Her er gutta som kan banke RBK

Her er tre Tippeliga-spillere som bare er statsborgerskapet unna den norske landslagsdiskusjonen: Tobias Linderoth, Christian Wilhelmsson og Petur Marteinsson. Typer norsk fotball savner.

Stabæk-trioen er en del av en nordisk førsteellever i stand til å slå både Rosenborg og Norge. For det er langt flere enn de tre utlendingene i Stabæk som har riktige kvaliteter, men feil nasjonalitet. Faktum er at flere av de største profilene i Tippeligaen er utlendinger.

Det beste eksempelet finnes antakelig i Lillestrøm:

  • Runar Kristinsson.

En meget ballsikker og kreativ midtbanespiller med et tungt skudd. Landslagssjef Nils Johan Semb har flere ganger uttrykt sin begeistring over islendingen. Kunne vært et ypperlig valg sentralt på en norsk midtbane.

Ustabil

Men det er også andre tippeligaspillere fra Norden som i øyeblikket viser fram de ferdigheter som savnes på landslagsnivå. Og siden svenskene i øyeblikket tror de er bedre enn nordmenn til å spille fotball, så kan vi jo glede dem med at det etter Dagbladets oppfatning kommer er tre svensker bak islendingen Kristinsson:

  • Christian Wilhelmsson, Stabæk:

En høyreflanke med høy fart, gode dribleferdigheter og et meget godt skuddbein. Ung og ustabil, men på sitt beste på høyde med Jan Derek Sørensen.

  • Tobias Linderoth, Stabæk:

En indreløper som skapt for Norge: Aggressiv, løpssterk og ballsikker.

  • Svante Samuelsson, Brann:

Har venstrebeinet Norge savner. Er i tillegg taklingssterk, klok i valgene og meget god i lufta.

Komplette

Midtstoppere og spisser er ikke mangelvare i Norge. Men både Vikings Hannu Tihinen (Finland) og Stabæks Petur Marteinsson (Island) er landslagsstoppere som ville ha gjort valgene langt vanskeligere for Nils Johan Semb.

Det samme med Vikings spiss, Rikhardur Dadason. I Tippeligaen framstår han som den mest komplette. Islendingen er både tilrettelegger og avslutter. Følgelig ville han også vært meget aktuell i en landslagsdiskusjon.

Bedrøvelig

Også resten av det nordiske laget holder solid nivå:

  • Arni Gautur Arason, Rosenborg og Island: Etablert som toppkeeper etter at han fikk tillit.
  • Harry Ylönen, Brann og Finland: Fotrapp og angrepsvillig landslagsspiller.
  • Tryggvi Gudmundsson, Tromsø og Island: Venstrebeint og meget målfarlig. 14 mål i Tippeligaen.
  • Hans Berggren, Haugesund og Sverige: 11 mål på et bedrøvelig lag sier alt om målteften.

Mellom-

stasjon

Kvalitetsimporten skaper en del problemstillinger for norsk fotball:

  • Utlendingene spiller naturligvis på bekostning av nordmenn - og kan sånn sett hemme talentutviklingen her hjemme.
  • Samtidig er de utvilsomt med på å heve standarden på Tippeligaen.
  • Men både klubbene - og spillerne selv - har en felles økonomisk interesse av at Norge bare blir en mellomstasjon på vei til gjevere proffligaer.

Poenget i denne sammenhengen er uansett følgende:

Norsk fotball savner en del spillertyper i øyeblikket. Vi har dem i landet, men ikke i manntallet.