GRATULERER IGJEN: Henrik Kristoffersen (th) må bare innfinne seg med at Marcel Hirshcer har vunnet sin femte strake seier. Denne gangen mer overlengent enn på lenge. AFP PHOTO / Fabrice COFFRINI
GRATULERER IGJEN: Henrik Kristoffersen (th) må bare innfinne seg med at Marcel Hirshcer har vunnet sin femte strake seier. Denne gangen mer overlengent enn på lenge. AFP PHOTO / Fabrice COFFRINIVis mer

Verdenscupen i alpint

Henrik Kristoffersens framgang synes ikke så lenge Marcel Hirscher herjer med nordmannen

Synonymer for det ferdighetsbeskrivende ordet behendighet er artisteri og kunst. Marcel Hirscher er selve personifiseringen av begrepet.

DET ER ET frustrerende paradoks rundt Henrik Kristoffersens sesong med ni pallplasser uten seier. Gutten fra Rælingen har framgang og blir stadig bedre. Likevel er avstanden fram til Marcel Hirscher i ferd med å bli skremmende stor.

PÅ DE TRE siste rennene før Wengen var Henrik Kristoffersen totalt 0,44 sekunder unna tre førsteplasser, to i slalåm og en i storslalåm. Det er ikke bare veldig lite. Det er helt marginalt. Nesten ingenting. Så optimismen var stor før den klassiske Lauberhorn-slalåmen.

Treningsuka hadde ifølge gutten sjøl vært god.

Formen skulle derfor være prima.

OG DET ER den også. Andreplassen bekrefter det. Det er ikke formen som er grunnen til at Henrik Kristoffersen ikke vinner skirenn og snart er et helt år unna sine siste seier (Schladming 24. januar i fjor). Det er Marcel Hirscher som står i veien for det norske essets sekstende verdenscupseier. Hver eneste gang. Uke ut og uke inn. Og i Wengen så suveren – 0,93 sekunder – at den innbitte og Hirscher-plagede nordmannen ikke ble irritert en gang.

Bare litt oppgitt.

Og veldig imponert.

PÅ 90-TALLET fulgte jeg alpint tett og hadde gleden av å følge det norske laget tett og lære hva som skal til for å bli en god alpinist. På veien plukket jeg også opp et ord ofte brukt som en slags fellesnevner på beskrivelsen av alpinsportens mange ferdigheter, det du måtte ha for oppnå suksess, fundamentet som var nødt til å ligge i bunnen. Jeg tror det var Finn Aamodt som sa det først (fant det opp?) – faren til han som vant 20 VM- og OL-medaljer (Kjetil André), og som innimellom bruker det når han bruker kunnskapen sin og kommenterer alpint for NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordet er behendighet.

Har du det som alpin skikjører har du det meste.

BALANSE, TIMING, FØLELSEN mot underlaget (mykheten, evnen til å aboserbere kukler og slag), skitekniske ferdigheter – alt dette er faktorer som sorterer under behendighet. Det er ikke noe du kan ta og føle på. Det er noe du ser og opplever når de beste kjører på ski. Og slik Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus var datidas skiløpere med ekstremt utviklet behendighet – de kjørte og vant alle disipliner – slik er Marcel Hirscher nåtidas tekniske vidunder.

Det er derfor det ser så enkelt ut.

Det er derfor det går så fort.

HENRIK KRISTOFFERSEN er en fantastisk skiløper med god psyke og et voldsomt vinnerinstinkt. Henrik er en killer. Marcel Hirscher er litt bedre enn det. Og enda råere. 53 verdenscupseirer og seks sammenlagttitler på rad – ei rekke som blir til sju når vi skriver mars – er det statistiske beviset. Og når du ser hvordan han håndterte andreomgangen i Wengen denne søndagen, etter at østerrikeren som Henrik Kristoffersen gjorde et par dårlige portpasseringer og tverrstilte skia ved inngangen til bratthenget, da skjønner du hvorfor.

Marcel Hirscher har en innebygd klokke som forteller ham hvor fort han kjører.

En klokke som regulerer risikoen han tar i kjøringa.

MARCEL HIRSCHER HADDE aldri vunnet i Wengen. Nå har han det. Marcel Hirscher har aldri vunnet OL-gull. Det fikser han i Sør-Korea. For han gjør ikke flere feil enn han har råd til, denne løperen.

Så god er verdens beste alpinist.

HENRIK KRISTOFFERSEN HAR trent mye storslalåm for å bli bedre i disiplinen, har blitt det også, og er nå i en fase hvor han bygger stein på stein inn mot OL. Han sier sjøl det blir stadig bedre. Da må vi tro han på det. Og risikerer han litt mer i førsteomgangene blir det fort sånn at Marcel Hirscher også må risikere mer for å være først i mål.

Ja, Hirscher er best nå, tilsynelatende umulig å gjøre noe med.

Resten er opp til Henrik.