BARRIEREBRYTENDE: Øyvind Leonhardsen scoret det første målet sist Norge vant i Parken. 22.april 1998 endte det med 2-0 seier til Drillos menn.Foto: SCANPIX/Erik Johansen
BARRIEREBRYTENDE: Øyvind Leonhardsen scoret det første målet sist Norge vant i Parken. 22.april 1998 endte det med 2-0 seier til Drillos menn.Foto: SCANPIX/Erik JohansenVis mer

Her er oppskriften på norsk seier i Parken

Rekdal, Nilsen, Riseth og Myhre var med da Drillos klarte det sist.

• Danmark - Norge: Direkte i fotballstudio fra kl. 20.15.

(Dagbladet): Ser man på de historiske resultatene mellom Danmark og Norge for kamper spilt i København, vil man kanskje tenkte at det ikke er noen grunn til begeistring foran kveldens skjebnemøte mellom de nordiske rivalene i Parken.

36 møter i «Kongens by» har gitt 28 danske seirer - mange av dem med kalassifre - og en målforskjell på 112-39 i rødhvit favør. Fasiten viser kun åtte norske triumfer fordelt over 96 år - fire av dem på 1950-tallet.

Men så har landslagsskuta kun satt seil for København med Egil «Drillo» Olsen ved roret én eneste gang. Den gang - 22. april 1998 - endte det med 2-0 seier etter scoringer av Øyvind Leonhardsen og Tore André Flo.

Dagbladet tok en ringerunde til noen av dem som var i aksjon i Parken den kvelden for 13 år siden i søken etter en seiersoppskrift.

Kjetil Rekdal (startet kampen på sentral midtbane): - Hva er oppskriften på å slå Danmark i Parken?

MATCHBALL: Seier vil langt på vei sikre norsk EM-deltagelse i Polen og Ukraina. Med uavgjort ender det trolig med playoff. Med tap, er danskene og portugiserne i føringen i kampen om de to første plassene i gruppa. Det er med andre ord mye som står på spill for Drillo i Parken i kveld.Foto:Erik Berglund
MATCHBALL: Seier vil langt på vei sikre norsk EM-deltagelse i Polen og Ukraina. Med uavgjort ender det trolig med playoff. Med tap, er danskene og portugiserne i føringen i kampen om de to første plassene i gruppa. Det er med andre ord mye som står på spill for Drillo i Parken i kveld.Foto:Erik Berglund Vis mer

- Oppskriften er ikke så vanskelig. Den er klassikk norsk: Tett og kompakt bakover og kontringer. Nøkkelen er å klare begge deler, og ikke bare bli liggende lavt og ta imot det danskene kommer med. Vi må ta sjansen når den er der. Det er ingen hemmelighet at danskene er omstendelige og liker å holde i ballen. Det går mye på kryss og tvers. Da gjelder det å frustrere dem, ta tak i ballen når vi har den og kjøre overganger jevnt og trutt. Kampen kan naturligvis også avgjøres på dødball og på andre måter, men dette er den største mulighet til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva er de største forandringene siden 1998?

- Noen vanvittige forandringer er det ikke, men vi var mer vant til å vinne, og klarte å vinne avgjørende kamper hvor det sto mye på spill. Det har denne generasjonen ennå ikke gjort, selv om de har vært i samme situasjon flere ganger på rad. De savner den samme «killermentaliteten», og det er nok den største forskjellen. Vi var ranket helt i verdenstoppen, hadde ikke tapt på evig tid og slo store nasjoner hele tida. Det ble nærmest en selvfølge at vi gjorde det. Etter at Drillo kom inn igjen har det etterhvert begynt å skje igjen med seirer mot blant annet Tyskland og Portugal.

- Dagens landslag har gode spillere og gode muligheter for å hevde seg godt i sluttspill. Bredden har blitt større, og heldigvis har flere av spillerne kommet seg ut i større ligaer. Det gir utslag på landslaget når de jevnlig får bedre matching på et høyere nivå. Men det er en selvfølge at de må spille på klubblagene sine. Faren er at mange av dem blir sittende på benken. Da er spørsmålet om man skal ta med en fra norsk serie som er i form eller om man skal bruke en som sitter på benken i utlandet, og der er Drillo flink.

