OL-PROSESSEN: Idrettspresident Børre Rognlien på møte i Idrettsstyret på Hamar denne uka. Tema for møtet: Hvorvidt det skal jobbes videre med en søknad om vinter-OL i Oslo. 
Foto: Jo Brenden / Scanpix
OL-PROSESSEN: Idrettspresident Børre Rognlien på møte i Idrettsstyret på Hamar denne uka. Tema for møtet: Hvorvidt det skal jobbes videre med en søknad om vinter-OL i Oslo. Foto: Jo Brenden / ScanpixVis mer

Hele Norges vinter-OL

Bred støtte både nasjonalt og lokalt gjør at det til slutt kan bli en søknad, skriver Esten O. Sæther.

ET KLART STRATEGISK valg om å gjøre vinter-OL 2022 til et nasjonalt anliggende er årsaken til at en nesten enstemmig idrettsbevegelse nå ønsker en norsk søknad. Gjennom å vise den brede nytten av å få vinterlekene til Norge har idrettsledelsen nesten stoppet den splittende lokaliseringsdebatten. Resten av støtten har kommet på grunn av idrettspresidentens egen finansieringsplan som bedre plasserer regningen hos dem som bor nærmest OL-moroa.

Til sammen gir denne strategien et overveldende OL-flertall på Idrettsforbundets ekstraordinære ting tidlig neste måned.

DENNE UKA kom også det første avgjørende tegnet på en samlet politisk OL-vilje i det tenkte kjerneområdet for lekene. Oslo-byrådet innstilling om å gå videre med planleggingen fikk støtte fra Arbeiderparti-opposisjonen i hovedstaden. Samtlige knyttet de politiske lederne idrettens OL-drøm tett sammen med en bred samfunnsmessig utvikling av regionen.

Det er nettopp en slik tverrpolitisk forståelse av vinter-OL som et bra verktøy for generell samfunnsbygging som bestemmer om det til slutt blir en søknad.

DET POENGET har selvsagt en så rutinert politiker som idrettspresident Børre Rognlien forlengst forstått. Det er han som gjennom vinteren har forankret idrettens egen OL-prosess langt bedre enn både suksessen på Lillehammer 1994 og 2018-fiaskoen i Tromsø.

Nå gjenstår bare motstanden fra enkelte idrettsledere og politikere fra Troms som ikke vil erkjenne at det er internasjonale forhold som mest har gjort OL-spørsmålet aktuelt igjen. Da IOC valgte asiatisk vertsby for 2018, ble det plutselig en ekstra mulighet for en norsk søknad til 2022. Resten av prosessen følger bare det flertallssynet på søkerby som norsk idrett lenge har hatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE HAR ROGNLIEN selv forsterket ved å legge fram en ny finansieringsmodell for vinter-OL som bedre skjermer de ikke-olympiske regionene. For 2022 kan det store fellesskapets andel av anleggsinvesteringene bli redusert med 10% mens bruken av idrettens tippepenger sammenlignet med regnestykkene for Lillehammer og Tromsø og går ned fra 22,3 til 11%.

De nye pengene til olympiske anlegg skal da hentes kommunalt og privat. Det gjør fellesutgiftene for den norske idretten mindre og plasserer mer av det økonomiske ansvaret til de regionene som får nytte av etterbruken.

Oslo har foreløpig ikke godtatt denne fordelingen, men responsen fra de andre aktuelle OL-kommunene har vært meget positiv. For med en kommunal eller privat dekning på 22% av investeringene vil OL-arenaene tross alt bli billigere enn vanlige nye idrettsanlegg. Den kommunale andelen for et nytt idrettsanlegg i Oslo er for eksempel i snitt over 30% av totalkostnaden.

DA BLIR igjen spørsmålet om storsamfunnet mener at et vinter-OL både til fest og etterbruk er verdt satsingen. Der framstår innstillingen økende positiv blant de 1,8 millioner innbyggerne i de fem OL-fylkene, men forankringen nasjonalt forblir likevel den viktigste.

Bare som hele Norges vinter-OL har dette prosjektet noen mulighet.