«Herregud, det hun elsket mest av alt drepte henne»

Mener kunstgress tok livet av Austen (22). Men norske og utenlandske studier avfeier farene.

(Dagbladet): I England og USA er det heftig debatt om bruk av kunstgress på idrettsanlegg er helsefarlig.

I Norge er ekspertene derimot sikre: Det finnes ingen kobling mellom kreft og kunstgress, hevder de.

Amerikanske Leahy Everett er ikke like sikker. Dattera Austen tapte kampen mot kreften i 2012. Hun ble 22 år. Hun var også fotballkeeper og tilbrakte tusenvis av timer på kunstgress før hun ble syk.

Etter at 22-åringen døde ble Austen Everett-stiftelsen opprettet, for å inspirere barn som har fått en kreftdiagnose.

- Det er ingen tvil om at kunstgress er farlig. I USA er det ingen regulering for selskapene som driver med dette. Gummikulene er kreftframkallende og gresset er malt med blybasert maling. Jeg er overbevist om at dette ikke er bra for barn, sier June Leahy, leder i Austen Everett-stiftelsen, til Dagbladet.

June Leahy var også en nær venn av den nå avdøde Austen.

Dagbladet har tidligere omtalt fotballtreneren Amy Griffin som fant ut at 34 av 38 kreftrammede fotballspillere i USA var målvakter.

Én av disse var Austen Everett.

I 2008 fikk hun diagnosen Non-Hodgkins lymfom. Snart fikk hun nyss i at også tre andre målvakter var rammet. Everett var en av de første som fotballtrener Griffin ble klar over.

TAPTE KAMPEN: Amerikanske Austen Everett tapte kampen mot kreften i 2012. Hun ble 22 år. Etter hennes død spør flere seg om fotballkeeperen ble syk av trening på kunstgress. Foto: Privat
TAPTE KAMPEN: Amerikanske Austen Everett tapte kampen mot kreften i 2012. Hun ble 22 år. Etter hennes død spør flere seg om fotballkeeperen ble syk av trening på kunstgress. Foto: Privat
TAPTE KAMPEN: Amerikanske Austen Everett tapte kampen mot kreften i 2012. Hun ble 22 år. Etter hennes død spør flere seg om fotballkeeperen ble syk av trening på kunstgress. Foto: Privat

Fire år seinere, i 2012, tapte hun kampen mot kreften. Så begynte familien å sette sammen løse tråder.

- Jeg innså: «Herregud, det hun elsket mest av alt drepte henne», sa mor Leahy til NBC.

Fotballtrener Griffins egen studie av målvakter har i seinere tid økt fra 34 til 63 kreftrammede.

Problemet er bare at forskning avfeier påstandene. Norge er intet unntak.

Norske myndigheter slår fast at bruken av brukte bildekk som underlag på moderne kunstgressbaner ikke medfører helsefare selv om bildekkene som males opp til slik bruk er stappfulle av miljøgifter.

Siden 2006 har gummigranulatene, de svarte små plastkulene som kleber seg til sko, sokker og klær, vært frikjent som risikofaktor i forbindelse med for eksempel kreft her i Norge.

I Norge er man ferdige med å undersøke problemstillingen. 

Allerede i 2006 utarbeidet Nasjonalt folkehelseinstitutt en rapport om kunstgressbaner og fotballspilleres helserisiko. 

- Det er umulig å påvise en kobling mellom kunstgressbaner og kreft. Vi skrev en rapport og vurdering av det som lå framme av data den gangen, og kom fram til vår konklusjon. Meg bekjent er det ikke kommet ny informasjon som forandrer saken, sier avdelingsdirektør for divisjonen for kjemikalier og stråling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Gunnar Brunborg, til Dagbladet.

- På lengre sikt er det umulig å påvise noen kobling ettersom eksponeringen er så lav.

På tross av funnene Brunborg gjorde i 2006 anbefalte likevel Miljødirektoratet at det i framtidige baner ikke ble brukt resirkulerte bildekk i gummigranulatene som er basisen i kunstgressbanene. I tillegg skulle Norges Fotballforbund og Statens forurensningstilsyn utarbeide en tiltaksplan for framtidige kunstgressbaner. 

Nye fabrikker Den planen ble aldri laget. Undersøkelsene av de norske kunstgressbanene viste at det til tross for at bildekk inneholder over seksti forskjellige kjemikalier, var det ingen helserisiko forbundet med å spille på banene, mens det i svært beskjeden grad ga miljøødeleggelser. 

- Konklusjonen var så klar, at vi ikke fant grunn til å ikke bruke granulat fra bildekk. Seinere er granulatet som vi nå bruker, levert fra nye fabrikker med ny teknologi, langt renere enn få år tilbake, skriver kommunikasjonssjef i Norges Fotballforbund, Yngve Haavik i en e-post til Dagbladet. 

Fotballforbundet satte likevel i gang en rekke tiltak for å sikre kvaliteten i underlagene. Blant annet kobles tildelingen av tippemidler til kvaliteten på gummikulene.

