STARTET MED 41. PLASS: Dagblad-kommentator Esten O. Sæther skriver om Petter Northugs rykte som verdens raskeste langrennsløper. Foto: Lise Åserud / Scanpix
STARTET MED 41. PLASS: Dagblad-kommentator Esten O. Sæther skriver om Petter Northugs rykte som verdens raskeste langrennsløper. Foto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Helt alene mot klokka

Fikser Petter Northug prologen, er han fortsatt klar for hva som helst.

|||• OL-studio: Prologer for kvinner og menn direkte fra kl. 19.15

FOR Petter Northug ble mye forandret med missen på åpningsdistansen forleden. Den sprinten som skulle være et spørmål om overskudd og lyst, er med ett blitt en test på hvor god han egentlig er i disse OL-løypene.

I prologen i kveld blir han utfordret direkte alene i kamp mot klokka. Det skjer bare to dager etter at skiprepareringen sviktet og kroppen ikke fungerte optimalt. Denne gangen i klassisk med en motbakke som kommer til å teste både kvaliteten til festesmørerne og hans eget maksimale oksygenopptak.

Da er det ikke gitt at Petter kommer seg videre til kvartfinalen og de mann-mot-mann duellene som har bygget ryktet hans som verdens raskeste langrennsløper.

Det er ikke bare maksfart denne sprinten dreier seg om.

DEN erkjennelsen er bakgrunnen for all interne praten om Northugs sprintstart i OL. De siste sesongene har rivaliseringen mellom sprintmiljøet og distanseløperne blitt tonet ned. Det er ikke lenger smålig prestisje og misunnelse som er grunnlaget for å prioritere spesialistene inn mot de største løpene. Nå tar denne debatten et klokt utgangspunkt i øvelsens egenart.

Mer og mer har det vokst fram en forståelse av at tre, fire minutters konkurransetid ganger fire løp krever en annen trening enn den for  distanselangrenn. Petter har vært unntaket i en stadig spissere sport. Desto vanskeligere blir det for ham å få plass fra prologen inn til disse feltene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET norske sprintmiljøet har lenge forsøkt å utvikle løpere som klarer å beholde hurtigheten også når de går med mye melkesyre i kroppen. I en ny idrett har dette vært en jobb uten fasit. Slik er sprintlandslaget under Ulf Morten Aune blitt et nysgjerrig og lekent treningsfellesskap der utøverne har vendt seg til å dele kunnskap med hverandre.

Underveis har Aune testet stadig nye måter å trene på. Det har gitt den aller største friidrettsmesteren Vebjørn Rodal et overraskende innpass i langrennsporten; den gamle nasjonalidretten vår har ikke akkurat vært kjent for å lete så mye utenfor sporet etter impulser.

Med enda en sprintsuksess kan også det endres.

FOR nettopp Ulf Morten Aunes suksess med sprintgutta er i ferd med å sette standarden for det å fornye en nasjonalsport. Han har kombinert et tydelig langvarig treningsarbeid med åpenhet for mer enn egen kunnskap.

Sammen med skiskyttergutta er dette blitt norsk vinteridretts sterkeste treningsmiljø. Derfor har Aune nølt med å ta selv Northug inn på laget til OL-sprinten. Han har vært bekymret for den totale belastningen for Petter, samtidig som han i det lengste har trodd at spesialistenes forberedelser ville gi det beste norske resultatet.

DET er dette bevisste arbeidet og denne faste troen som testes i kveld. Kommer Petter gjennom prologen må  han pent gjøre sin del av den felles innsatsen for å slite ut favoritten Emil Jönsson.

I utgangspunktet har svensken høyest maksfart av alle sprinterne. Det er derfor de norske løperne kommer til å piske opp tempoet i hvert eneste Jönsson-felt for å dra krefter ut av svensken inn mot det avgjørende lange stakepartiet i finalen.

Da er sprinterne kommet så langt at også Petter Northug i beste fall får konkurrere i det han er aller best til; staking i flatt terreng mann mot mann.

Kanskje er det der den norske lykken snur seg i disse lekene.