TREDJE ÅRET PÅ RAD: Sergio Ramos feirer en ellevill fotballkamp (2-2) og Real Madrids sammenlagtseier (4-3) over Bayern Munchen. Det tar spanjolene til den tredje strake Champions League-finalen.
TREDJE ÅRET PÅ RAD: Sergio Ramos feirer en ellevill fotballkamp (2-2) og Real Madrids sammenlagtseier (4-3) over Bayern Munchen. Det tar spanjolene til den tredje strake Champions League-finalen.Vis mer

Champions League semifinale: Real Madrid-Bayern Munchen

Hemningsløs angrepsfotball gjør det vakre spillet enda vakrere

Å parkere bussen er blitt et (utskjelt) begrep i fotballen. Da Real Madrid og Bayern München kjempet om Champions League-finalen rullet lagene over hverandre som russebusser.

Real Madrid-Bayern München 2–2 (1–1) 4–3 sammenlagt

DET HANDLET PARADOKSALT nok ikke om å forsvare seg denne kvelden på Santiago Bernabéu. Det handlet om å vinne, nærmest for enhver offensiv pris. Som om angrep ikke bare er fotballens beste venn. Som om angrep, og da snakker jeg om alle mann i angrep, virkelig er det beste forsvar.

CHAMPIONS LEAGUE HAR levert noen festkvelder av sjeldne dimensjoner denne våren. Real Madrid-Paris Saint-Germain, Liverpool-Manchester City, Roma-Barcelona, Real Madrid-Juventus, Liverpool-Roma – you name it, kvaliteten og underholdningen har vært ekstrem. Men Real Madrid-Bayern München del to overgår nok likevel alt.

Ikke bare fordi vi fikk 90 + 6 minutter høyoktan fotball der kampen balanserte til siste sekund.

Men fordi viljen til å gjøre det vakre spillet enda vakrere så ut til å være kampens formålsparagraf.

HØYDEPUNKTPAKKE: Se alle målene fra kveldens CL-semifinale. Video: Viasat

DET HADDE VÆRT artig å vite hva fotballfaglige storheter som José Mourinho (Manchester United) og Diego Simeone (Atlético Madrid) tenkte da de satt og så denne kampen. Risikovilje, som ikke akkurat er de tre herrenes måte å møte utfordringene på, er jo en ting. Ekstrem risikovilje, der angrep med nok folk trumfer lagenes balanse, er den tingen ganger ti. Men sånn var det på Santiago Bernabéu denne første kvelden i mai.

Real Madrid og Bayern München spilte hemningsløs, offensiv og dristig fotball.

Og bare det.

BEGGE LAG GIKK i angrep med hele laget. Hele tida. Uten frykt for enorme bakrom tok de spillet til motstanderen på få berøringer og i et voldsomt tempo. Og da de mistet ballen høyt i banen kastet de seg bare over motstanderen og forsvarte de seg, akkurat ja, med hele laget.

Før de gjerne vant tilbake ballen og angrep på ny.

GJENVINNINGSPRESS ER FOTBALLENS nye vin og den blir stadig bedre. Er du på hugget de første sekundene etter balltap er ikke nødvendigvis balansen de fleste trenere snakker om helt avgjørende for et godt forsvarsspill. Om du tør og orker kan du forsvare deg høyt i banen også. Herrene Mourinho, Simeone og mange med dem – jeg kjenner et par norske også – ville selvfølgelig fnyst på nesa av en slik påstand og etterlyst den defensive strukturen de alltid har sverget til, den som må ligge i bunn for å lykkes, det går ikke på noen annen måte, men denne kvelden tok denne typen fotball Real Madrid til finalen i Kiev.

Så kan jo du gjøre matten og se om ditt regnestykke går opp.

Jeg, selv om et par grove Bayern-feil kostet dem denne semifinalen, en i hver kamp, vet i hvert fall hva jeg foretrekker.

SVEIN ULREICHS KEEPERTABBE i forkant av Real Madrids andre scoring, den som kom i andreomgangens første minutt og som veltet Bayern München enda en gang, vil selvfølgelig stå igjen som (det dårlige) valget som avgjorde denne kampen. Da Ulreich ikke tenkte klart vurderte han å plukke opp Corentin Tolissos tilbakespill med hendene. Da tilbakespillsregelens konsekvens slo inn – indirekte frispark til Real Madrid på elleve meter – prøvde han å klarere med beina. Og tida Ulreich brukte på å ombestemme seg var det Karim Benzema trengte for å komme på rett plass til rett tid.

Noen feil er dyrere enn andre.

Denne, en feil som knapt er mulig å forklare, kostet Bayern München finalen.

INGEN HADDE VUNNET Champions League to år på rad før Real Madrid gjorde det for elleve måneder siden. 26. mai kan de vinne et tredje trofe på rappen. Det er, for å si det mildt, makeløst. Og bak triumfene står mannen som i sin to og et halvt år gamle trenerkarriere på dette nivået har vunnet alle de trofeene UEFA har satt foran ham.

Zinédine Zidane, en av historiens beste fotballspillere.

Zinédine Zidane, godt på vei til å bli en av historiens største, beste og viktigste trenere.

JUPP HEYNCKES, MED henvisning til de to offsidemålene som var en del av Bayern Münchens kvartfinalenederlag for Real Madrid sist sesong, gjorde på mandagskvelden et nummer av dommernes jobb, ansvar og resultatmessige påvirkningsmuligheter. Det er en del av det store spillet rundt spillet. Så lenge hensikten eventuelt kan hellige middelet prøver selv en av fagets ypperste seg på en variant som om mulig kan snu 1–2 fra Allianz Arena til sammenlagtseier i Madrid og finale i Kiev. Men selv om det var en straffesituasjon eller to å diskutere så var det ikke dommeren som felte Bayern München denne gangen.

Det var Bayern München.

PS! Real Madrid scoret fire mål på Bayern München over disse to kampene. Cristiano Ronaldo scoret ingen av dem. Jeg vet ikke hva det betyr for finalen. Men jeg har en anelse.