DAMENE FØRST: Michelle Obama ønsker ektemannen og president Barack Obama velkommen opp på talerstolen. Hun holdt selv en følelsesladet appell om sitt ønske om å få OL i 2016 til sin hjemby Chicago. Beslutningen offentliggjøres klokka 18.30 i kveld. Foto: Søren Bidstrup/Scanpix
DAMENE FØRST: Michelle Obama ønsker ektemannen og president Barack Obama velkommen opp på talerstolen. Hun holdt selv en følelsesladet appell om sitt ønske om å få OL i 2016 til sin hjemby Chicago. Beslutningen offentliggjøres klokka 18.30 i kveld. Foto: Søren Bidstrup/ScanpixVis mer

Helt hjemme i Chicago

Ekteparet Obama har skjønt hva OL dreier seg om

|||DA det ble Michelle og ikke Barack Obama som fikk hovedrollen i Chicagos presentasjon av byens OL-søknad, var det lett å se hvor dyktige politikere dette ekteparet er.

I stedet for å sette den amerikanske presidentens prestisje på spill i en avstemning som er ellers vrien å forutse, fikk de vist hvor godt de skjønner utviklingen i den internasjonale olympiske bevegelsen.

Der IOC leter etter gode fellesskapsverdier å plassere lekene sine i, kom Michelle dem i møte med en troverdig fortelling om hva idrett egentlig er for de fleste av oss.

ALLE kan lett kjenne seg igjen i historien om søskenparet Robinson fra arbeiderstrøket i Chicago som ble inspirert til å drive sport av pappa.

Da Michelle Obama trakk linjen fra sin egen kronisk syke far som døde fra henne så tidlig, til det å få et Paralympics i hjembyen, fant hun kjernen i det dette gigantarrangementet i beste fall skal bety:

•• En fest som gjør en forskjell i hverdagen.

For mange i USAs tredje største by kan det være mer enn nok av hverdager. Akkurat det vet det samme ekteparet bedre enn de fleste etter årene som sosialarbeidere der i byen.

OM følelsene rundt denne sterke Chicago-presentasjonen var ekte nok, er det et drøyt stykke til de utfordringene som venter byen om den vinner avstemningen i kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den omstridte ordføreren Richard M. Daley kom rett til podiet i København fra en av de største skandalene i sin regjeringstid etter å ha solgt eiendomsrettenen til byens 36 000 parkometere til et privat firma for en altfor lav pris.

Kontantinntekten på omtrent 6 milliarder kroner for parkometer-rettighetene de neste 75 årene skulle ha tettet noen av hullene i en presset byøkonomi, men førte først til at bilistene måtte tåle en plutselig prisøkning. Like etter karakteriserte Chicagos internrevisjon hele salget som en gedigen tabbe.

- Hadde Chicago beholdt parkometerne selv, ville byen tjent omtrent det dobbelte, lød den offentlige dommen over myndighetenes egen beslutning, og siden har ordfører Daley ikke gjort stort annet enn å beklage salget i takt med fallende popularitetsmålinger.

Den føyer seg uansett inn i et mønster. Et sommer-OL i Chicago blir nesten ren privat butikk.

DET påvirker ikke kveldens avstemning blant de 106 IOC-delegatene i København. Hvordan lekene skal finansieres av de ulike beilerne får så være så lenge IOC annethvert år er sikret sin trygge del av inntektene. Da er det likegyldig om inntektssiden underveis må støttes gjennom noen privatiserte parkometere.

Det er ganske annerledes i Chicago der den hardt pressete ordføreren de siste årene har solgt langsiktige leierettigheter både til offentlige garasjehus og bompengefinansierte motorveier for å skaffe kontantbeløp til å betjene byens økende gjeld. I takt med denne politikken er OL-regnskapet blitt holdt helt utenfor det offentlige:

- Disse lekene skal ikke koste skattebetalerne en dollar, har Daley forsikret.

Akkurat der er han blitt trodd selv om løfter fra denne veldrevne Chicago-ordføreren ellers har ganske lav verdi. Som i de andre søkerbyene Madrid og Rio de Janerio har den lokale oppslutningen om OL-søknaden vært stor. Bare Tokyo har slitt med å skape entusiasme på hjemmebane.

MEN om IOC-kongressen i kveld fordeler retten til sommer-OL 2016 etter andre kriterier enn finansieringsformen, er det en klar linje mellom omdømmet og sjansen til å få arrangere. Det er det Obama-paret så dyktig spilte på.

Fordi den olympiske idretten er blitt et så dominerende globalt kulturelt uttrykk, er det satt en helt nye standard for de landene som ønsker å bli vertsnasjon. 

Dette skiftet var tydelig da en IOC-delegasjon i sommer kritiserte spansk dopingpolitikk og ikke levnet Madrid noen sjanse med mindre spanjolene kunne forsikre at landet ville legge om sin vaklende kontroll av et utstrakt misbruk i egen toppidrett.

På samme vis hjelper det Tokyo lite å bli ranket som den beste av de fire søkerbyene ut fra arrangementstekniske kriterier med mindre innbyggerne selv slutter opp om arrangementet.

Et OL er mer og mer blitt et kulturelt utstillingsvindu der sportsresultatene får bli som de blir. Suksessen ligger i det som er rundt de ulike arenaene.

DET er her Chicago har langt mer å by på enn privatiserte parkometere med oppskrudde timepriser. 

Byens planlagte olympiske stadion er tilpasset IOC-ledernes nye miljøbevisshet og sparelinje. Denne gigantstadion skal pakkes ned etter lekene til en vennlig lokalarena med plass for beskjedne 10 000 tilskuere:

- En blåkopi for framtida, utbrøt IOC-president Jaques Rogge da han studerte planene.

For en olympisk bevegelse tilpasset en langt mer nøktern global hverdag, er Chicagos tenkning om ressursbruk perfekt.

Da passer det også godt med dyrere parkering, men enda bedre med kloke mennesker som Michelle og Barak Obama til å fortelle hvorfor sommer-OL 2016 bør komme til byen.

I dag var det lett å føle seg hjemme i Chicago.