Helseattest i 2015: 53 fikk «gult lys»

Da helseattesten ble innført, var hver tredje løper i faresonen for startnekt.

HEMMELIG: Hvor mange av de rundt 400 langrennsløperne som leverer helseattest som er i faresonen for startnekt, ønsker ikke Norges Skiforbund å dele. Om helseattesten har en virkning og det er en nedgang i antall utøvere med ernæringsutfordringer de siste sju år, er dermed umulig å si. Foto: NTB.
HEMMELIG: Hvor mange av de rundt 400 langrennsløperne som leverer helseattest som er i faresonen for startnekt, ønsker ikke Norges Skiforbund å dele. Om helseattesten har en virkning og det er en nedgang i antall utøvere med ernæringsutfordringer de siste sju år, er dermed umulig å si. Foto: NTB. Vis mer
Publisert

I 2015 innførte Norges Skiforbund krav om godkjent helseattest for langrennsløpere i internasjonale renn. I første sesong med helseattest fikk hele 53 av 145 løpere graderingen «gul» - de var i faresonen.

Det endte med én startnekt (rødt).

Dette kom fram på et møte det internasjonale skiforbundet FIS holdt i slovenske Portoroz i mai 2017. Dagbladet kjenner til tallene, fordi avisa var til stede da Norges Skiforbund la fram statistikken for flere hundre FIS-delegater.

Nesten 37 prosent (34 jenter og 19 gutter) av de aktive langrennsløperne i Norge ble regnet å være i faresonen det første helseattest-året. Men alle bortsett fra én fikk konkurrere.

Skiforbundet holder ellers tallene på gule lys og antall startnekter hemmelig. De ønsker ikke å dele nyere tall. Om helseattesten har hatt en preventiv virkning og det er færre som er i faresonen nå enn da tiltaket ble innført for sju år siden, er dermed umulig å si. Mer om dette lenger ned i saken.

Slik langrennssjef Espen Bjervig uttalte til Dagsavisen nylig, var det manglende godkjent helseattest som førte til at Ingvild Flugstad Østberg igjen fikk startnekt i desember.

- Alvorlig

Rundt 400 langrennsløpere leverer i dag helseattest.

- Allerede ved ett gult lys kan en utøver ha alvorlige konsekvenser av sin undervekt, har psykolog Maren Kopland tidligere uttalt til Dagbladet.

EKSPERT: Maren Kopland, Modum Bad. Foto: Privat.
EKSPERT: Maren Kopland, Modum Bad. Foto: Privat. Vis mer

Hun er PhD-stipendiat og behandler av spiseforstyrrelser ved Modum Bad.

Godkjent helseattest er et krav for løpere som skal delta i internasjonale renn. Dette er et skjema med egenutfylling og avkrysning, samt en legeundersøkelse.

I retningslinjene for helseattesten, som ligger tilgjengelig på Olympiatoppens sider, er det listet opp et sett av punkter som gir utøveren såkalte gule lys.

Eksempler er fravær av menstruasjon i mer enn seks måneder, forstyrret spiseatferd, tretthetsbrudd eller et betydelig vekttap tilsvarende 5–10 prosent av kroppsvekt i løpet av en måned. Tre gule lys gir startnekt.

- Det ser mer dramatisk ut enn det er. De gule lysene kan være én bemerkning, som ikke er noe å følge opp. Det er bare et kryss som du har satt, kanskje uten å tenke så mye over det, men fordi vi har definert at det skal følges opp, så må vi gjøre det, sa Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund til Dagbladet under et intervju helt i startfasen av prosjektet, før sommeren. Hun er en del av helseteamet i skiforbundet, som er ansvarlig for systemet med helseattest.

Slik avkrysning kan være ja på spørsmål som «Er du bekymret for å miste kontrollen over hva eller hvor mye du spiser?» Eller «Hender det at du kaster opp maten?» og «Tenker du mye på å slanke deg/redusere vekt?»

Foto: NTB.
Foto: NTB. Vis mer

Baldishol understreket at det trenger ikke være noe galt med å tenke mye på mat.

- Helt uskyldig

- Hvis du har for mange kryss på mange forskjellige parametere, så må det følges opp, men de aller fleste tilfeller er en helt uskyldig kommentar som ikke trengs gjøres noe med, sa hun.

Therese Fostervold Mathisen, leder for Norsk forening for spiseforstyrrelser og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, kommenterer helseattesten slik:

- Helseattesten er et steg i riktig retning, men den har forbedringspotensial. Det er dessverre heller ikke en fullgod ordning, når den bare benyttes ovenfor utøvere som skal representere Norge internasjonalt. Det betyr at man kan konkurrere nasjonalt uten at man må gjennom en helseattest-evaluering, sier hun til Dagbladet.

Skiforbundet har tidligere fortalt til Dagbladet at det ved nasjonale renn er klubbene som melder på, og således er ansvarlige for utøvernes helse. Det krever dessuten mye arbeid og kunnskap å administrere helseattester.

