Henriksen fikk ultimatum av Eggen

To minutter etter at RBK-treneren så ham for første gang.

ENORM FRAMGANG: I løpet av de siste to årene er Markus Henriksen blitt nesten halvsekundet raskere på 30 meter. RBKs fysiske trener Geir Håvard Hjelde kan knapt huske å ha sett en lignende forbedring.  Her på gårsdagens trening på Bislett med Henning Hauger. Foto: Morten Holm / Scanpix
ENORM FRAMGANG: I løpet av de siste to årene er Markus Henriksen blitt nesten halvsekundet raskere på 30 meter. RBKs fysiske trener Geir Håvard Hjelde kan knapt huske å ha sett en lignende forbedring. Her på gårsdagens trening på Bislett med Henning Hauger. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

||| NICOSIA (Dagbladet): Stedet er La Manga, året er 2007.

Nils Arne Eggen, som har egen leilighet på den spanske halvøya, leder ei treningsøkt med morgendagens Rosenborg-spillere. Én av dem er 15 år gamle Markus Henriksen. Eggen studerer ham i to minutter, før han snur seg mot trenerne på juniorlaget og sier:

- Dere må jobbe med hurtigheten hans. Ellers har han ikke en sjanse.

Det er daværende juniortrener Geir Håvard Hjelde, i dag fysisk trener i Rosenborg, som forteller historien til Dagbladet.

- Det var ikke nytt for oss, men like fullt imponerende at Nils Arne sa det etter bare to minutter, sier han. 

Akseptabelt Premier League-nivå Ingen kan si at Markus Henriksen ikke tok ultimatumet på alvor. Hurtighet er blitt stadig viktigere i internasjonal fotball, også for midtbanespillere, og de siste par årene har han jobbet målbevisst og systemetisk for å bli raskere.

Hjelde betegner resultatene som oppsiktsvekkende: På relativt kort tid har Henriksen gått fra å være blant de treigeste på laget til å være blant de seks, sju raskeste i A-lagsgruppa på rundt 20 mann.

- Han er blitt fire og et halvt tidel raskere på 30 meter i løpet av to år, som vel utgjør rundt fire, fem meter i distanse. Det er gjort beregninger på hvor fort du bør løpe 30 meter for å ligge innenfor et akseptabelt Premier League-nivå. Da bør du innenfor 4,05 sekunder, og Markus har nå 4,04, sier Hjelde til Dagbladet. 

Henriksen selv er storfornøyd med egen utvikling på hurtighetsbiten, som generelt er blant de vanskeligere tingene å trene opp.

GA KLAR BESKJED: Nils Arne Eggen trengte ikke lang tid på å fastslå hva Markus Henriksen måtte jobbe med for å kunne lykkes på høyeste nivå. 
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
GA KLAR BESKJED: Nils Arne Eggen trengte ikke lang tid på å fastslå hva Markus Henriksen måtte jobbe med for å kunne lykkes på høyeste nivå. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix Vis mer

- Det var en periode der jeg vokste ganske mye i løpet av veldig kort tid. Jeg gikk vel fra 1.60 til 1.88 fra 2009 til 2010. Jeg greide ikke helt å henge med på det verste, men jeg jobbet veldig mye med hurtighet sammen med Hjelde. Jeg har hatt veldig stor framgang. Vi har ei sånn springematte oppe på Lerkendal, som vi pleier å sette fram bak tribunen. Særlig på vinteren brukte jeg den mye, sier 18-åringen.

- Stemmer det at flere på Lerkendal mente du var for sein til å ta det høyeste nivået?

- Ingen har sagt akkurat det direkte til meg, men jeg har fått beskjed av de med peiling at «skal du oppnå noe må du ha bedre hurtighet».

Jobben er ikke ferdig Vel så oppløftende som det nesten halve sekundet han er blitt raskere over 30 meter, er det at han greier å holde høy toppfart også etter mange repetisjoner.

- Han er blitt veldig bra på å holde farta selv om han begynner å bli sliten. Det er fotballspesifikk utholdenhet. Jeg ser det i praksis i kampene, han blir ofte bedre og bedre utover i 2. omgangene, sier Hjelde.

Men det betyr selvsagt ikke at Henriksen nå kan legge seg tilbake og hvile på laurbærene:

- Han er ikke ferdig med jobben, Markus har mer å gå på når det gjelder eksplosivitet. Nå som muskulaturen har begynt å sette seg kan han få bedre fart i vendingene.

Det er ikke bare på hurtighetsbiten at Henriksen har tatt store steg. Tirsdag skrev Dagbladet om hvordan unggutten først i år har utviklet en voldsom skuddkraft, etter å ha stått igjen på treningsfeltet og terpet og terpet.

Erter pappa Trond I en alder av 18 år er han blitt en moderne midtbanespiller med gode allroundferdigheter, der faren Trond var mer en kompromissløs forsvarsspiller som overlot til andre å gjøre konstruktive ting med ballen.

- Hvordan er dere blitt så forskjellige i stilen?

ERTER PAPPA TROND: - Han taklet selv da han hadde ballen i beina, sier Markus Henriksen.  Foto:  ARNT E. FOLVIK / Dagbladet
ERTER PAPPA TROND: - Han taklet selv da han hadde ballen i beina, sier Markus Henriksen. Foto: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet Vis mer

- Det har nok litt med hvordan fotballen var på den tida og nå. Da jeg spilte fotball som liten tilhørte jeg et teknisk lag hvor alle var små av størrelse, og hvis det var noe vi vant på var det å spille langs bakken. Pappa var mer sånn at han taklet når han hadde ballen selv. Det var hardere mottak enn skudd, sier Henriksen jr. og flirer godt.

- Faren din så også ut til å være mer robust i kroppsfasongen?

- Han var ganske tynn mens han spilte fotball. Det er nå de siste årene at han er blitt stor. Men han har alltid vært aggressiv på banen, det var jo slik han fikk kallenavnet «Rambo».

- Har du fått noe kallenavn?

- Kjernen synger «Rambo 2». Det er stas, det. Jeg er fornøyd med det navnet, smiler Henriksen.