PÅ JAKT UTENFOR HUSVEGGEN: Niklas Dyrhaug skjøt denne oksen på sin egen gårdsplass i Tydal. I disse dager er han på jakt i hjembygda igjen. Foto: Privat
PÅ JAKT UTENFOR HUSVEGGEN: Niklas Dyrhaug skjøt denne oksen på sin egen gårdsplass i Tydal. I disse dager er han på jakt i hjembygda igjen. Foto: PrivatVis mer

Niklas Dyrhaugs jakthistorier

Her har Niklas akkurat skutt en elgokse fra sin egen garasjevegg

Derfor elsker skistjerna jaktsesongen.

(Dagbladet): - Jeg skjønner ikke hva jeg gjør her, jeg heller, ler Niklas Dyrhaug da Dagbladet spør ham om han virkelig har tid til å være på landslagssamling midt i elgjakta.

- Men det er nå en gang sånn at jeg må på samlinger også. Jeg fikk meg en og en halv dag før jeg kom hit, og så skal jeg på jakt sammen med fatter'n når jeg kommer hjem igjen, smiler han.

Litt spøkefullt kan man altså si at Dyrhaug tar seg en jaktpause for å fortsette satsinga mot vinterens OL i Pyeongchang.

På den litt mer alvorlige siden kan vi slå fast at høstjakta i hjembygda betyr fryktelig mye for OL-håpet.

Skutt fem allerede

Sammen med det lokale jaktlaget som består av naboer og familie, har Dyrhaug en kvote på 24 elger. Den kvoten er de allerede godt i gang med i Tydal.

Dyrhaug var med i halvannet døgn før han reiste på langrennssamling i Oslo.

- Det ble fem på de to dagene. Jeg skjøt ikke noen, men fatter'n har skutt tre allerede, så han har hatt bra uttelling, forteller Dyrhaug.

Først og fremst velger Niklas å jage elg når han er på jakt. På den måten får han lagt inn noen timer med alternativ trening, men han har skutt sin andel av elg han også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror jeg har skutt fjorten elg siden jeg starta å jakte. I forhold til antall jaktdager så har jeg bra snitt. Jeg pleier å få til en tre, fire dager i året, så det skal bli godt å komme hjem nå.

- Hvorfor prioriterer du jakt så hardt?

- Jeg tror rett og slett det er avkoblinga, å gjøre noe annet, er det som er bra. Vi er jo 24-timersutøvere og har fokus på langrenn hele tida. Før de dagene med jakt i forkant av denne samlinga hadde jeg fjorten dager med nesten femti timer trening. Da har du en gulrot framme der som du ser fram til, der du kan slippe ned guarden litt og gjøre andre ting. Så kan jeg ta opp igjen treninga når jeg kommer på samling igjen. For meg er det veldig sunt og bra. Samtidig er det ganske bra styrketrening for føttene også. Hvis du pakker sekken full av stein og tar på deg fjellskoene, så får du litt trening ut av det også. Det er totalpakken som er bra, å komme hjem, være sammen med familien og naboene som jeg har vokst opp med. Å gjøre noe annet med dem jeg ikke ser så mye resten av året.

Langrennsinteressert hjembygd

Selv om Dyrhaug ikke ser stort til sambygdingene utenom jaktsesongen, så ser de ham ganske ofte.

Når Dyrhaug går på ski, følger hele Tydal med. Dermed blir det ganske mye langrennssnakk under jakta også.

PÅ POST: Niklas Dyrhaug i jakthabitten. Foto: Privat
PÅ POST: Niklas Dyrhaug i jakthabitten. Foto: Privat Vis mer

- Naboene er interesserte i langrenn, ja, det skal jeg love deg, ler han.

- Det blir litt langrennsprat, for de er veldig interesserte og følger veldig nøye med på hvordan det går. Det setter jeg veldig pris på, og det er det som er artig med å komme fra et sted som Tyddal. Hele bygda står bak meg. Ordføreren sa til meg i vår at det var så artig når det var verdenscuprenn eller VM, for da kjørte det ikke en eneste bil gjennom Tydal sentrum. Det var ingen biler ute. Det er jo litt artig, og det setter jeg veldig stor pris på, sier han.

