Oddvar Brå:

- Helt forferdelig

Da skilegende Oddvar Brå (70) så hvordan kroppen til Sissel Bjerkenås (61) forandret seg på 1980-tallet, tenkte han at noe var alvorlig galt. At det ble kommentert rundt vekta til jentene, er han ikke i tvil om.

STØRRE FOKUS PÅ SUNNHET: Skilegende Oddvar Brå kan fortelle at det ble et større fokus på sunnhet på 80-tallet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
STØRRE FOKUS PÅ SUNNHET: Skilegende Oddvar Brå kan fortelle at det ble et større fokus på sunnhet på 80-tallet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Hun er på en måte den første jeg så som virkelig forandra seg. Og som jeg så at hadde store problemer, sier Oddvar Brå til Dagbladet.

- Du husker at du tenkte at noe var galt?

- Ja, det så man jo da at hun gikk ned i vekt og ble alvorlig tynn. Vi gikk på samme skimerke. Men vi var ikke mye sammen. Likevel la jeg merke til at vi spiste på forskjellige måter. Vi (gutta) spiste kanskje mer kjøtt, og kall det gjerne usunt. Hun spiste kanskje mer av det man mener er sunt i dag. Ikke dessert, som vi spiste mye av, for å si det sånn.

Sissel Bjerkenås var en av landslagskvinnene i langrenn som led av spiseforstyrrelser på 1980-tallet. I en tid der det ble økt fokus på vekt og kosthold i ski-toppen.

På landslaget var hun en av flere som ble bedt om å slanke seg, har hun fortalt til Dagbladet. Noe hun også gjorde.

Men til slutt ble kampen om å bli best i sporet, en kamp mellom liv og død for junior-norgesmesteren.

- Jeg var nede i 36 kilo på det verste. Jeg hadde ikke noe liv. Jeg orket ingenting og ville bort fra alt. Bort fra livet. Jeg var helt på grensa av det menneskekroppen kan tåle, erkjenner hun i intervjuet, som var første artikkel ut i et stort undersøkende prosjekt kalt «En syk skinasjon».

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Helt forferdelig

Oddvar Brå hadde sin storhetstid som skiløper på 1980-tallet, med blant annet gull på 15 kilometer klassisk under VM i Oslo i 1982. Men trønderen, som er ti år eldre enn Bjerkenås, la også merke til kostholdsendringene som utspilte seg blant jentene på landslaget.

For samtidig som Brå herjet i verdenstoppen fra 1968-1989 kom Bjerkenås inn på juniorlandslaget i 1977-1978. Det var også da tankesettet til sistnevnte gikk fra friskt til sykt.

ÅPNET OPP OM PROBLEMENE: Tidigere junior-norgesmester Sissel Bjerkenås fortaltalte om svært alvorlige spiseforstyrrelser i Dagbladet i helga. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbadet.
ÅPNET OPP OM PROBLEMENE: Tidigere junior-norgesmester Sissel Bjerkenås fortaltalte om svært alvorlige spiseforstyrrelser i Dagbladet i helga. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbadet. Vis mer

På kretslaget, som hun også var en del av, ble hun - ifølge Bjerkenås - bedt om å slutte å spise potetgull. På landslaget skal de ha fått beskjed om å gå ned i vekt, og at løperne hadde for mye på rompa, slik Bjerkenås husker det.

Brå kan ikke huske at det ble snakket om vekt blant guttene. Men kan bekrefte at det ble det blant jentene.

- At det i min tid var noen trenere, uten å verken ha noe kunnskap eller ha tenkt seg godt om, som hadde noen kommentarer om vekt på jentesida, det er jeg ganske overbevist om. Men på guttesida så kan ikke jeg huske en eneste episode på min tid, sier Brå.

- Bjerkenås forteller at flere av jentene på landslaget fikk beskjed om å slanke seg. Hva tenker du om det?

- Det er jo helt forferdelig. At det ble sagt er jo helt vilt, det er jo det.

FORFERDET: Oddvar Brå husker Sissel Bjerkenås godt fra tida på landslaget. Han skjønte at ting var galt. - Men, den gang som nå, var ikke vekt noe man snakket mye om, sier han. Foto: Lars M. Holand / Dagbladet
FORFERDET: Oddvar Brå husker Sissel Bjerkenås godt fra tida på landslaget. Han skjønte at ting var galt. - Men, den gang som nå, var ikke vekt noe man snakket mye om, sier han. Foto: Lars M. Holand / Dagbladet Vis mer

Landslagstrener på 1980-tallet, Dag Kaas, avviser i saken om Bjerkenås, at det ble forsøkt å få jentene ned i vekt.

Han sier de forsøkte å få til en «balansert helhet» - ved å trene bedre og spise sunnere.

Han understreker at både landslagsledelsen, legene og samfunnet generelt visste like om spiseforstyrrelser på 1980-tallet.

VANT NM-GULL: Her er Sissel Bjerkenås på vei mot sin største triumf i skisporet under junior-NM på Voss i 1978. Etter dette gikk det helt galt for henne.
VANT NM-GULL: Her er Sissel Bjerkenås på vei mot sin største triumf i skisporet under junior-NM på Voss i 1978. Etter dette gikk det helt galt for henne. Vis mer

Voldsom apetitt

Brå forteller at det på hans tid på landslaget verken var snakk om vekt, eller om å gå ned i vekt i samfunnet generelt.

I dag er det annerledes. Gjennom aviser og sosiale medier leser man mye om hvordan man skal gå ned i vekt. Eller hvordan man skal holde seg sunn. Noe som igjen påvirker hele systemet, påpeker han.

- Og i toppidretten, der topper det seg på en måte, utdyper Brå.

Noe det også gjorde i toppidretten på 1980-tallet.

Gutta på landslaget spiste voldsomt. Noe man også måtte for å klare all treningen en kondisjonsidrett som langrenn krever av deg. Men det ble også et fokus på å spise sunnere, minnes Brå. Det kom også den gang inn en person på landslaget som snakket med jentene om ernæring og viktigheten av å spise riktig, forteller han.

- Det ble fronta voldsomt at hvis du gjorde det, så kunne du ha enorm framgang.

Brå tenker at å spise riktig er det ingen som er imot. Men skal man tåle voldsomme treningsmengder, må man også spise noe som er godt. Noe man har lyst på.

- Om alt er sunt er i mitt hodet kanskje ikke det viktigste. Men så kom den biten om at alt skulle være sunt, og da ble liksom den biten hvor man kanskje er oppvokst i en annen tid, ikke var med vant til det og ikke syntes at det var noe spesielt godt. Jentene var, i gåseøyne, mye «flinkere» enn oss til det. Og da ble det kanskje litt feil.

- Det som slår meg litt er at særs på jentesiden, så skulle jentene være alvorlig flinke. På 1980-tallet skulle vi klare alt.

Fortsatt tabu

- Men, den gang som nå, var ikke vekt noe man snakket mye om. Og om man gjorde det, snakket man om, og ikke med dem det gjaldt, påpeker Brå.

- Hva tenker du om at å snakke spiseforstyrrelser i idretten 40 år senere fortsatt er like tabubelagt?

- Man skulle tro at for det første begynner trenerne å få mer kunnskap. For det andre er det mer kunnskap i samfunnet generelt. Men så stiller jeg meg av og til spørsmålet om hvor mye mange av ekspertene som har kunnskap om hva det vil si å være toppidrettsutøver og kondisjonsutøver.

KOMMER I MORGEN:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer