VRIEN SAK: Henrik Kristoffersen har startet en sak som kan få store konsekvenser for all europeisk idrett. FOTO: Lars Eivind Bones/Dagbladet
VRIEN SAK: Henrik Kristoffersen har startet en sak som kan få store konsekvenser for all europeisk idrett. FOTO: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Henrik Kristoffersen rettssak mot Norges Skiforbund

Heldigvis ingen avgjørende støtte til Henrik fra EFTA-domstolen

Denne avgjørelsen var viktig for all europeisk idrett.

HENRIK KRISTOFFERSEN får ingen avgjørende hjelp av EFTA-domstolen i forsøket på å sikre seg private sponsoravtaler på landslaget. I dag sa Domstolen at dette var et juridisk spørsmål som burde avklares i norsk domstol, og ga norsk idrett rett til å ha et sponsormonopol hvis det er godt nok begrunnet ut fra allmenne hensyn.

Det betyr at Oslo Tingrett er fri til å avvise Kristoffersens krav dersom norsk rett kommer fram til at Skiforbundets markedsrettigheter ikke er en restriksjon. Altså at Norges Skiforbund gjorde ham urett da stjernealpinisten for over to år siden ble nektet å ha Red Bull som privat sponsor på hjelmen.

Men siden EFTA-domstolen unngår å vurdere markedsmonopolet i seg selv som en restriksjon, er denne avgjørelsen samtidig en viktig prinsipiell seier for all europeisk idrett.

Nå er det rettslige oppgjøret mellom Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund bare en nasjonal sak.

FOR i virkeligheten var det idrettens solidaritetsprinsipp som stod på spill. Det at et særforbund kan sette felles reklameregler som gir sporten mulighet til å innføre et monopol på sponsorinntekter til bruk for alle sportens medlemmer. Idrettens enerett på landslagenes markedsrettigheter er altså viktige ut fra allmenne hensyn

Der Henrik Kristoffersens krav om å få sin private Red Bull-sponsor på hjelmen i utgangspunktet først bare var begrunnet med retten til å få samme betingelser som alpinlegenden Aksel Lund Svindal, har konflikten utviklet seg til et prinsipielt oppgjør:

  • For var egentlig idrettens reklamemonopol på landslagsutstyret lovlig?

Dette grunnleggende spørsmålet har vokst fram gjennom behandlingen av denne tvisten i Oslo Tingrett, og gitt striden stadig større oppmerksomhet.

DA saken stoppet opp i tingretten i mars, ble striden mellom Henrik Kristoffersen og Skiforbundet plutselig langt mer enn en nasjonal sportsfeide. Siden dommeren ba om råd av EFTA-domstolen om Skiforbundets regler brøt med EUs bestemmelser om fri konkurranse slik det er regulert i det såkalte «tjenestedirektivet», fikk denne tvisten stor europeisk betydning:

  • Hadde Henrik Kristoffersen til slutt vunnet fram med kravet om private sponsorrettigheter på det norske landslagsutstyret, kunne det endre forutsetningene for alle markedsrettighetene innen idrett i EU-området.

Det var bakgrunnen for at ikke bare den norske regjeringen underveis har kommet med innlegg til EFTA-domstolen. Også Sverige og Nederland har vært bekymret for at den juridiske avgjørelsen i saken ville ødelegge idrettens muligheter til å ha en sentral finansieringsmodell der de ulike idrettsforbundene beholder markedsrettighetene sine.

DET mest oppsiktsvekkende i denne saken er likevel at Henrik Kristoffersen har krevd en erstatning på 15 millioner kroner fra Norges Skiforbund for tapte sponsormuligheter:

  • I realiteten krever han å få tilbakebetalt penger fra sine egne kamerater på alpinlandslaget.

Der det er lett å forstå at yrkesutøvere innen idrett kan ønske juridisk vurdering av retten til egen inntekt, er dette erstatningskravet svært problematisk. Det rammer jo bare det skimiljøet der Henrik kommer til å jobbe i årevis framover, og vil eventuelt ta ressurser rett fra hans egne lagkamerater.

Om han altså hadde fått medhold når selve rettssaken går videre i Oslo Tingrett til våren.

SLIK virker det heldigvis ikke etter denne uttalelsen fra EFTA-domstolen. Generelt tillegges den type juridiske betenkninger om de norske forpliktelsene gjennom EØS-avtalen avgjørende vekt for domstolene våre. Det betyr at denne beslutningen om at ikke idrettens markedsmonopol i seg selv bryter med EUs tjenestedirektiv ikke bare setter punktum for angrepet på idrettens finansieringsmodell over alt i EU. Den sikrer sannsynligvis også Skiforbundets felles rettigheter. Da faller også erstatningskravet bort.

Så er det opp til Henrik selv å sørge for at at denne prinsipielle striden blir så lite personlig som mulig.