MÅTTE FORDØYE TOUREN: Ingvild Flugstad Østberg ble liggende lenge og tenke på pallen som glapp, da hun kom i mål på dagens etappe. Foto: Giuseppe Cacace/ AFP / NTB Scanpix 
MÅTTE FORDØYE TOUREN: Ingvild Flugstad Østberg ble liggende lenge og tenke på pallen som glapp, da hun kom i mål på dagens etappe. Foto: Giuseppe Cacace/ AFP / NTB Scanpix Vis mer

Tour de Ski 2017

Her ligger Ingvild Flugstad Østberg og ergrer seg på toppen av Alpe Cermis

- Er det mulig å være så nærme.

ALPE CERMIS (Dagbladet): Ingvild Flugstad Østberg hadde gitt opp alt håp om en pallplass før dagens klatreetappe i Tour de Ski.

På toppen av Alpe Cermis var hun under ti sekunder bak Stina Nilsson på tredjeplass.

- Det var min beste opplevelse av sisteetappen i Tour de Ski noen gang. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli så nærme pallplassen totalt sett. Det var nesten litt irriterende nærme, sier Østberg, og utdyper overfor Dagbladet.

- Ja, det er litt blanda. Det ene er at jeg var fornøyd med hvordan jeg løste dagen i dag, men jeg tenkte også "er det mulig å være så nærme." Og samtidig vite at jeg har tapt litt sekunder der jeg absolutt ikke trodde jeg skulle tape sekunder, sier hun, og tenker først og fremst på smørebommen i går som kostet henne over ett minutt.

- Det er litt kjedelig nå, men jeg får ikke gjort noe med det, sier hun.

Sakte start

Hun ble liggende lengst av alle i snøen på toppen av alpinbakken de tvinger seg opp på tourens siste dag.

Irritert over fjerdeplassen. Raskt evaluerende om hun kunne gått noen sekunder fortere underveis.

- Jeg følte det gikk ganske sakte i starten, forteller hun, og trodde hun skulle få selskap av Jessica Diggins som gikk veldig fort fra start.

En liten fartsøkning i bunnen av bakken parkerte derimot amerikaneren, og da begynte hun samtidig å spise sekunder på Nilsson.

- Folk begynte å si at Stina var sliten, men jeg visste ikke om det var for å pushe meg forbi Jessica eller om det var reelt, sier hun.

Hadde et ekstra gir

Og så fikk hun øye på en stokk stiv Nilsson ikke langt foran.

- Jeg prøvde så godt jeg kunne på slutten. For en gangs skyld skulle jeg ønske at bakken var bittelitt lenger. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si, ler hun.

Nilsson var derimot sjeleglad for at bakken slutta akkurat der den gjorde. Hun hørte Østberg nærme seg.

- Ja, det fikk jeg med meg. Jeg ble litt småstressa av det, jeg var så utrolig sliten på slutten, men jeg hadde heldigvis et lite gir til, sier Nilsson til Dagbladet.

Den lille spurten de siste meterne sikret henne en veldig overraskende tredjeplass i touren.

Det ble samtidig første pallplass i Tour de Ski for en svensk dame siden Charlotte Kallas seier i 2008.

- Jeg ville ikke bli nummer fire. Det var det jeg tenkte, bit ihop nå for faen, ler hun.

- Jeg hadde vondt i hele kroppen. Det var veldig deilig å krysse den mållinjen.