Over nitti prosent av kunstgressbanene som lages i Norge i dag legges fortsatt med gummikuler laget av resirkulerte bildekk. For fortsatt å være på den sikre siden, har fotballforbundet ifølge seg selv engasjert SINTEF til å undersøke dagens gummikuler på samme måte som for ti år siden. 

Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke klare ennå. 

- Hvis vi ikke tillater SBR, vil det bety en ekstrakostnad på 6-700 000 kroner per kunstgressbane, og dette kan vi ikke pålegge klubbene våre når all tilgjengelig forskning ikke har påvist helseskader, skriver Haavik. 

Skepsis i Trondheim Likevel var det ikke alle som var overbeviste om at helsevurderingene fra 2006 holdt vann. Trondheim kommune var bekymret for at resirkulerte bildekk også ble brukt i fallmattene på lekeplassene for barn.

I oktober 2010 satte kommunen i gang en bred kartlegging av alle underlag i Trondheim kommune som var laget av gummi fra resirkulerte bildekk. Samtidig la rådmannen ned midlertidig stopp i bruken av slike produkter.  

Resultatene av kartleggingen beroliget ikke Trondheim kommune fullstendig. 

«Med bakgrunn i resultatene presentert i denne rapporten, bør norske myndigheter gjennomføre en helserisikovurdering i forhold til den mulige eksponering små barn utsettes for ved lek på slike fallunderlag.», er konklusjonen i rapporten. 

Ikke noe miljøproblem Miljøverndirektoratet fulgte opp rapporten fra Trondheim. Lekkasjene av miljøgifter under mattene og kunstgressbanene ble vurdert på nytt i 2012, uten av direktoratet fant noen grunn til å reagere. 

Det er ikke miljøfarlig å bruke bildekk i underlag, verken i lekeparker eller på fotballbaner. Med mindre det er i umiddelbar nærhet til sårbare bekkefar, der selv ørsmå mengder miljøgifter kan gjøre stor skade.

- Så langt jeg kan se, er det ingen løse tråder på miljøsida, sier seksjonsleder i Miljøverndirektoratet, Håkon Larsen, til Dagbladet.

Likevel er ikke rapportskriverne fra Trondheim fornøyde med hvordan helseaspektet er fulgt opp i ettertid. Lise Støver jobber nå som fagsjef for miljø i Rambøll, og er en av dem som sto bak Trondheims-rapporten. 

- Vi kunne tenkt oss å avslutte hele greia. Vi ville ha en annen type gummi, og det var derfor vi var så ivrige også. Å bruke gamle bildekk i sånne produkter synes vi ikke noe om, sier Støver til Dagbladet.

Mikroplast og paradokset I Trondheim kommune legges det fortsatt både fallmatter og kunstgress med gummigranulat av kasserte bildekk. Den midlertidige stansen ble opphevet da Miljødirektoratet renvasket bruken av gamle bildekk som underlag. 

Nå tar kommunen prøver av grunnen under nyanlagte parker for å dokumentere hvor store mengder miljøgifter som lekker ut i grunnen fra gummien når de en gang i framtida skal byttes. 

Anbefalingen i kommunens egen rapport om å følge opp helseaspektet ved bruken av gummigranulatene har stått stille, men nå er det flere ting som gjør at kommunen ønsker å se på dette igjen. 

- Man kan se det på overvannskummene, hvor mye av dette som forsvinner og ender i havet. Alle som har barn som er mye på kunstgressbaner får med seg ganske mange små kuler hjem, og som går ut i vann og sjø med vaskevannet. Mikroplast i havet er nok et vel så stort problem ved dette, sier prosjektleder ved miljøenheten i Trondheim kommune, Silje Salomonsen, til Dagbladet. 

Det etterfylles flere tonn gummigranulater på norske kunstgressbaner hvert år. Mye av gummien som forsvinner ender til slutt i havet. Eller i menneskers mager. 

I rapporten fra Norsk Folkehelseinstitutt slås det fast at heller ikke svelging av disse gummigranulatene medfører noen helserisiko. 

- Det er i denne beregningen benyttet worst case eksponering ... På bakgrunn av dette kan det konkluderes at denne eksponeringen ikke medfører noen økt helserisiko, skriver Folkehelseinstituttet. 

Ikke alle i Trondheimer helt sikre på om den ti år gamle helserapporten bør få være fasiten på akkurat det, selv om kommunen stoler på Folkehelseinstituttets konklusjoner.

Likevel tror kommunen at de mangler kunnskap om hva det betyr at så mye av gummien forsvinner i miljøet.  

- Det er noe rart ved at det er lov å legge bildekk på fotballbaner, mens man ikke kan kaste dem på søppelfyllinga, sier Salomonsen. 

- Vi har blitt obs på dette med mikroplast i havet i det siste, og ser at det kanskje er noe vi bør se på igjen. Men jeg er ikke sikker på om vi som kommune får gjort så mye, når direktoratet sier det er ok.

DEKKER KUNSTGRESSBANER: Brukte bildekk.
Foto: Frank May / NTB scanpix
DEKKER KUNSTGRESSBANER: Brukte bildekk. Foto: Frank May / NTB scanpix Vis mer