- Danmark har alltid gode spillere, men jeg synes de er på en synkende tendens, mens Norge er på oppadgående kurve. Sjansen til å hamle opp med danskene er større enn noen gang.

SAVNER VINNERMENTALITETEN: Kjetil Rekdal mener den største forskjellen på dagen norske landslag og 1998-årgangen er evnen til å vinne avgjørende kamper.Foto: SCANPIX/Erik Johansen
SAVNER VINNERMENTALITETEN: Kjetil Rekdal mener den største forskjellen på dagen norske landslag og 1998-årgangen er evnen til å vinne avgjørende kamper.Foto: SCANPIX/Erik Johansen Vis mer

- Hva har skjedd med Drillo siden den gang?

- Jeg vet ikke om det har skjedd så mye i tankegangen hans, men vi spiller ikke sånn som sist da det var ekstremt mange langballer. Man slår fortsatt langt, men det er flere kombinasjoner i tillegg. Filosofien til Egil har nok ikke forandret så mye. Det går først og fremst på spillertypene han har til rådighet.

- Har du et resultattips for kampen?

- Skal jeg la logikken bestemme, sier jeg «H». Det har først og fremst med hjemmebanefordel å gjøre, og Danmark må vinne for fortsatt ha håp. Jeg er ikke overbevist om at vi sterke nok ennå, men jeg håper vi er det, og hjertet sier «U» eller «B». Jeg krysser fingrene, og minner om at jeg ikke alltidllti tipper rett. Hadde det ikke vært for at jeg måtte tippe på kampen, hadde jeg latt være.

- Danmark må score, og Danmark må helst vinne. Tap er ensbetydende med at de er ute, men det er det trolig også for Norge. Norge vil være fornøyde med uavgjort, og jo lenger det går uten dansk uttelling, jo mer reserverte vil de bli, og fordelen for Norge vil bare blir større og større. Dansk tap vil være en katastrofe for dem, men de vil fortsatt ha sjansen sjansen med uavgjort. Uavgjort vil være fantastisk for Norge. Da vil man bli nummer én eller to med seier mot Kypros, og ha foten nesten inne i EM.
 
Steinar Nilsen (startet kampen på høyreback): - Hva er oppskriften på å slå Danmark i Parken?

- Det jeg husker var en suksess forrige gang går på Egils inngang til kampene hvor han overbeviser spillerne om at alt er mulig. Han leter etter muligheter og svakheter å utnytte hos motstander, og ser på hva det er mulig å oppnå i stedet for å være bekymret for at man kan tape. Egil er veldig flink på den biten som går på det mentale hos enkeltutøveren.

FORBEREDELSENE HALVE JOBBEN: Steinar Nilsen (t.h.) mener det er avgjørende at Drillo evner å finne den rette inngange til kampen og får spillerne til å se muligheter og ikke begrensninger.Foto: SCANPIX/Erik Johansen
FORBEREDELSENE HALVE JOBBEN: Steinar Nilsen (t.h.) mener det er avgjørende at Drillo evner å finne den rette inngange til kampen og får spillerne til å se muligheter og ikke begrensninger.Foto: SCANPIX/Erik Johansen Vis mer

- På banen må Norge være ekstremt gode på det Norge er gode til, og det er å få på plass en enorm defensiv struktur, samtidig som man får i gang pasningsspillet og tør å spille fotball. Man må utnytte ferdighetene i laget, og da er det ekstremt viktig på hva man gjør med ballen, og er gode nok med ballen selv. Danmark scorer som regel i Parken, og derfor tror jeg Norge må score for å få med seg poeng. Det blir ekstremt viktig å angripe og det med mange nok folk. Jeg tror veldig på det som bor i laget i form av kunnskaper og egenskaper, og det må man få fram i forkant av kampen. Den mentale inngangen er helt avgjørende.

- Kvalikkampene har så langt bevist at det ikke går ikke på det fysiske. Dette er en mental oppgave, samtidig som man må lykkes med de taktiske vurderingene.

Hva er de største forandringene ved de to lagene siden 1998?

- Danmark har blitt dårligere enn det de var. De har ikke så mange profiler som det de hadde da det var flere som kunne avgjøre kamper på egenhånd. De har blitt likere Norge: Det er det kollektive som er styrken. Danmark spiller ikke den fotballen de gjorde tidligere. Nå slås det oftere langt mot etablert forsvar for så å flytte lagdelene etter. Fotballen Danmark liker å være bekjent av, stemmer ikke med det virkelige bildet. Det er bare å se på kampene de har spilt til nå.

