Hilde GP om slankepress: - Det kom fra treneren

Vekt-kommentarene var så vonde at Hilde Gjermundshaug Pedersen fikk nok av langrennsmiljøet tidlig i 20-åra og byttet idrett. Nå ser skihelten stadig flere sykdomstegn i skisporten. - Jeg er glad jeg ikke er toppløper i dag, sier hun.

FIKK NOK AV SLANKEPRESSET: Hilde Gjermundshaug Pedersen orket ikke å være en del av langrennssporten på 1980-tallet grunnet slankepresset. I stedet byttet hun idrett. Da hun gjorde comeback i godt voksen alder, viste hun at tålmodighet i kombinasjon med riktig trening og rikelig ernæring, er en suskessoppskrift. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FIKK NOK AV SLANKEPRESSET: Hilde Gjermundshaug Pedersen orket ikke å være en del av langrennssporten på 1980-tallet grunnet slankepresset. I stedet byttet hun idrett. Da hun gjorde comeback i godt voksen alder, viste hun at tålmodighet i kombinasjon med riktig trening og rikelig ernæring, er en suskessoppskrift. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

  • Daværende landslagstrener Dag Kaas er konfrontert med anklagene. Han avviser å ha drevet et slankepress, men viser til at han snakket om et sunt og balansert kosthold. Kaas besvarer anklagene mer utfyllende lenger ned i saken.

Datoen er 7. januar 2006: Vi er i Otepää i Estland. Estiske Kristina Smigun går for seier på hjemmebane. Hun heies fram i sporet av et ekstatisk hjemmepublikum og har kontroll på superduellen mot datidas verdensener Marit Bjørgen og Rognes-jentas framtidige erkerival Justyna Kowalczyk.

Men det er verken Bjørgen, Kowalczyk eller Smigun som trekker det lengste strået denne kalde vinterdagen.

41 år gamle Hilde Gjermundshaug Pedersen kjemper for sin første verdenscupseier i karrieren.

Endelig er dagen her. «GP» tar knekken på samtlige av langrennsgigantene og vinner karrierens første verdenscupseier som 41-åring. Dermed blir hun også tidenes eldste verdenscupvinner noensinne.

ENDELIG: Hilde G. Pedersen tok karrierens aller første individuelle vedenscupseier i langrenn i 2006. Her er hun flankert av Kristina Smigun (t.v.) fra Estland som ble nummer to og polske Justyna Koalczyk som ble nummer tre. Foto: Heiko Junge / NTB .
ENDELIG: Hilde G. Pedersen tok karrierens aller første individuelle vedenscupseier i langrenn i 2006. Her er hun flankert av Kristina Smigun (t.v.) fra Estland som ble nummer to og polske Justyna Koalczyk som ble nummer tre. Foto: Heiko Junge / NTB . Vis mer

Men det var en annen seier som var enda viktigere.

For - om vi skrur tiden tilbake til 1980-tallet - var det alt annet enn jubel og glede for Gjermundshaug Pedersen i langrennsmiljøet.

Året er 1981: Hilde Gjermundshaug Pedersen er 17 år gammel, et stortalent i langrenn og som blir tatt ut på juniorlandslaget. Her var hun i to år, etterfulgt av én sesong på rekruttlandslaget, før hun ble flyttet opp på elitelandslaget sammen med verdens beste skijenter.

Tross lovende resultater var dette ei vond tid for Gjermundshaug Pedersen.

Hun var robust, sterk og svært lovende, men passet likevel ikke i malen til langrennsledelsen på den tiden, forteller hun til Dagbladet.

Tvert imot fikk Nybygda-jenta den utenkelige og vonde beskjeden om at hun var for tung for å lykkes i skisporten.

Ble oppfordret til slanking: - Kom som et sjokk

Hun trodde knapt hva hun hørte.

- På juniorlandslaget kom det tidlig signaler om at jeg burde ta av noen kilo. Det kom som et sjokk. Jeg prøvde å fortrenge det. Jeg følte at min kropp var god nok som den var, forteller Gjermundshaug Pedersen til Dagbladet.

FIKK SJOKK: Hilde Gjermundshaug Pedersen forteller at hun ble bedt om å gå ned i vekt da hun kom inn på langrennslandslag tidlig på 1980-tallet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FIKK SJOKK: Hilde Gjermundshaug Pedersen forteller at hun ble bedt om å gå ned i vekt da hun kom inn på langrennslandslag tidlig på 1980-tallet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Tross alt var hun blant verdens mest lovende langrennsjuniorer.

- Jeg gikk fort på ski, men når man får et hint om slanking mange nok ganger, begynner ballen å rulle. Jeg ble usikker og begynte å tenke negativt. Min egen tro på å gå fort på ski, ble veldig svekket. Man kommer inn i en vond sirkel, psykisk, erkjenner 57-åringen.

- Hvordan da?

