ikke Aleksandr Bolsjunovs serie av sterke løp. Han er blitt best, men har fått sine naturlige smeller underveis. Da han hentet inn landsmannen Sergej Ustjugov med en sjokkstart på klassisk 15km i Toblach under Tour de Ski, stivnet han i avslutningen. Det var slett ikke noe skimonster som kjempet seg i mål der. Heller ikke noen dager seinere i bakkene i Val di Fiemme på den samme distansen der da Klæbo var den klart kjappeste.
Sånn ligner ikke Bolsjunov på en ferdigpreppet Johan Mühlegg fra den groteske 3.mila under OL 2 002. Med sin vilje og sitt trøkk ligner denne unge russeren på de av skihistoriens mange toppløpere som det er grunn til å tro vant på ærlig vis.
Det er altså ikke Aleksandr Bolsjunov det er noe grunnleggende feil med.
Det er den rå, kyniske russiske toppidretten.
FOTNOTE: På en 15km fellesstart som ble et rent russisk/norsk oppgjør, overbeviste Finn-Hågen Krogh. Med startnummer 64 hadde han et håpløst utgangspunkt i den trange løypa, men klarte likevel å manøvrere seg oppover i løpet av de seks rundene. Bare de stadige rykkene i front, gjorde at den eneste norske løperen med fart til å spurte ned Aleksandr Bolsjunov aldri kom seg helt opp. En flott 7.plass bør uansett gi Krogh muligheten til å gå for Norge i Skitouren neste helg.
