BÅDE OG: Geraint Thomas er Edvald Boasson Hagens lagkompis på landeveien. Men han er også olympisk mester på bane, i likhet med flere av de britiske kanonene. Foto: Ian Langsdon / EPA / NTB scanpix
BÅDE OG: Geraint Thomas er Edvald Boasson Hagens lagkompis på landeveien. Men han er også olympisk mester på bane, i likhet med flere av de britiske kanonene. Foto: Ian Langsdon / EPA / NTB scanpixVis mer

Her utviklet «Wiggo» og «Cav» supertråkket

OL-mester Knut Knudsen vil ha Norge på banen.

LONDON (Dagbladet): Sykkelmoroa fortsetter i London, men inne i velodromen henger ikke det norske flagget. Norge er rett og slett ikke på banen i grenen Knut Knudsen tok gull i for 40 år siden, under lekene i München.

Det henger sammen med at det ikke finnes velodromer i Norge.

- Det er veldig synd for Norge som sykkelnasjon, sier Knudsen til Dagbladet.

Han mener en velodrom ikke bare vil øke muligheten for å få fram banesyklister i verdensklasse, men også styrke Norge på landeveien.

Fra bane til landevei - Mange av de beste landeveisrytterne kommer fra banesykling. Både Bradley Wiggins og Mark Cavendish har bakgrunn fra bane. Det er der de har trent inn det kraftige tråkket, sier han.

Wiggins, som er nybakt Tour de France-vinner og olympisk tempomester, har tre OL- og seks VM-gull på bane. Spurtkongen Cavendish har to VM-gull.

- På bane utvikler du en veldig god tråkkteknikk, og du får inn naturlig hurtighet. Ikke minst vil en velodrom gi veldig gode treningsmuligheter om vinteren, noe vi savner i Norge. Trening i velodrom gjør det veldig lett for en trener å gi gode tilbakemeldinger, fordi man får sett alt på så nært hold, sier Atle Kvålsvoll, som er Olympiatoppens fagmann på sykkel.

Innen 2016 Og trolig blir det nå endelig en velodrom i Norge. Kanskje flere.

- Vi håper å ha den første på plass innen 2016, og jobber med tre ulike prosjekter — i Trondheim, i Sola og et sted i det sentrale østlandsområdet. Sola er tenkt som nasjonalarena, mens anlegget på Østlandet er tenkt som et kompetansesenter for sykling, sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen.

- Når man ser på framgangen England har hatt, er det ingen tvil om at banesykling er veien å gå. Vi har et mål om å få kvalifisert norske utøvere i banesykling til Rio-OL i 2016, forteller han.

Ikke-eksisterende Sportssjef Steffen Kjærgaard har allerede tatt grep for å styrke Norge i banesykling.

HISTORISK GULL: Knut Knudsen tok med seg banesykkelen og brukte den bra i München i 1972. Det ble gull i forfølgelsesritt i OL-velodromen. Her på seierspallen sammen med Xaver Kurmann, Sveits t.v. (sølv) og Hans Lutz (bronse) Vest Tyskland. Foto: EPU / NTB scanpix
HISTORISK GULL: Knut Knudsen tok med seg banesykkelen og brukte den bra i München i 1972. Det ble gull i forfølgelsesritt i OL-velodromen. Her på seierspallen sammen med Xaver Kurmann, Sveits t.v. (sølv) og Hans Lutz (bronse) Vest Tyskland. Foto: EPU / NTB scanpix Vis mer

- Vi har startet et prosjekt. Flere ganger i året tar vi med 40-80 utøvere til Polen på banesamling. Det er både unge og etablerte utøvere som er med, forteller Kjærgaard.

Han understreker at man sånn sett ikke nødvendigvis er avhengig av en velodrom i Norge for å få fram ryttere.

- De beste kan dra til utlandet og trene der. Men hvis vi får velodromer, kan vi bygge opp en helt ny kultur for en idrett som i realiteten har vært ikke-eksisterende i Norge de siste 20 årene. En slik kultur gjør at vi vil få fram enda flere syklister med et bedre grunnlag. Og det tror jeg må til hvis vi skal ta enda et steg som sykkelnasjon, sier Kjærgaard.

Prioriterte landevei Det som er sikkert, er at det ikke lenger er mulig å vinne OL-gull på bane med de forberedelsene Knut Knudsen hadde i 1972. Den gangen var det stort sett landeveisrytterne som møttes også på banen:

- Jeg hadde syklet en del på bane fra 1968 til 1971, men i 1972 hadde jeg faktisk ikke vært på bane i det hele tatt før OL. Jeg reiste ned for å sykle landeveisritt, men tok med banesykkelen. Nå må man ha spesialtrening. Hadde Wiggins stilt på bane i London, hadde han nok blitt knust, konstaterer Knudsen.