- Jeg følte at jeg hadde tapt på startstreken, fordi jeg ikke at hadde tatt av meg disse kiloene. Jeg kom meg etter hvert videre inn på seniorlandslaget. Men jeg følte at det var det samme der.

TÅLMODIG: Hilde Gjermundshaug Pedersen ga aldri opp, tross en tøff tid på landslag tidlig i 20-årene. Her jubler hun for OL-medalje som 41-åring i Torino i 2006. Foto: Hans A Vedlog / DagbladeT
TÅLMODIG: Hilde Gjermundshaug Pedersen ga aldri opp, tross en tøff tid på landslag tidlig i 20-årene. Her jubler hun for OL-medalje som 41-åring i Torino i 2006. Foto: Hans A Vedlog / DagbladeT Vis mer

Hun utdyper:

- Jeg var litt utafor. Kunnskapen var ikke stor nok. Det var småhint her og der. Det er sånt som ikke skal skje, men det skjedde, og det kom fra treneren, sier skihelten fra Nybygda.

42 prosent

Treneren var Dag Kaas, som var både sportssjef, landslagssjef, seniorlandslagstrener og juniorlandslagstrener i løpet av 1980-tallet.

Når Dagbladet gjenforteller Gjermundshaug Pedersens beretninger, sier han:

- At hun har opplevd det, tror jeg på. Men en trener må tørre å snakke om de ulike prestasjonsparameterne. De jeg har klart å hjelpe best, er de utøverne som har satt dette inn i en helhet og ikke sett på dette som et slankepress. Skal man bli best, må man trene best, spise best og hvile best, svarer Kaas til Dagbladet.

AVVISER SLANKEPRESS: Tidligere landslagstrener for langrennskvinnene, Dag Kaas, avviser at han innførte et slankepress på landslaget på 80-tallet. John Rasmussen og Øyvind Godø. Video: Kristin Svorte. Vis mer

Les hele versjonen og tilsvaret til Dag Kaas her, fra en tid med minimalt med kunnskap om spiseforstyrrelser, i en periode hvor han hadde ansvaret for to landslag samtidig, noe han i dag erkjenner som for mye:

Hilde Gjermundshaug Pedersen var på ingen måte alene om å ha kjent på slankepresset fra landslagsledelsen i denne epoken, som Dagbladet problematiserte mandag.

42 prosent - av de 31 tidligere junior- og elitelandslagsløperne fra 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets nye undersøkelse - opplyser at de opplevde et slankepress fra landslagsledelsen.

Gjennom kvalitative intervju får Dagbladet et innblikk i at flertallet av episodene tilknyttet slankepress og uheldige vekt-kommentarer, skjedde på juniorlandslaget.

Ifølge flere eks-landslagsløperne som Dagbladet har snakket med, kom den daværende landslagsledelsen stadig bort til Gjermundshaug Pedersen og kommenterte hva hun spiste.

Mye av dette har hun selv fortrengt, men blitt påminnet i ettertid.

- Utøvere på laget sier at trenerne tok vekk maten for at jeg ikke skulle spise. «Du skal ikke ha smør på brødskiva», fikk jeg for eksempel beskjed om. Det har jeg blitt fortalt av lagvenninner i ettertid. Jeg har selv fortrengt mye av det som skjedde, forteller Gjermundshaug Pedersen.

Konfrontert med dette sier Kaas:

- Stemmer det at du ga henne beskjed om å droppe «smør på brødskiva»?

- Nei. Hilde var en ganske god juniorløper. Vi har helt sikkert diskutert kosthold, men så husker hun og kanskje andre på juniorlaget noe annet enn jeg husker.

- Hva sa du til henne på den tiden?

- Kosthold er et prestasjonsparameter. Da er det å spise sunnere og bedre mat en fordel. Da har kanskje hun opplevd at jeg mente at hun ikke spiste sunt nok - og at hun hadde noe å gå på, sier Kaas.

- Det var grovt og veldig ydmykende

Der de vonde minnene og kommentarene er fortrengt hos noen, er de samme hendelsene brent fast i minnet hos andre.

Vi skrur tiden tilbake til 1980-tallet igjen, til en scene som Dagbladet har fått gjenfortalt av flere tidligere juniorlandslagsløpere:

Juniorlandslaget er på samling i Crans-Montana, hvor skijentene blir fordelt mellom to ulike bord i forbindelse med en bursdag:

* Utøverne på det ene bordet får lov til å smake på bursdagskaka.
* Utøverne på det andre bordet får kake-nekt og blir oppfordret til å finne ut hvordan de skal slanke seg.

- Treneren bestemte at et par stykker av oss ikke hadde godt av kake. Vi ble derfor plassert på et bord i andre enden av lokalet, sammen med landslagslege og trener. Der skulle vi snakke om hvordan vi kunne bli tynnere, forteller en tidligere juniorlandslagsløper til Dagbladet og legger til:

- Det var grovt og veldig ydmykende. Vi var ikke tjukke!