- Men det er sånn med små lokalsamfunn og kommuner som det der, vi er veldig sammensveisa. Alle følger med på hva som skjer når jeg går på ski.

Optimist før OL

Forrige sesong ble etterhvert en opptur for de langrennsinteresserte naboene hans også.

Sesongen startet svakt, Dyrhaug hadde vært skadd halve høsten, men sleit seg med i VM-troppen etter et godt NM.

Når han først fikk sjansen i Lahti, leverte han en VM-bronse på 15-kilometeren, og var med på VM-gullet i stafetten.

Derfra og ut sesongen var Dyrhaug helt oppe i toppen. I den avsluttende minitouren i Canada endte han på tredjeplass totalt, en fattig tidel bak Alex Harvey og vinneren Johannes Høsflot Klæbo.

Før OL-sesongen unner Dyrhaug seg å være optimist på egne vegne.

I HARDTRENING: Niklas Dyrhaug og resten av langrennslandslaget på treningssamling i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
I HARDTRENING: Niklas Dyrhaug og resten av langrennslandslaget på treningssamling i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg har veldig trua på sesongen som kommer. Jeg føler jeg har gjort en veldig bra jobb i sommer. Det er alltid umulig å si hvor man står på denne tida av året, men jeg føler jeg er mer i rute i år enn i fjor på samme tid, sier Dyrhaug til Dagbladet.

- Sånn som det har vært de siste vintrene, så vet jeg at jeg har nivået inne. Det handler bare om å være frisk og rask. Da blir det veldig spennende.

Skjøt elg fra garasjen

Dyrhaug tar mål av seg til å gå tremila, femmila og stafetten i OL. For å ha sjanse til det, må han bevise at kapasiteten er der den var da sesongen ble avsluttet i fjor.

Nøkkelen er, som for de fleste andre norske langrennsløperne, å gå fort i verdenscupen før jul.

Før han kommer dit skal han ut og jage elg sammen med jaktlaget sitt igjen. Og som alle andre jegere, har han selvfølgelig et par gode jakthistorier å by på.

- Jeg skjøt en stor okse for to år siden. Rett utenfor husdøra. Jeg skjøt den fra garasjen. Det er ikke noen vanlig jakthistorie, men det var en tispiring skutt fra husveggen. Det sier jo litt om at jeg bor i ødemarka også, ler han.

- Du så den gjennom vinduet og gikk ut?

- Nei, jeg var på vei ut på jakt, men så hadde jeg sett den kvelden før og var litt på utkikk. Så kom den fram uti skogkanten, og det var bare jeg og søstra mi som var hjemme. Jeg fikk lurt med meg henne ut, og så fikk jeg tatt den, sier og fortsetter:

FAR OG SØNN: Da Niklas og Ole Ingebrigt skjøt denne elgen på fjellet, måtte de tilkalle hjelp for å få med seg slaktet hjem. Fjelljakt på elg er noe av det Niklas Dyrhaug liker best. Foto: Privat
FAR OG SØNN: Da Niklas og Ole Ingebrigt skjøt denne elgen på fjellet, måtte de tilkalle hjelp for å få med seg slaktet hjem. Fjelljakt på elg er noe av det Niklas Dyrhaug liker best. Foto: Privat Vis mer

- I fjor var det bare jeg og fatter'n som var på fjelljakt inn mot svenskegrensa i skikkelig fjellterreng. Da gikk jeg med hund, mens han satt litt, og så fikk jeg jaga på han en okse som han fikk skutt ned. Det var rått, for det er ikke så mye elg inni der.

Og da oppsto problemet. Verken Niklas eller fatter Ole Ingebrigt var forberedt på å slepe med seg elgoksen i mange mil.

Dermed måtte de rekvirere en sekshjuling for å få elgen med seg hjem. Oksen de akkurat hadde vomma var en solid kar.

- Vi hadde ikke fått den med oss på annet vis. Da måtte det ha kommet en del folk, ja. Vi hadde ikke klart å bære den med bare to mann. Den veide vel rundt 230 kilo som slakt, så med skinn og hode slik den lå der, så var den sikkert 350 til 400 kilo. Jeg hadde blitt dårlig i knea om jeg skulle båret den hjem.