- Har sviktet ildsjelene

SANDEFJORD/OSLO (Dagbladet): Ståle Jan Frøynes er den siste som har jobbet både tett inn mot og i toppen av Friidrettsforbundet gjennom hele oppturen og nedturen på 90-tallet, og som fortsatt gjør det.

Han var barne- og ungdomskonsulent i Norges Friidrettsforbund midt på 80-tallet, trener for Are Nakkim i Moss, daglig leder i SK Vidar, forbundsmanager og stevnekoordinator i NFIF fra 1994 til 1999 og personlig manager for blant andre Geir Moen i glansdagene. Han er fortsatt engasjert som stevnearrangør i Florø. Men har i dag sin viktigste rolle som manager for Marius Bakken.

Jevnt og trutt siden slutten av 80-tallet har Frøynes tråkket pampene i norsk friidrett på tærne med beinhard kritikk. Sjøl mener han at toppene har sparket hardere, og at sparkene har rammet svakere ledd i organisasjonen.

- Det dramatiske frafallet av tilgjengelige ressurspersoner i systemet siden midt på 80-tallet er hovedårsaken til at det har gått galt med norsk friidrett. Dette har skjedd fordi norsk friidrett er en dårlig arbeidsgiver for de ressursene vi har bruk for. Ildsjelene er blitt sviktet, sier han.

Savner Pedersen

I går dro Frønes til Sandefjord for å se kona Monica Grefstad (semifinalist på 100 meter hekk under VM i 1993) spille bedriftsfotballsturnering. Han så ingen grunn til å dra til NM i Sandnes. For det første fordi Marius Bakken ikke deltar. For det andre fordi det blir tynnere og tynnere med kjentfolk.

- Trenere og klubbledere med pågangsmot er vasket ut med badevannet på grunn av for stor belastning over tid, sier han.

Dette mener Frøynes i neste omgang fører til langt dårligere nivå på de nye trenerne og lederne i friidretten.

- Om ikke læremestrene er til stede, må nye påleggskalver begynne fra bånn uansett, sier han.

Sjøl mener han at Trond Pedersens farvel i 1999 var noe av det verste som har skjedd norsk friidrett.

- Det skal ikke mer til enn en god idrettssjef. Da blomstrer apparatet rundt. Men med Trond Pedersen forsvant ryggraden ut av forbundet. Høvdingen ruslet ut døra. Han var den viktigste personen for oppgangen vi fikk. En av hans suksessfaktorer var at han lot de kompetente kreftene komme til. Han var lyttende, men samtidig handlekraftig.

Må spisse

Reint sportslig er Frøynes sterk talsmann for fløyen i norsk friidrett som ønsker kraftig spissing mot få utøvere. Dette mener han gjelder både for elitesatsingen og talentutviklingen.

- Jeg har ikke sansen for bredt anlagt elitesatsing. Man kan ikke følge opp for mange. Da blir de beste for dårlige. Dette kaller vi cellemodellen. Det betyr at prestasjonsgruppa må være svært liten, maks en eller to utøvere.

I arbeidet mot ettervekst, har han samme tankene:

- Vi må sette søkelyset på to-tre litt yngre utøvere. Nå man forlate tanken om å ha bredde i toppen. Det er fullstendig tilfeldig i hvilken grein det kommer opp gode talenter. Klubbene må ha en speiderfunksjon. Det viktige er å se de ekstraordinære talentene når de dukker opp uansett øvelse, og gå inn og satse hardt på disse.

Han drar et eksempel på noe han mener er feil:

- Modellen som Johan Kaggestad kjører på BUL-treningene med over 20 løpere på trening gir kanskje gode lag i Holmenkollstafetten. Men den modellen er sjanseløs i forhold til å få opp topputøvere.

Hva gikk galt med norsk friidrett?

DROPPET NM: I går gratulerte Ståle Jan Frøynes, med datteren Amanda på fanget, kona Monica Grefstad med scoring i en fotballturnering for bedriftslag på Haukerød ved Sandefjord. Han så ingen grunn til å reise for å se friidretts-NM i Sandnes siden Marius Bakken ikke var med.