- Norge har også hatt en endring, og det går på hvilke spillertyper som er tilgjengelig og som brukes. Når Carew brukes alene i 4-5-1, er det fortsatt veldig direkte og det slås langt oftere mot etablert, men med Moa blir det også mye kombinasjonsspill. Det er en større variasjon enn tidligere. Mot for eksempel Tsjekkia var det en ekstrem variasjon i spillet, som var morsom å se på. Det var det også mot Island, selv om det ikke ble så mye sjanser av det. Jeg synes iallfall det er morsommere å se på Norge enn på lenge.

OPTIMISTISK: Thomas Myhre, som gjorde sin landslagsdebut i Parken i 1998, sier han lar seg rive med av optimismen i den norske befolkningen, og tror Norge kan gjøre det helt store mot Danmark.Foto: SCANPIX/Erik Johansen
OPTIMISTISK: Thomas Myhre, som gjorde sin landslagsdebut i Parken i 1998, sier han lar seg rive med av optimismen i den norske befolkningen, og tror Norge kan gjøre det helt store mot Danmark.Foto: SCANPIX/Erik Johansen Vis mer

- Hva har skjedd med Drillo siden den gang?

- Egil har hele tida vært klok og i stand til å bruke av kunnskapen sin. Bruker spillerene sine som er i form i 11eren. Så tror jeg også ferdigheter i hver enkelt spiller. Vi spiller fotball i hva som er iboende i hvert individ. Norge har som sagt endret spillestil, men samtidig er vi - som i 1998 - ekstremt klar på at ballen skal gå i lengderetning når muligheten byr seg. Det angripes med bevegelse i den retningen.

- Har du et resultattips for kampen?

- Jeg håper det ikke blir noe dårligere enn uavgjort. Jeg sier 1-1, selv om jeg tror vi er gode nok til å vinne. Men det ville nesten være for godt til å være sant.
 
Vidar Riseth (kom inn som innbytter for Håvard Flo): - Hva er oppskriften på å slå Danmark i Parken?

- Med Drillo tilbake blir det vel å legge seg lavt i 4-5-1, da. Hehe. Det er å legge seg godt bakpå, tette ledd og sperre flankene og nekte danskene å etablere banespill rundt vår 16-meter. Da vil de etterhvert bli frustrerte, og vi kan kjøre kontringer. Jeg tror denne kampen vil passe Moa bedre enn kampen mot Island, det vil trolig bli en del bakrom. Det å ligge og jobbe hardt i 4-5-1 har alltid vært varemerket, og det tror jeg vi gjør. Med knallhard defensiv struktur, «kjedelig» fotball og kontringer, vil det være muligheter.

- Hva er de største forandringene ved de to lagene siden 1998?

MÅ DYRKE DRILLO-VERDIENE: Vidar Riseth (bakerst) - her på trening før Danmark-kampen i 1998 mexd Frank Strandli, Håvard Flo og Roger Nilsen - mener at Drillo må være tro mot egne verdier i kveld.Foto: SCANPIX/Erik Johansen
MÅ DYRKE DRILLO-VERDIENE: Vidar Riseth (bakerst) - her på trening før Danmark-kampen i 1998 mexd Frank Strandli, Håvard Flo og Roger Nilsen - mener at Drillo må være tro mot egne verdier i kveld.Foto: SCANPIX/Erik Johansen Vis mer

- Det er som er annerledes er nok at vi hadde flere utenlandsproffer som spilte fast i de store ligaene i utlandet og møtte spillere som var bedre hver eneste dag. Det er bare å se på folk som Kjetil Rekdal, Ronny Johnsen og Henning Berg som spilte store oppgjør for store klubber hele tida, som visste hva som gjaldt. De var hærførerene i front, som dro med seg resten lasset.

- Det er litt annerledes i dag. Brede Hangeland er utvilsomt en hærfører som drar lasset. John Arne er også flink til å ta ansvar, og det kommer flere og flere opp, og vi er på god vei. Det er en del nå som også spiller fast i større ligaer, og det er veldig viktig for fortsettelsen. Spillerne begynner etterhvert å bli veldig godt kjent etter mange kamper sammen, og jeg synes det blir bedre og bedre for hver kamp. Selvfølgelig vil enkeltspillere ha dårlige dager innimellom, men sånn er det bare. Et av kjennetegnene ved Egil er at alle får en ny sjanse.

