Hard landing for smågutta

De eneste Kollenhopp lurte denne kvelden var seg selv.

||| NÅR lederen for Kollenhopp i løpet av dagen får et tilbud han ikke kan avslå om å trekke seg, er guttestrekene på Oslo vest over for denne gang. Snart er det ingen som husker at Roar Gaustad, Bjørn Einar Romøren og resten av hoppgjengen prøvde å tagge ned den nye praktbakken kvelden før Anette Sagen skulle være Oslos hedersgjest.

Med Anettes første hopp i Holmenkollen på 106,5 meter ble dette siste grisete mannreviret rundt bakken bare en tåpelig historie. Det er ikke noe igjen av guttas krampetrekning for å få beholde hoppsporten for seg selv, bortsett fra påminnelsen om at noen menn visst trenger en hard landing for å skjønne at de ikke kan sveve rundt i norsk idrett som før.

en eneste vinter har norsk toppidrett kommet seg gjennom to tunge symbolsaker rundt likestilling. Det blir heldigvis mye lettere for hver gang.

Der det tok for lang tid både for sentrale ledere og store deler av hjemmepublikummet å innse at norsk skøytesport ikke kunne leve videre med kjønnstrakasseringen til Peter Mueller, er det få som nå forsvarer Bjørn Einar Romørens hodeløse forsøk på å ødelegge festdagen for Anette Sagen.

Til slutt gjør han det ikke selv engang.

DISSE sakene er vidt forskjellige i form, men dreier seg dypest sett begge to om respekt for jenters rett til å drive idrett på egne premisser.

Da hjelper det på forståelsen at klokskapen er jevnt fordelt mellom kjønnene. Der skøytepresident Vibecke Sørensen før jul tidvis stod alene fordi sentrale gutteledere nølte med å ofre mulige OL-medaljer for en konsekvent verdistyrt idrett, har hoppsjef Clas Brede Bråthen uten å nøle frontet Anette Sagens rettigheter.

Hvem hadde sett for seg en norsk hoppsjef på barrikadene for jentehopping bare få år etter det samme miljøet strittet imot det meste av slik likestilling?

CLAS BREDE BRÅTHENS rakryggede forsvar for hoppsportens verdier er det beste eksempelet på hvor meningsløse disse guttestrekene var. Det er ikke lenger noen ledende gruppe innen sporten som bevisst forsøker å holde jentene unna, ganske enkelt fordi enhver norsk idrettsleder er dømt til å falle på en slik sak.

Å lede moderne norsk toppidrett dreier seg mye om å skjønne resten av samfunnet; forstå hva de som tross alt betaler for moroa  egentlig vil at idretten leverer tilbake.

Akkurat der kommer lederen i Kollenhopp til å få en bratt læringskurve. Dette er en idrettsklubb som har tenkt å finansiere deler av satsingen sin gjennom driftsavtaler med Oslo kommune knyttet til den nye bakken. Men hvordan kan kommunen ha et samarbeid med en leder som bevisst ødelegger byens hoppfest? Skal Kollenhopp få være med videre, må de starte med å finne seg en voksen sjef. Det er det Roar Gausdal snart får beskjed om av Oslo Kommune og Norges Skiforbund.

Og hva skal ski-VM 2011 med en rennleder som ikke skjønner forskjellen på teknisk test og politisk provokasjon? I hele går fortsatte Torgeir Nordby, sjefen for dette Kollen-rennet, å forsvare Romørens prøvehopp tilsynelatende uten evne til å forstå at dette ikke dreide seg om å prøve spor men om å blokkere sporten for jenter.

NESTE steg for hoppledelsen ville naturlig vært å sette Bjørn Einar Romøren ut av landslaget, men en så hard straff blir neppe nødvendig. Til det har Romøren selv plassert seg for langt utenfor.

Nå er det han som må ta stegene tilbake og vise at han virkelig har tatt poenget. For de fleste av oss ønsker en idrett med like muligheter for jenter og gutter. Derfor vil verdensrekordholder Bjørn Einar Romøren uansett hvor langt han svever, heretter alltid hoppe etter Anette Sagen.

Det blir en hard landing for smågutta som trodde de skulle lure alle ved å hoppe først.