FRIKJENT: Kristina Smigun vant OL-gullet på 10 km klassisk i Torino foran Marit Bjørgen, Hilde Gjermundshaug og Kristin Størmer Steira, men avga en positiv dopingprøve. Likevel ble hun frikjent. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
FRIKJENT: Kristina Smigun vant OL-gullet på 10 km klassisk i Torino foran Marit Bjørgen, Hilde Gjermundshaug og Kristin Størmer Steira, men avga en positiv dopingprøve. Likevel ble hun frikjent. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Svaret på Kristina Smigun-mysteriet?

Hemmelig kontrakt og IOC-tabbe kan ha fratatt Bjørgen et OL-gull

Hvorfor ble det helt stille rundt Kristina Smiguns positive dopingprøve? Nå forteller Smiguns pappa hva som skjedde med prøvene hennes og hvorfor Marit Bjørgen og Kristin Størmer Steira kan glemme sine OL-medaljer fra Torino.

(Dagbladet): For tolv år siden skal angivelig Kristina Smigun ha vunnet to olympiske gull i vinter-OL i Torino med ulovlige midler i kroppen, i konkurranse med de norske skijentene.

Dette kom først fram etter retestingen av prøvene for fire år siden. Da meldte tyske ARD at Smiguns prøver fra Torino var positive.

I nesten fire år var det helt stille rundt saken. Ingen av partene ville si noe som helst.

Hva var det egentlig som skjedde?

Hvorfor ble det lagt lokk på saken?

- Jeg vet ikke hva som skjer med Smigun-saken. Jeg synes det har vært snakk om det siden vi var i OL i Sotsji i 2014. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding på det. Jeg vet ikke hvem som kan gi meg svar på det, sa Bjørgen til Dagbladet i høst.

Om 40-åringen fra Estland hadde blitt dømt, ville Bjørgen fått ett OL-gull ekstra, mens Kristin Størmer Steira ville fått to OL-bronsemedaljer på CV-en, i stedet for de sure 4.-plassene fra Torino.

GULLJAKT: Om Marit Bjørgen hadde fått et OL-gull i posten fra Torino, ville det ha hjulpet henne til å oppnå drømmen om å bli tidenes vinterolympier. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
GULLJAKT: Om Marit Bjørgen hadde fått et OL-gull i posten fra Torino, ville det ha hjulpet henne til å oppnå drømmen om å bli tidenes vinterolympier. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Men utfallet ble ikke som antatt i CAS: I desember ble Kristina Smigun frikjent.

- Retestene og -analysene fra OL i Torino er ferdig og viser ingen positive dopingprøver. Det er ingen saker som pågår nå, svarer IOC i en epost til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel vokste mysteriet videre:

Hva var begrunnelsen? Og hvorfor tok det så mange år før vi fikk svar?

Skandalen

Dette vil ikke IOC kommentere. Men partene har etter det Dagbladet forstår vært bundet til en kontrakt hvor de ikke har lov å kommentere sakens detaljer.

En prosedyrefeil skal til slutt ha reddet Smigun.

Anatolij Smigun forteller - ifølge svenske Expressen og estiske medier - at det ble gjort en rettslig tabbe da Kristina Smiguns dopingprøver ble åpnet og retestet.

- Saken er mer rettslig enn medisinsk. Vi forsøkte å bevise at Kristina ble behandlet feilaktig, forteller pappa Smigun ifølge Expressen.

- Idrettsutøveren eller en representant for vedkommende må få sjansen til å være til stede når prøven åpnes. Det gjelder også ved retester. Den muligheten fikk hun ikke. Likevel åpnet de prøven hennes. Det var et brudd mot hennes rettigheter, hevder han.

Trolig er det B-prøven som er kjernen i saken. Sveriges antidopingsjef Matt Richardson bekrefter at utøveren har rett til å få muligheten til å være til stede når en B-prøven åpnes. ​

- Om B-prøven skal analyseres på nytt på grunn av positiv A-prøve, skal utøveren informeres og gis muligheten til å være der når prøven åpnes, forteller Richardson til Dagbladet.

Derfor hadde Smigun en svært god sak da hun aldri ble forespurt det hun hadde rett på. Og derfor tok det hele så lang tid.

- Veldig synd

Svein Tore Samdal trente det norske kvinnelandslaget på den tiden. Til Dagbladet forteller han at han synes saken er trist.

PÅ PLASS. Marit Bjørgen må glemme det som har skjedd og fokusere på det hun skal få til i Pyeongchang. Her sammen med Ingvild Flugstad Østberg på trening i OL-løypa. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PÅ PLASS. Marit Bjørgen må glemme det som har skjedd og fokusere på det hun skal få til i Pyeongchang. Her sammen med Ingvild Flugstad Østberg på trening i OL-løypa. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Ryktene har svirret i årevis, og hvis vi aldri får svar på grunn av en formalfeil, er det trist. Det er veldig synd både for dem som eventuelt går glipp av medaljer og for Smigun, som eventuelt går glipp av muligheten for å bli renvasket, sier Samdal til Dagbladet.

- Det er veldig synd for alle parter, mener Bjørgens eks-trener.