Hun synes at 53 av 145 løpere fikk gule lys høres mye ut.

- Det er litt urovekkende at så mange fikk gult lys, når de er på et nivå hvor de får tett oppfølgning og skulle ha håndtert dette bedre. Toppidrett er en balansegang mellom det ekstreme og det som er sunt, slik Olympiatoppen ofte presiserer. Jeg syns det er en litt svak unnskyldning å lene seg på. Nettopp disse har så tett oppfølgning at de burde håndtert restitusjon mye bedre, sier Mathisen.

BURDE VÆRT BEDRE: Langrennsløperere som leverer helseattest og dermed forventes å kunne gå internasjonale renn, følges opp tett. Derfor burde de hånderte balansegangen mellom trening og restitusjon bedre, mener førsteamanuensis og spiseforstyrrelsesekspert Therese Fostervold Mathisen. Foto Kristin Svorte
BURDE VÆRT BEDRE: Langrennsløperere som leverer helseattest og dermed forventes å kunne gå internasjonale renn, følges opp tett. Derfor burde de hånderte balansegangen mellom trening og restitusjon bedre, mener førsteamanuensis og spiseforstyrrelsesekspert Therese Fostervold Mathisen. Foto Kristin Svorte Vis mer

Var nedgang

I sesong nummer to med helseattest (2016/2017), fikk 20 (17 jenter og 3 gutter) av 151 utøvere graderingen gul; altså noe færre enn én av sju løpere. De ble tatt inn for ekstra kontroll. Det endte med at alle etter grundigere medisinsk vurdering fikk klarsignal til å konkurrere. Altså ble ingen av 20 løpere som var regnet i faresonen (gule), klassifisert som røde - som tilsvarer startnekt.

Dette kom også fram på den nevnte FIS-konferansen i 2017, hvor Dagbladet var til stede.

- Gult lys er en indikasjon på at alt ikke er 100 prosent i orden. Man må da gjøre en vurdering om det er greit å konkurrere under tettere oppfølgning og over en kortere periode, før man må tilbake for en ny evaluering, sier Therese F. Mathisen.

Hun synes det virker positivt at antall gule løpere gikk ned fra første til andre sesong, og mener det kan indikere at helseattesten har en god signaleffekt, og fører til at flere jobber konstruktivt med mat og treningstilpasning.

Prøveordningen med helseattest ble startet i 2014. Fysioterapeut Torger Hansen var mannen bak. Han har jobbet i skiforbundet siden 1986.

HELSEATTEST: Utfyllingen båstår både av en egenerklæring og en legekontroll. Siden i fjor må legen også signere på at han/hun ikke er inhabil. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HELSEATTEST: Utfyllingen båstår både av en egenerklæring og en legekontroll. Siden i fjor må legen også signere på at han/hun ikke er inhabil. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Restitusjonsvansker

Da Dagbladet møtte Hansen sammen med kollega i skiforbundets helseteam, klinisk ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg, i mai i år, var de begge klare på at formålet med helseattest ikke er å avdekke spiseforstyrrelser, men «restitusjonsvansker».

- Det kan være mange slags helseutfordringer. Nøkkelen er å få til god restitusjon. For lavt nivå av tilgjengelig energi, det blir et problem ved mye trening, sier Felberg. Han legger til:

- Spiseforstyrrelser er en av grunnene til at helseattest-ordningen ble startet. Men de som sliter med spiseforstyrrelser, er en liten gruppe i forhold til dem som sliter med restitusjon.

Alle særforbundene som opprinnelig var tilknyttet Sunn Idrett (Norges Friidrettsforbund, Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Norges Orienteringsforbund), praktiserer i dag helseattestordningen. Sunn idrett er Norges Idrettsforbunds satsing for å «fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon», som det heter på deres hjemmesider.

- Fram til 2014 var det resultatlistene alene som avgjorde uttak av løpere. Da la man bare prestasjon til grunn for uttak. Vi så at det var behov for også å vektlegge helseaspektet. Helse foran prestasjon, sa Hansen til Dagbladet.

TAR PÅ ALVOR: Langrenn tar ernæring og restitusjon på alvor, og følger opp dette blant annet med helseattesten. Foto: NTB.
TAR PÅ ALVOR: Langrenn tar ernæring og restitusjon på alvor, og følger opp dette blant annet med helseattesten. Foto: NTB. Vis mer

- Fikk vekk rykter

Torger Hansen sa at ordningen med helseattest, som nå er på 7. året, har fått vekk mye rykter og spekulasjoner.

- Nå vet alle at utøvere som går under skiforbundets flagg, de har dette med ernæring i orden, sa han.

Hansen roser langrennssporten:

- Det som er bra med langrenn, er at de tar restitusjonsvansker på alvor og har bygd opp et system for å fange det opp, sier han.

