Helter på trynet

Tore André Flo, Ole Gunnar Solskjær og Steffen Iversen har etter tur skutt Norge videre i EM-sluttspillet. I går sviktet alle tre samtidig - og Norge sleit plutselig med de samme offensive problemene Drillos stort sett hadde.

Heldigvis har Nils Johan Semb - i ly av den norske spissrevolusjoen - klart å jobbe fram det beste fra Drillos-tida: Den defensive tryggheten.

Det var grunntanken i den norske fotballfilosofien som reddet et poeng i går:

  • En bunnsolid defensiv organisering, styrt av veteranene Henning Berg og Erik Mykland fra hver sin lagdel.

Og det var mannen som tidlig på 90-tallet fikk et helt løp oppkalt etter seg, som sørget for at det ble tre:

  • Øyvind Leonhardsen.

Gamle helter ble som nye på en kveld da de nye plutselig så svært gamle og skrøpelige ut.

Både den defensive styrken og Leo-løpene kjenner vi fra tida med Drillo. Ferdighetene og individualismen framover på banen har vi hilst hjertelig velkommen i tida med Semb. Mot Hellas var de nye kvalitetene plutselig sårt savnet - og paradoksalt nok avslørte alle gårsdagens problemer landslagssjef Sembs kanskje største styrke:

  • Nøkternheten og den urokkelige grundigheten i forhold til suksessoppskriftene.

Semb har ikke latt seg friste til å rokke ved grunnprinsippene i den norske fotballfilosofien, selv om den norske spissrevolusjonen har skapt forventninger om både formasjonsendringer og mer løssluppenhet framover på banen.

Han har riktig nok løsnet litt på de rigide kravene til umiddelbare gjennombrudd og baller i lengderetningen, og vi kan registrere litt større valgfrihet hos spillerne. Men i bunnen ligger fortsatt det gjennomført solide defensive arbeidet.

På en kveld da avslutterne som har skjemt oss bort, plutselig var helt fraværende, var det lett å registrere hvor viktig

det er.

Kynisme


Med ujevne mellomrom dukker det opp kamper som den mot Hellas. For et år siden hadde Norge tapt to eller tre poeng - som hjemme mot Latvia (1- 3) og Albania (2- 2) i de to første hjemmekampene. I går tok vi alle tre - mot en langt bedre motstander.

Fordi tida er brukt til å terpe forsvarsorganisering, klareringer og kynisme.

Kjedelig


Noen ganger kan kanskje Semb framstått som litt grå og kjedelig i disposisjonene. Men ingen kan kritisere ham for resultatene i EM-kvalifiseringen, og det er umulig å gi ham skylda for at både Steffen Iversen, Toré Andre Flo og Ole Gunnar Solskjær svikter samtidig - og i roller de tidligere har hatt suksess i.

Dermed forsvant også rytmen og presisjonen i overgangene - til tross for en rekke meget gunstige muligheter.

Semb har drillet overganger på trening hele denne uka, men var maktesløs tilskuer til at kunnskapen ble sløst bort i beina på grekerne.

Æren


Derimot er det naturlig å gi Semb æren for at Norge vant på en dag da oppsiktsvekkende lite stemte. Fordi dette var en kollektiv triumf tuftet på tradisjonelle norske fotballverdier, forfektet av den treneradelen Semb er en del av.

Kjedelig og primitivt, javel, men livsnødvendig på en internasjonal fotballscene der stadig flere fotballnasjoner blander seg inn i et stadig mer marginalt spill.

  • Slike kamper kommer aldri to ganger på rad. Derfor slår vi også Slovenia på onsdag - og er definitivt klare for EM. Forhåpentligvis vil vi også kunne glede oss over at det skjer på en måte som er representativ for dette laget.