Det samme skjedde faktisk med Estlands største langrennshelt på herresiden, klassiskongen Andrus Veerpalu. Han avga positiv dopingprøve i 2011, men vant fram og ble frikjent av CAS.

Samtidig skrev WADA i en uttalelse at de var misfornøyd med avgjørelsen til CAS.

Saken var svært kompleks. Estlenderens redning var feil bruk av terskelverdier for veksthormoner i testmetoden til det internasjonale skiforbundet (FIS). Det var med andre ord en prosedyrefeil.

Ryktene i 2002

CAS kom derfor fram til at testmetoden til FIS ikke kunne benyttes som et fullverdig bevis for dopingbruk. De presiserte videre at mye tydet på at Veerpalu brukte veksthormoner, men at FIS ikke fulgte opp prosedyrene godt nok for bruk av korrekte terskelverdier.

Dermed kunne ikke utestengelsen av Veerpalu opprettholdes. FIS ble samtidig pålagt å betale over 60 000 norske kroner i erstatning til Veerpalu.​

DETTE VENTER I PYEONGCHANG: Magnus Kim er vertsnasjonens store OL-håp i langrenn. I dette programmet røper han nye detaljer om løypa, klimaet, snøforholdene og Johannes Høsflot Klæbo. I studio er også programleder Øyvind Godø og kommentator Esten O. Sæther. VIDEO: Per Ervland Vis mer

Uvisshet rundt dopingrykter er en krevende situasjon for utøverne. Men de norske langrennsjentene har vært flinke til å håndtere dette helt siden Bente Skari gikk fram som et prakteksempel i OL i Salt Lake City i 2002.

​ - Det var mye rykter i 2002 også, allerede før OL i Salt Lake City. Det var åpenbart at en del russere ikke hadde rent mel i posen, forteller Samdal til Dagbladet.

- Men da var Bente Skari tydelig på at hun ikke skulle bruke noe energi på det og heller gjøre jobben så bra at hun vinner uansett. Så får vi stole på at systemet fungerer og at de som jukser blir tatt til slutt,

Jakten på Bjørndalen

Marit Bjørgen jakter tittelen som tidenes mestvinnende vinterolympier og har bare Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie foran seg på lista.

Bjørgen har medaljerekka 6-3-1 i OL-sammenheng, mens Bjørndalen har 8-4-1 og Dæhlie 8-4-0. Vinter-OL i Pyeongchang er hennes siste mulighet for å gå forbi.

Denne oppgaven kunne ha blitt enklere om Rognes-jenta hadde fått det gullet i posten som de fleste trodde hun skulle få da Kristina Smiguns positive dopingprøver nådde overflaten.

LIVET UTENFOR LANDSLAGET: Anders Aukland støtter og frir til Petter Northug, deler sin historie om uenighetene med Skiforbundet og røper oppskriften til hans unike suksess i en alder av 45 år. I panelet er også kommentator Esten O. Sæther og programleder Øyvind Godø. Video: Per Ervland Vis mer

Bjørgen vant sølv bak den estiske jenta på 10 kilometer klassisk i OL i Torino. Smigun vant også gull på skiathlon. I begge øvelsene ble Kristin Størmer Steira nr. 4 og ville ved en eventuell Smigun-dom ha rykket opp til to bronsemedaljer i dette svake norske mesterskapet.

I tillegg ville Hilde Gjermundshaug Pedersen ha rykket opp fra bronse til gull på 10-kilometeren.

Under Sotsji-OL meldte tyske ARD at retestingen av Torino-prøvene viste at Smiguns prøver var positive.

I stedet for å offentliggjøre prøvene, ble IOC helt stille og la fullstendig lokk på saken. IOC-medlem Gerhard Heiberg fortalte at han fikk klar beskjed om å ikke uttale seg om Smigun-saken, så lenge det er en pågående sak med det han omtaler som «sensitiv informasjon».

Heller ikke WADA eller CAS kunne uttale seg.

Bjørgens forundring

Den pågående saken varte i nesten fire år, før Bjørgen, Steira og resten av verden fikk svar i desember 2017: Smigun ble frikjent.

Dagbladet snakket med Bjørgen om saken i høst.

- Hvor mye energi bruker på denne saken?

- Minimalt. Det er ikke noe jeg tenker mye på. Det hadde vært mye mer stas å ta gullet der og da, påpeker Rognes-jenta.

- Det kunne ha gjort det skuffende mesterskapet til en suksess likevel?

- Ja, det kunne jo det. Det hadde gjort mye med opplevelsen av det mesterskapet der, medgir hun.​

Jaan Martinson, som har skrevet bok om Smigun og følger henne tett, forteller det samme som Smiguns far.

- Alle i Estland lurer på det samme. Alle vil vite sannheten om dette. Kristinas mann har fortalt meg at de vil gå ut og fortelle hva som skjedde, men de får ikke lov. De har inngått en avtale med IOC om å ikke kommentere noen detaljer i saken, forteller Jaan Martinson til Expressen.

- Det virker som noen gjorde en feil da IOC åpnet testene på nytt i 2006.​

Forklaringen er altså den samme som fra Smiguns far. Dagbladet har konfrontert IOC med påstandene, men den internasjonale olympiske komité ønsker ikke å kommentere påstandene.