Her sporer ski-VM av

Dette er ikke snakk om for få trikker eller for mye bonuspenger, men om det å skjønne norsk toppidrett.

INGEN PRIVAT SUKSESSHISTORIE:  Ski-VM er et felles løft, og kan ikke belønnes med personlig bonus til Åsne Havnelid. FOTO:Scanpix.
INGEN PRIVAT SUKSESSHISTORIE: Ski-VM er et felles løft, og kan ikke belønnes med personlig bonus til Åsne Havnelid. FOTO:Scanpix.Vis mer

NÅR styreleder Svein Aaser for ski-VM 2011 forsikrer at trikkekaoset sist helg ikke skal ødelegge for bonussjansene til Åsne Havnelid, har den totale avsporingen allerede skjedd. Folkefesten i Holmenkollen har mistet det grunnlaget som binder toppidretten og hjemmepublikummet sammen:

•• Forståelsen av at selv de største norske sportsbragdene fortsatt er et resultat av en nasjonal dugnad.

I en slik tenkning er det enda mindre plass til 500 000 bonuskroner enn til de frustrerte tilskuermassene som forgjeves prøvde å presse seg inn på Holmenkollbanen for å få med seg Marit Bjørgen-gull sist lørdag.

FOR her er det hverken beløpet eller trikketider det dreier seg om.

Den totale lønnen til VM-sjef Åsne Havnelid er tilnærmet uinteressant. Sportspublikummet er forlengst blitt vant til at artistene deres koster og god ledelse får også ha sin pris. I flere år har for eksempel sportsjefene i de beste fotballklubbene hevet lønninger som ikke helt matcher omsetningene i bedriftene deres.

VM-styret og Havnelids problem er imidlertid at mesterskapet deres er en felles bedrift hovedsaklig betalt at skattepenger og en velvilje som i utgangspunktet ikke har noe som helst å gjøre med kvaliteten til den daglige lederen av VM.

Dette er et regionalt og nasjonalt prosjekt, og bør selvfølgelig bedømmes og avlønnes deretter.

DET mener visst ikke styreleder Svein Aaser.

En drøy uke før VM-start lanserte han denne bonusavtalen med følgende kriterier:

_Vi vurderer i forhold til planlegging, publikumstilfredshet, deltakernes tilfredshet og økonomi, sa Aaser og ble gjengitt med gjenkjennelige nikk i økonomiredaksjoner landet rundt. Her var visst endelig et stort idrettsarrangement trygt foranket i den økonomiske hverdagen til næringslivet ellers.

Etter overskridelsene på det nye Holmenkollanlegget er det viktig nok, men for en ledelse av et idrettsforetak er det like avgjørende å skjønne hverdagen i norsk toppidrett.

Der hører ikke denne bonusen hjemme.

ALL norsk toppidrett bæres opp av et lokalt frivillig klubbarbeid. Sjekker du bakgrunnen til hver eneste av de norske VM-deltakerne starter skihistorien deres med en trener eller leder som hjalp dem de første stegene.

Denne gjennomgående lokale forankringen er norsk idrett internasjonalt sett nesten alene om, og den har gjort toppidretten vår til et felles nasjonalt prosjekt der det å takke hjemklubben er noe mer enn et høflig rituale for Marit Bjørgen, Petter Northug og resten av heltene.

De takker fordi det er sant.

SELV de aller største arrangementene bygger på den samme frivilligheten. Her er ski-VM 2011 ikke noe unntak. Rundt Skiforeningen oppe i Holmenkollen har dugnad alltid vært en kjerneverdi, noe lederne i dette mesterskapet egentlig har forvaltet på en fin måte. Sjelden har entusiasmen for å hjelpe til vært større enn nå.

Hvordan Svein Aser og VM-ledelsen hans midt i dette brede folkelige engasjementet fikk tanken om å toppe det hele med en bonus til sjefen, vet jeg ikke. Kanskje har gammel styreromsvane bare vært vond å vende eller kanskje synes de rett og slett at Åsne Havnelid fortjener litt ekstra.

Det gjør hun sikkert. Åsne framstår som en trygg og flink sjef for et mesterskap som trikketrøbbel til tross er blitt akkurat så bredt og flott som vi håpet.

Men hun fortjener ikke å bli husket som den idrettslederen som gjorde privat butikk på det aller fineste i norsk toppidrett.