- Danskene har et godt spillende lag, og det blir en tøff kamp. Egil sa før disse to kampene at fire poeng ville være veldig bra. Får vi med oss ett poeng, vil det være et kjemperesultat. Vinner vi vil det være veldig, veldig bra.

- Drister du deg til et resultattips?

- Jeg tror det blir 1-1, og en jevn kamp.
 
Thomas Myhre (kom inn som innbytter for Frode Grodås): - Hva er oppskriften på å slå Danmark i Parken?

- Det var debuten min for landslaget, og jeg kom bare innpå og spilte en halvtime da Frode Grodås ble skadet. Den gangen var det et typisk norsk lag, en typisk Drillo-kamp der det var å avvente for så å slå kontra. Det lyktes vi med og vant, og med litt modernisering kan det lykkes igjen. Danskene har mye ballbesittelse, de liker å føre ball og bruker ikke verdens korteste tid fram til mål. Derfor blir det en helt annerledes kamp enn mot Island, hvor vi hadde oppimot 70 prosent ballbesittelse. Vi har aldri vært spesielt flinke til å styre kamper.

- Utgangspunktet er egentlig veldig godt nå. Hadde vi vunnet 3-0 mot Island, ville vi vært i fyr og flamme. Vi er flinke til å ta av når vi lykkes og flinke til å grave oss ned når det går galt. Nå tok vi en fullt fortjent sliteseier. Jeg har en kjempegod følelse og evig optisimist. Jeg har stor tro på gjengen, og tror til og med de har evnen til å vinne kampen.

-  Alle er fornøyde med å ha med Egil i to år til, og det virker som han ikke kan trå galt med dette laget. Det er ordentlig tro ute blant folk. Kanskje er jeg litt blendet av det og har fått skylapper, men jeg mener at danskene ikke står fram som noe sterkere mannskap enn Danmark. Selv om det er i Parken: Skal vi noen gang ta dem, så er det denne gangen.

- Hva er de største forandringene på dansk og norsk landslagsfotball siden den gang?

- De hadde mange kjente navnt, blant annet en av mine tidligere kolleger på motsatt side som var blant verdens beste (Peter Schmeichel). Jeg synes danske var sterkere på papiret den gangen. Nå sliter de med en liten generasjonskløft. Riktignok har de unge folk som Bendtner og Eriksen, men det har ikke kommet fram noen som har tatt opp arven fra den gylne generasjonen. Jeg har ikke blitt imponert av det jeg har sett, men de har et godt mannskap, og en god trener. Uansett later de som om de er oss overlegne, selv om de ikke er det.

- Personlig mener jeg  at dagens danske mannskap ikke er så voldsomt fantastisk. Det er jevnt syrkeforholdsmessig. Jeg føler heller ikke at de er så spesielt mye bedre individuelt.

- Det har alltid kjennetegnet Egil som leder at han har en unik evne til å gi spillerne tro på det de skal gjøre. Han skaper en innstilling, en gnist, en tro som man nesten ikke merker ligger og kverner i bakhodet, men som er helt avgjørende i jevne kamper. Det har han alltid vist gjennom sine resultater med det norske landslaget. Det er tett og jevnt i internasjonal fotball med mye marginer, men det har snudd resultatmessig siden Egil - med all sin kompetanse og sine meritter - tok over. Man kan kanskje si at det er tilfeldig når man avgjør jevne kamper i det 88. minutt, som mot Island, men ikke på så lang sikt. Jeg har ordentlig troen, og lar meg rive med av optimismen. Erfaringsmessig preger stemningen som er ute blant det norske folk, også landslaget.

- Har du et resultattips?

- Jeg er så dårlig på de tingene. Jeg klarer ikke helt å legge optimismen til side når jeg bryr meg så mye om det ene laget. Det er lettere å være nøytral, sånn sett. For ikke å ta for mye av, satser jeg på uavgjort, selv om jeg har tro på seier. Jeg tipper at det blir 1-1, og det skal man ikke misfornøyd med.