Kopland ved Modum Bad er kritisk til at det stort sett er objektive, fysiske krav som gjelder i helseattesten:

- Det er fordi mange av symptomene på en spiseforstyrrelse, også spiseforstyrret atferd, innebærer svært vanskelige tanker og følelser. Hvis dette ikke fanges opp før man får konkurransenekt på lav BMI eller fysiske krav, har de ofte en lang vei å gå i behandlingsapparatet.

- Hva med dem som er normalvektige? De står i fare for å gå helt under radaren, sa hun.

- Skal fange opp

Skiforbundet er forelagt kritikken, men ønsker ikke å svare. De viser til tidligere gitte sitater. Brit Baldishol i skiforbundet har tidligere uttalt til Dagbladet at de setter ofte inn tiltak basert på andre parametere enn for eksempel BMI.

UTVIKLINGSSJEF: Brit Baldishol i Norges Skiforbund. Her under 30 km klassisk i NM på Lygna i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB
UTVIKLINGSSJEF: Brit Baldishol i Norges Skiforbund. Her under 30 km klassisk i NM på Lygna i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Det er utarbeidet et eget sett av kriterier som har en langt lavere terskel for intervensjon enn det retningslinjene tilsier. Dette med hensikt å fange opp utøvere før de utvikler alvorlige fysiske og mentale komplikasjoner, sa Brit Baldishol.

I skiforbundets helseattest kontrolleres menstruasjonssyklus ved spørsmålet: «Ca. hvor mange ganger per år har du menstruasjon?»

- Det er to svakheter ved slik måling som helseattest. Det ene er at noen mennesker har ekstrem fysiologi og kan tåle store påkjenninger til tross for at kroppen egentlig ikke har det helt bra, og de symptomene vi måler på, slår ikke alltid ut. Det andre er at man kan bare si det som er best for en selv, mener Therese F. Mathisen, ernæringsfysiolog og forsker.

«Helseattesten er bare å fylle ut», har en tidligere aktiv, kvinnelig langrennsløper på internasjonalt nivå uttalt til Dagbladet før.

Til dette har Helge Andreas Felberg svart at legen som fyller ut helseattesten signerer på at han eller hun kan innestå for opplysningene som er gitt

Hemmelige tall

I dag leverer rundt 400 langrennsløpere helseattest. Dagbladet har etterspurt statistikk over helseattesten, utviklingen med antall gule og røde lys. Det ønsker ikke skiforbundet å dele.

Også Aftenposten har etterspurt slik dokumentasjon. I en artikkel i november 2021 skriver de: «Får kritikk for hemmelighold av antall løpere med startnekt». Her uttaler Brit Baldishol:

- Vi gir ikke ut noen tall. Når det er veldig få det dreier seg om, er det veldig synlig i systemet vårt.

Derfor er de eneste kjente tall, de fra sesongene 2015/16 og 2016/17, som Dagbladet kjenner fordi avisa var til stede på en FIS-konferanse. De sist kjente tallene viser altså at 37 prosent fikk graderingen gul i første sesong, som gikk ned til 13 prosent neste sesong.

Såkalt «gule lys» kan være forhold som BMI under 18,5, under 12 i fettprosent for kvinner, under fem i fettprosent for menn og amenoré – tap av menstruasjon.

Det utløser en direkte overvåkning av utøvernes helsesituasjon, der de blir ringt opp av forbundets ernæringsfysiolog eller tatt inn til en ekstra legekontroll.

Tre gule er rødt

Tre gule lys gir altså startnekt – rødt. Direkte rødt lys får utøvere som «tilfredsstiller de medisinske kriteriene for (…) anorexia nervosa». Dette er blant annet BMI under 17,5.

- En BMI-grense på 17,5 og 18,5 i retningslinjene er problematisk med tanke på holdninger til hva vi tenker er sunn, normal vekt ovenfor unge, sårbare utøvere, mener Kopland ved Modum Bad.

Skiforbundet ønsker ikke å svare på nye spørsmål om helseattesten. Brit Baldishol i helseattest-teamet har tidligere presisert overfor Dagbladet at startnekt og oppfølgning bestemmes etter en helhetlig vurdering, det er ikke basert på BMI alene.

- Et viktig poeng med helseattesten har alltid vært å jobbe for å fange opp utøvere før utvikling av alvorlige helseutfordringer, både psykologisk og fysiologisk, har Baldishol tidligere sagt til Dagbladet.

Under intervjuet i våres fortalte utviklingssjef Baldishol at hun er veldig fornøyd med at de har klart å innføre helseattest. Hun sa de tidligere har tatt diskusjonen om å innføre helseattest internasjonalt inn i FIS.

- Helseattest er viktig, det kan ha en preventiv virkning på de yngre, og vise at de ikke får starte hvis de ikke gjør den jobben de skal gjøre, sa hun.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer