SKAPER REAKSJONER: Den 20 år gamle taekwondo-utøveren Kübra Dagli fra Tyrkia skaper kontroverser og utfordrer stereotyper i hjemlandet ved å bruke hijab når hun konkurrerer. Foto: Kubra Dagli / Instagram
SKAPER REAKSJONER: Den 20 år gamle taekwondo-utøveren Kübra Dagli fra Tyrkia skaper kontroverser og utfordrer stereotyper i hjemlandet ved å bruke hijab når hun konkurrerer. Foto: Kubra Dagli / InstagramVis mer

Hijaben til Kübra (20) splitter en hel nasjon

Fra forbud til frihetskamp.

(Dagbladet): Den 20 år gamle taekwondo-utøveren Kübra Dagli fra Tyrkia skaper kontroverser og utfordrer stereotyper i hjemlandet ved å bruke hijab når hun konkurrerer.

Talentet sikret nylig en gullmedalje under taekwondo-VM i Lima i Peru, men de sportslige resultatene har havnet i skyggen av klesvalget hennes.

Både sekulære og religiøse miljøer i Tyrkia har sterke meninger om hvordan Dagli skal framstå som idrettsutøver og rollemodell for yngre, og dette har blant annet gitt seg utslag i krass kritikk av henne på Instagram der hun har over 50 000 følgere.

- De snakker ikke om suksessen min, men om det faktum at jeg konkurrerer med hijab. Jeg vil ikke at det skal være slik, det bør heller være sånn at det er merittene som er i fokus. Vi har lagt ned så mye hardt arbeid i dette, sier hun ifølge Al-monitor.

Kritikk

Kritikken har kommet i mange former og fasonger, og fra både det konservative og det sekulære miljøet.

- Hvorfor har du dekket til hodet ditt når du allerede har spredt beina dine i alle mulige stillinger? Måtte Allah gi deg sunn fornuft, skriver en av kritikerne.

En annen rådet henne til å heller bli hjemme, og «bli en mester i å lese koranen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

A photo posted by KÜBRA DAĞLI (@kubra.dagli) on

Samtidig er det flere konservative aviser og spaltister som gir henne ros. En av dem er spaltist Mevlut Tezel i avisa Sabah som skriver:

- Vi må takke Kübra for at hun viser at det å konkurrere med hijab ikke er noe hinder for å bli verdens beste. Jeg mener denne suksessen vil være en kilde til inspirasjon for andre som bruker hodeplagg, men samtidig er skeptisk til å utøve idrett.

Religion og sekularisme

Blant sekularistene er ikke problemet at hun konkurrerer, men at hun har på seg hijab i sammenhenger der hun representerer Tyrkia.

EKSPERT: Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
EKSPERT: Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO Vis mer

Einar Wigen, som forsker på tyrkisk politikk ved Universitetet i Oslo, forklarer dette på følgende måte:

- For sekularister er det problematisk at hun skal representere Tyrkia i offisielle sammenhenger, ikke at hun bruker hijab mens hun utøver taekwondo. De mener at det ikke er slik Tyrkia skal være, og at hun setter landet i feil lys, sier han til Dagbladet.

- De religiøse på den andre siden er opptatt av at hun ikke skal bedrive idretten i utgangspunktet.

Palass-problem

Hijab ble i 1982 per definisjon forbudt ved lov, men bare i enkelte sammenhenger. Det var lenge forbudt å gå med hijab i offisielle bygninger, for ansatte i byråkratiet og for studenter ved landets universiteter. Store Norske Leksikon skriver at hijab-bruken blir ansett som «et hån mot den sekulære grunnloven».

Dette har gitt seg flere ekstreme utslag. Ett av dem var da AKPs Abdullah Gül ble valgt til president i 2007, og hans kone brukte hijab.

- Den gang var problemet at de skulle bo i presidentpalasset. Spørsmålet ble om man kan la noen som går med hijab bo i palasset i en sekulær republikk, sier Wigen.

- De fant en løsning på det, men det gikk så langt at militæret i praksis truet med kupp. Dette har de nektet for i etterkant.

BRÅK: Det ble leven da tidligere president Abdullah Gul og hans kone Hayrunnisa skulle flytte inn i presidentpalasset. Dette på grunn av hennes bruk av religiøse hodeplagg. Foto: AP Photo/Burhan Ozbilici/NTB Scanpix
BRÅK: Det ble leven da tidligere president Abdullah Gul og hans kone Hayrunnisa skulle flytte inn i presidentpalasset. Dette på grunn av hennes bruk av religiøse hodeplagg. Foto: AP Photo/Burhan Ozbilici/NTB Scanpix Vis mer

Ble et frihetssymbol

Wigen forteller også at hijab-bruken ikke alltid har vært utbredt, og at det faktisk først ble et tema etter at forbudet ble innført i 1982. Han omtaler det som et «veldig sensitivt tema».

- Tyrkia er en ganske autoritær stat som liker å bestemme hva innbyggerne skal gjøre, og mange begynte å bruke hijab som et tegn på motstand mot den autoritære staten. Det ble sett på som et frihettsymbol for å vise avstand til militæret og statens overgrep mot innbyggerne. På mange måter ble det et viktig spørsmål om borgerrettigheter, sier han.

Dette ga seg også mange forskjellige utslag. Enkelte studenter valgte å gå med parykk utenpå hijaben da det per definisjon ikke var forbudt i lovteksten.

- Den sittende regjeringen kom delvis til makta på den støtten religiøse fikk fordi de åpenbart ble krenket. Der hijaben før ble sett på som et symbol på opprør har det nå mistet denne betydningen i og med at det autoritære regimet støtter hijab-bruk, sier Wigen.

Sjakk-bråk

Problematikken knyttet til Daglis hijab-bruk, er ikke enestående innenfor idrettens verden. Det ble blant annet et voldsomt leven da det for tre uker siden ble kjent at alle kvinner som vil delta i sjakk-VM i Iran neste år, må bære hijab.

Ellen Øen Carlsen - styremedlem i Norges sjakkforbund og søster til Magnus Carlsen - sa til Dagbladet hun ikke ville stilt opp dersom hun var kvalifisert.

- Jeg ville ikke stilt opp selv. Det er fordi jeg ikke føler meg komfortabel med hijab på lik linje med at jeg ikke ville følt meg komfortabel med å spille i bikini. Spillere skal ikke bli tvunget, sa hun.

I Iran og Saudi-Arabia er den islamske drakten påbudt ved lov. Hodeplagget har vært påbudt siden den islamske revolusjonen i 1979.

A photo posted by KÜBRA DAĞLI (@kubra.dagli) on