VIL BLI BEDRE:  Åge Hareide og Malmö kommer til å ta lærdom av av de tøffe CL-kampene, skriver Morten Pedersen.  Foto: NTB Scanpix
VIL BLI BEDRE: Åge Hareide og Malmö kommer til å ta lærdom av av de tøffe CL-kampene, skriver Morten Pedersen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hareides taktiske valg fikk rundjuling før pause. Men det var ikke hans skyld

Morten P kommenterer.

• PSG - MALMÖ - 2-0 (1-0)

PARIS (Dagbladet): Zlatan Ibrahimovich mot Malmö FF vil alltid handle om Zlatan Ibrahimovich. Alle dager. Og hadde Zlatan vært i orden, og med det mener jeg at han hadde hatt den sedvanlige arrogante ballfølelsen og kontrollen han utviste i forkant av 2-0, ville PSG-Malmö handlet om hvordan Zlatan maltrakterte moderklubben.

Slik det ble, fordi han har vært skadet og mangler helt nødvendig spilletid, slapp Malmö unna med skrekken.

NÅR MOTSTANDERENS ANGREP heter Edinson Cavani, Zlatan Ibrahimovic og Angel Di Maria har alle fotballag vanskeligheter med å forsvare seg. Åge Hareides mottrekk var en bakcrekke på fem mann. Men med to sentrale midtbanespillere og Jo Inge Berget inne i banen bak to spisser, hvis oppgave skulle være å holde på det lille Malmö klarte å flytte av baller deres vei, ble det veldig smalt.

Med venstrebacken Yoshimar Yotun i en slags taktisk defensiv transe ble det direkte kritisk.

JEG VET IKKE hva Angel Di Maria forventet av motstand der han holdt krittsterken ute til høyre i PSG-angrepet, men jeg tror ikke han hadde regnet med fri bane. Men det var det han fikk. Allerede fra avspark. For stakkars Yotun var aldri der Di Maria kom, han lot seg konstant lokke ut av forsvarsfemmeren og opp i banen, hvilket betyr at han aldri var der han skulle være.

Aldri.

AT DET BARE var 1-0 til pause var derfor ikke Yotuns fortjeneste. Det var bare flaks. Malmö ble nemlig rundspilt etter alle kunstent regler. Og da Yotun hadde holdt åpent hus en halvtime flyttet Åge Hareide Jo Inge Berget ut til venstre for om mulig å gjøre arbeidsforholdene noe vanskeligere for Angel Di Maria.

Det hjalp ikke veldig.

UTEN AT DET var Jo Inge Bergets skyld. Bare overmaktens. Klasseforskjellen var så massiv at jeg er sikker på at Åge Hareide var fornøyd med å ligge under med bare ett mål til pause. Og da han fikk tenkt seg om og evaluert at fem mann bak ikke gjorde Malmö det spor bedre, stablet han om, tok ut en av de tre midtsopperne (Felipe Carvalho) og satt inn Vladimir Rodic som høyre kant i Malmös vanlige 4-4-2 formasjon.

Ikke bare fordi han ønsket å være tøff i trynet.

Men fordi han i Malmös kaotiske underlegenhet mente å vite at vante omgivelser kunne gjøre laget en tjeneste både defensivt og offensivt.

OG DET GJORDE de. En liten stund. Malmö ble i begynnelsen av andre omgang både bedre og modigere selv om PSG selvfølgelig beholdt kontrollen. Og da er det greit å prøve en røver, ikke minst for læringens skyld.

For det er det dette handler om for Malmö FF.

Videreutdanning for både spillere og klubb.

OG LAGET VIL bli bedre. Det er jeg overbevist om. Selv rundspilt av PSG var det perioder og øyeblikk som forteller at Malmö FF kan slå bra fra seg under trygge omgivelser på hjemmebane. For selv om Åge Hareide ikke har PSGs lagoppstilling eller muligheter til å sette inn Javier Pastore for Zlatan Ibrahimovich og Ezequiel Lavezzi for Angel Di Maria, så har han gode spillere.

Ikke minst de offensive.

MARKUS ROSENBERG VIL alltid være en trussel gitt litt bedre areidsforhold enn i Paris. Jo Inge Berget gjorde seg heller ikke bort på Parc des Prince selv om overmakten var formidabel. Og da Vladimir Rodic kom inn og gjorde laget normalt etter pause viste også han hvorfor Malmö FF er i Champipons League.

Og hvorfor det er klokt å holde døra pen for en sensasjon eller to hjemme på Swedbank Arena