MEST GRUNN TIL Å JUBLE: Ronny Deila og Celtic var vinnerne i går, men Åge Hareides uttrykk sier det meste om hvem som er mest fornøyd med 3-2 i Skottland. Foto: Action Images / Reuters / Carl Recine / NTB Scanpix
MEST GRUNN TIL Å JUBLE: Ronny Deila og Celtic var vinnerne i går, men Åge Hareides uttrykk sier det meste om hvem som er mest fornøyd med 3-2 i Skottland. Foto: Action Images / Reuters / Carl Recine / NTB ScanpixVis mer

Hareide tror spillerne hans ble skremt av det elleville lydnivået på Celtic Park

- Vi har noen unggutter.

GLASGOW (Dagbladet): Bildet sier det meste om at Åge Hareide var den som hadde mest grunn til å være fornøyd da Malmö ble slått 3-2 av Ronny Deilas Celtic i Glasgow i går kveld.

Hareides lag har dermed et strålende utgangspunkt før returkampen tirsdag.

Det var det første oppgjøret i den fremste duellen mellom to norske fotballtrenere noensinne. Ronny Deila (39) mot Åge Hareide (61). Norges store trenertalent mot han som har vunnet nesten alt som klubbtrener.

Men playoff-kampen til Champions League i går skulle ikke handle om Hareide, i hvert fall ikke før mot slutten.

Men det ganske så elleville trøkket på Celtic Park.

Det nemlig var som om Åge Hareides utvalgte umiddelbart løp rett inn i en vegg. Av lyd. Som om de aldri var tiltenkt en rolle i kampen.

Scoret umiddelbart Allerede ti minutter før avspark var lydnivået så høylytt at det var på et nivå som forsvant fra Old Trafford og Anfield for noen milliarder kroner siden. Og da dommer Felix Brych blåste i oppgjøret, ble volumet skrudd opp enda et hakk.

Det var som om Ronny Deila, med henda i lomma og antrukket svart grilldress, skulle hatt en fjernkontroll han skrudde opp noen ekstra hakk. Som for å si: «Gutta, lytt, ta det til dere og vinn».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og snaut tre minutter etter kampstart lå kula i nettet bak en sprellende Johan Wiland. Kaptein Scott Brown fant Stefan Johansen, for øvrig i en tier-rolle fra start, rett foran boksen.

Nordmannen dyttet videre langs bakken til Leigh Griffiths, som hadde lurt offsidefella og befant seg midt i Malmö-boksen. Derfra hadde han få problemer med å trille kula i lengste hjørne.

Ble straffet Celtic spilte med 12 mann — hvis vi skal regne de snaut 60 000 på tribunen — som bare én. Det var i hvert fall slik det så ut da Nir Bitton headet inn 2-0 etter et perfekt slått hjørnespark fra Stefan Johansens venstrefot etter ti minutters spill.

Der og da kjentes det som om forestilingen i «Paradis», som Celtic-fansen kaller sin egen hjemmebane, bare skulle fortsette. Men Malmö er ikke noe dårlig fotballag. Og Åge Hareide, døpt Skandinavias Mourinho i skotske aviser før kampen, er ingen dårlig fotballtrener.

Sakte, men sikkert begynte svenskene å jobbe seg inn i kampen. Og på motsatt banehalvdel skjedde det motsatte. Celtic-spillerne kom på at de ikke var udødelige likevel. Plutselig dukket det opp feilpasninger i bakre ledd.

Mot et bedre fotballag hadde Celtic blitt straffet, og det ble de også. Noen små minutter etter pause, sa nemlig Jo Inge Berget (24) fra Hadeland takk for sist.

Bergets revansj Celtic mistet ballen unødvendig, Malmö fikk plass på høyresiden, og derfra ble ballen slått høyt inn i Celtic-boksen. På bakerste stolpe ventet en umarkert Berget, som tok ned ballen og klinket den på volley i Craig Gordons lengste hjørne.

Men i minuttene etter sjokket skjedde det noe. Og med et var plutselig paradiset tilbake. Malmö-back Anton Tinnerholm ble presset til å heade kula rett opp i lufta i egen boks. Leigh Griffiths vant den påfølgende hodeduellen på fem minutters hold, og brukte like gjerne pannebrasken til å styre kula i en bue over Wiland og inn i lengste hjørne.

Og så i det stille begynte det: «Åh, Ronny, Ronny — Ronny, Ronny, Ronny Deila». Og det fortsatte. Flere hang seg på. Bytter ble gjort av både Deila og Hareide.

Malmö virket sluttkjørte, som om de ikke hadde det i seg å finne fram en ny Berget-rakett. Men så var det akkurat det de hadde.

Ble feige Celtic ble feige. Bare meide ballen unna egen boks for å trygge ledelsen. Isteden presset Malmö fram en siste corner, dypt inn i de fem tilleggsminuttene.

Ballen ble slått inn, Celtic fikk ikke klarert. Og så dukket Berget opp. Fra noen få meters hold snudde han seg mens han dro til med høyreslegga. Ballen føk opp i nettaket. Revansjen var komplett: 3-2.

Rett etter blåste dommeren av. Hareide jublet vilt. Berget villere, han hadde oppnådd det han hadde drømt om i ukesvis. «Paradis» var stille. Men i et hjørne stod noen tusen svensker og sang.

De vet godt at Hareides menn bare å vinne 1-0 i returen for å ta seg videre til Champions League. Og Hareides kanskje beste kort for å klare nettopp det, ligger i at kampen ikke skal spilles i «Paradis».

Men i Swedbank Arena.

- Kan ha blitt «shaky» Og nettopp Hareide innrømmet ettet kampen i går at kanskje det vanvittige lydnivået på Celtic Park hadde gjort noe med spillerne hans.

- Det kan ha vært stemningen som gjorde at vi fikk en så dårlig start. Vi har noen unggutter på laget som ikke har spilt i en sånn stemning før. Når du spiller kamp med et sånt lydnivå og du slipper inn mål, så blir du litt «shaky», sier han.

Ronny Deila på sin side, innrømmet etter oppgjøret at han var skuffa etter Malmös seine utlikning.

- Du blir skuffa når du slipper inn mål i siste sekund. De må uansett slå oss i Malmö. Sånn sett er resultatet ok , legger han til.