HJELPER KENYANERNE MED ANTIDOPING: Kenya er et av landene som pekes ut som svært dopingbelastet i friidrett. Medaljegrossisten får nå norsk hjelp til å bygge opp en antidopingorganisasjon i landet.Foto: Antidoping Norge
HJELPER KENYANERNE MED ANTIDOPING: Kenya er et av landene som pekes ut som svært dopingbelastet i friidrett. Medaljegrossisten får nå norsk hjelp til å bygge opp en antidopingorganisasjon i landet.Foto: Antidoping NorgeVis mer

Her forbereder norske dopingkontrollører blodprøver av Kenyas VM-løpere i friidrett. Noen dager senere blir landet pekt ut som dopingversting

Finansieres av norske myndigheter.

(Dagbladet): For knappe to uker siden slo den tysk-engelske analysen av 12 000 blodprøver av friidrettsutøvere ned som en bombe i sportsverdenen.

I ARD-dokumentaren antydes det fra de to renommerte bloddopingekspertene Robin Parisotto og Michael Ashenden at hver tredje friidrettsmedalje fra mesterskap mellom 2001 og 2012 er vunnet av dopede utøvere.

Russland og Kenya ble utpekt som verstingene i dopingsirkuset.

Norsk hjelp til Kenya
Noen dager tidligere er de første norske dopingkontrollørene på besøk i Kenya for å ta blod- og urinprøver av de kenyanske toppløperne som senere denne måneden skal kjempe om VM-medaljer i friidrett i Beijing.

De fire norske kontrollørene er i Kenya som en del av samarbeidet Antidoping Norge har med idrettsforbundet i Kenya, og som et ledd i å hjelpe kenyanerne til å organisere et eget, nasjonalt antidopingbyrå.

— Dette er den første større kontrollen vi har hatt i dette samarbeidet, sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, til Dagbladet.

Noe av  utfordringen med å gjennomføre testingen i Kenya er blant annet at det nærmeste kompetente analyselaboratoriet på kontinentet ligger i Sør-Afrika.

— For blodpassanalyser er tidsrammen for analyse av blodprøver på 36 timer. Noe av utfordringen her er å overholde den, forteller Solheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lunkne sponsorer
I Dagbladet tirsdag oppfordret Solheim idrettens sponsorer til å få med i sponsorkontraktene sine at en del av pengene de bidrar med skal finansiere antidopingarbeid i idretten.

Samarbeidet Antidoping Norge har med Kenya er finansiert av norske myndigheter, men Solheim mener flere må være med og finansiere antidopingarbeidet om de skal lykkes med å skape en ren idrett og rettferdige konkurranser i hele verden.

DNB og Tine er begge store sponsorer i norsk idrett. DNB har vært generalsponsor for friidretten i Norge siden 1999, og selv om avtalen med friidretten nå er sagt opp, føler DNB at de gjør nok for å sikre at alle de sponser innen idretten passer på seg selv.

— Vi har en veldig tydelig holdning til doping og veldig tydelige klausuler i våre avtaler. Det føler vi er et sterkt insentiv for forbundene til å jobbe sterkt med antidoping. Vår opplevelse er at tett oppfølging i dialogen, men også tydelige føringer i kontraktene, fungerer, sier informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, til Dagbladet.

DNB vil med andre ord ikke umiddelbart være med på Solheims oppfordring om å øremerke sponsormidler til drifting av antidopingarbeid.

— Det er helt sikkert mulig å bli bedre, så jeg skal ikke utelukke at dette kan bli en del av diskusjonene i framtida, sier Westerveld.

Ikke noen fasit
Det utelukker ikke sponsoransvarlig i Tine, Anne Kristin Syversen. Samarbeidet deres med friidrettsforbundet dreier seg først og fremst om breddearrangement, og Tine er mest opptatt av at midlene de bidrar med går til aktiviteter for barn og unge.

— Vi syns det er svært positivt at det diskuteres og løftes opp forskjellige muligheter til å jobbe mot en ren idrett. Hva som er fasitsvaret på det kan ikke vi konkludere med, skriver Syversen i en sms til Dagbladet.

— Vi tror det er svært viktig at alle parter innen idretten er med å sette søkelyset på utfordringene knyttet til doping, så vi sammen kan komme fram til gode løsninger og tiltak, fortsetter hun.

Ett av tiltakene som indirekte også vil hjelpe norske utøvere, er blant annet å få på plass skikkelige laboratorier flere steder i verden, slik at flest mulig utøvere verden over blir registrerte i blodpass-systemet.

— Vi har fått støtte fra norske myndigheter til å jobbe sammen med Kenya, men de er også nødt til å investere i dette selv. Det driftes ikke av norske myndigheter, men vi bistår med råd og veiledning i oppbyggingen av organisasjonen. Det vi er opptatt av er at et bilateralt samarbeid skal være noe mer enn et skrivebordssamarbeid, sier Anders Solheim.

• Les også: Hvem skal betale for en ren idrett?