ENGASJERT: Tidligere proffsyklist Mads Kaggestad tok ordet under Steffen Kjærgaards pressekonferanse, og stilte seg tvilende til forklaringen om at han verken så eller diskuterte doping blant sine lagkamerater i US Postal. 
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
ENGASJERT: Tidligere proffsyklist Mads Kaggestad tok ordet under Steffen Kjærgaards pressekonferanse, og stilte seg tvilende til forklaringen om at han verken så eller diskuterte doping blant sine lagkamerater i US Postal. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Her blir Kjærgaard satt på plass av Kaggestad

- Dette tror jeg ingenting på!

(Dagbladet): Etter å ha båret på hemmeligheten i nesten 15 år, valgte Steffen Kjærgaard i dag å innrømme sin dopingbruk mot slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet.

Men fortsatt insisterte den tidligere US Postal-rytteren på at han aldri diskuterte doping med sine lagkamerater - og at han aldri så dem dope seg.

- Jeg kan selvfølgelig anta at det har vært en del andre, det bekrefter også vitnerapportene fra tidligere lagkamerater i US Postal. Men jeg har altså ikke hatt direkte kjennskap til det. Det har vært et lukket system, jeg var også en type som kjørte et lukket system. Jeg pratet lite om disse tingene med lagkameratene, sa Kjærgaard.

Gjennom hele pressekonferansen unnlot han å snakke om andre enn seg selv, og det lengste han strakk seg var at han ville «reflektere høyt» i samtale med Antidoping Norge. President Harald Tiedemann blandet seg også inn da spørsmålene om andre sykkelnavn ble for nærgående.

- Men jeg har ikke sett, eller vært direkte vitne til at andre har drevet med det, gjentok Kjærgaard.

- Vil beskytte vennene sine
Da tok tidligere sykkelproff Mads Kaggestad ordet. Han syklet for Credit Agricole mellom 2003 og 2007, og det første året hans var altså Kjærgaard inne i sin siste sesong for US Postal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi konkurrerte på samme tid, og da snakket vi mye om doping på laget: Hvem vi tror dopet seg, og hvem vi mistenkte for doping. Vi brukte masse krefter og energi på å snakke om hvem vi trodde var dopet, som ikke ble tatt. Det er rart dere ikke snakket om dop hos dere, for det var som ild i tørt gress. Jeg har snakket med ryttere, og alle visste hva som foregikk, det var en offentlig hemmelighet. At dere ikke snakket om doping i laget tror jeg ingenting på. Følte du at andre i miljøet mistenkte dere? spurte Kaggestad.

- Man har nok gjort det. Jeg tror det ble snakket mye om doping i US Postal, men jeg har ikke tatt del i de samtalene, svarte Kjærgaard.

Dagbladet snakket med Kaggestad etter at den rundt timeslange pressekonferansen var avsluttet, og da uttrykte han en viss forståelse for at Kjærgaard vegrer seg mot å snakke om andre enn seg selv.

- Han vil beskytte sine gamle venner, og det har jeg en viss forståelse for. Men samtidig vil han da oppleve press fordi han ikke forteller roten til dette problemet som ofte handler om dårlige ledere. Han brukte pressekonferansen til å snakke om sin sak, og forsøker å inkludere færrest mulig. Han nevner stillhetens lov i innledningen, og det bærer han tydelig preg av ennå.

Selvmotsigende Kjærgaard
Mads Kaggestad var også nysgjerrig på hvem som hadde anbefalt Kjærgaard å oppsøke den belgiske EPO-legen Georges Mouton. Da svarte Kjærgaard at det var «en del av praten i feltet som gjorde at jeg snappet det opp».

Denne forklaringen synes Kaggestad blir selvmotsigende.

- Han forsnakket seg. Først innleder han med å si at han fikk kontakt med den belgiske legen gjennom praten i miljøet, og så sier han etterpå at de aldri snakket om det i miljøet. Det rimer ikke for meg. Det jeg opplevde i feltet, var at det ble galgenhumor om doping. Vi snakket om det i humoristiske termer bare for å takle spøkelset vi visste lå over feltet. Det gjorde de i alle miljøer, men det var forskjellige måter å snakke om det på. Vi snakket om det som et problem - andre kanskje som en mulighet.

Ved et tilfelle konfronterte han Kjærgaard med mistankene sine.

- Jeg sa det til ham, at vi hadde mistanke til dem i miljøet. Det han sier nå, er at han følte det på kroppen da jeg konfronterte ham med det.

Kaggestad sier selvjustisen og holdningen i Credit Agricole skilte seg fra mange andre sykkelag, med nulltoleranse for doping.

- Jeg var heldig som var i et lag hvor det ble tatt et oppgjør med doping. Ledelsen gikk foran og talte et tydelig språk: «Vi vinner lite, men det er én ting som betyr noe for oss - at vi jobber reint». På laget vårt ville man passe på helsa til rytterne, man ville ikke ha skandaler, for da sto 80 personer uten jobb. Det var interessant å se hvordan utøvere som forlot Credit Agricole senere ble tatt i doping da de gikk til andre lag. Vi merket holdningene deres mens de var hos oss, at de var skuffet over å ikke få jukse. De var misfornøyde med legen, de kranglet med ledelsen og så videre fordi de ikke fikk den medisinske behandlingen de mente måtte til for å gjøre det best mulig.

Han tror en rytter som Thor Hushovd har gått glipp av mange triumfer på grunn av andre rytteres dopingbruk. Selv fikk han karrieren mer eller mindre ødelagt.

- Jeg har alltid visst at karrieren min til en viss grad ble ødelagt på grunn av doping. Jeg regner ikke med at jeg ville blitt verdensmester eller vunnet Tour de France, men jeg kunne gjort det bedre med mindre dop i feltet. En mann som Thor Hushovd ville nok hatt flere Flandern Rundt og Paris Roubaix i sekken uten andres doping. Så her er det mange ofre - ikke bare disse som svindler og ender opp som ofre for sine egne dårlige valg, sier Kaggestad.