Konfrontert med dette, svarer Dag Kaas at han ikke kan erindre denne «kake-historien».

- Hva tenker du om denne historien i dag?

- Det burde være utenkelig. Men det kan nok dessverre skje i dag også. Da gjør treneren i så fall noe som virker helt mot sin hensikt, sier Kaas.

Anette Bøe: - Hadde veldig vondt av Hilde

Tidligere verdensener Anette Bøe, VM-dronninga fra Seefeld i 1985, beretter at hun syntes synd på det hun så at Gjermundshaug Pedersen og flere eks-lagvenninner ble utsatt for.

- Jeg hadde veldig vondt av Hilde. Det var et slankepress på landslaget, sier Bøe til Dagbladet.

FØLTE MED HILDE GP: Anette Bøe viser sin medfølelse med Hilde Gjermundshaug Pedersen og det hun gikk igjennom. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FØLTE MED HILDE GP: Anette Bøe viser sin medfølelse med Hilde Gjermundshaug Pedersen og det hun gikk igjennom. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

35 prosent av skijentene - av de 31 junior- og/eller elitelandslagsløperne fra epoken 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets undersøkelse - erkjenner at de selv slet med en spiseforstyrrelse.

På juniorlandslaget var problematikken mest omfattende:

Blant juniorlandslagsløperne som ikke klarte å ta steget opp til elitelandslaget, oppgir hele 67 prosent av respondentene at de slet med en spiseforstyrrelse. Det viser Dagbladets undersøkelse.

Gry Oftedal, som var på juniorlandslaget sammen med Gjermundshaug Pedersen, husker vektfokuset med gru.

- Noen trenere var veldig opptatt av at vi ikke skulle ha noen ekstra kilo på rumpa og forsøkte å få flere av jentene ned i vekt. Flere av landslagsjentene pirket i maten og spiste bare rødbeter. Jentene ble bare magrere og magrere, forteller tidligere juniorlandslagsløper Gry Oftedal til Dagbladet og fortsetter:

- Det verste var at mange av de jentene som gikk ned i vekt, gikk vanvittig fort på ski. Det gjorde at flere fikk denne ideen at om var man lett, gikk det fortere i motbakkene. Trenerne visste ikke konsekvensene av hva de sa.

Når Dagbladet snakker med en annen tidligere juniorlandslagsløper fra samme epoke, deler hun et liknende minne som hun aldri blir kvitt.

- Jeg var altfor tynn en periode. Fra våren til høsten tok vi tester på Idrettshøyskolen. Jeg gikk opp fire kilo. Og var fortsatt altfor tynn. Da fikk jeg beskjed om at jeg må holde meg unna søtsaker og julemat. Det er sånne ting man husker. Det gjør noe med jenter på 17-18 år. Det er ikke greit å få en sånn melding, sier hun med et ønske om å være anonym.

«Det spiser du ikke, fordi du er lubben»

Merete Henninen erindrer også konkrete episoder med vekt-kommentarer da hun var på juniorlandslaget to år seinere.

- Alle jentene ville bli tynnest mulig - og også flere av gutta. Jeg tror de fleste følte et press. Jeg hadde alltid med meg sjokolade i drikkebeltet. Vi spiste sjokolade før neste intervall. Så kom treneren og sa til lagvenninna mi: «Det spiser du ikke, fordi du er lubben.», forteller Henninen til Dagbladet.

Dagbladet kjenner denne trenerens identitet. Han ønsker ikke å kommentere saken.

En tidligere juniorverdensmester følger opp med en liknende historie:

- Jeg husker en gang vi satt i bilen: Treneren spurte: «Hvem skal spise julematen som ikke jeg skulle ha?» Det setter seg når man er ungdom, sier hun.

Om disse historiene sier Dag Kaas:

- Stemmer det at dere i landslagsledelsen forsøkte å få utøverne ned i vekt?

- Nei. Vi forsøkte det vi kunne å skape en balansert helhet. Det vil si at om man trener bedre og spiser sunnere for å finne sin idealvekt, kan noen gå ned i vekt, andre kan holde vekta og noen kan til og med gå opp.

- Kan det ha skjedd at du kom med noen slike kommentarer?

- Jeg skal ikke si at det ikke kan ha skjedd, men det har i så fall ikke skjedd med en baktanke om at man skal prestere, sier Kaas og erkjenner:

- Jeg har gjort mange feil, og det kan godt hende at jeg har uttrykt meg uklokt noen ganger den gang, ut fra det vi vet i dag.

Fikk nok: - Veldig trist

Etter fire år på ulike langrennslandslag fikk Gjermundshaug Pedersen nok av kroppsfokuset og slankepresset i norsk langrenn.

- Det gikk på det psykiske til slutt, selv om jeg ikke hadde tenkt til å slanke meg. Jeg kom inn i en svart tunnel. En veldig vond følelse. Det er veldig trist at en trener skaper den følelsen, når man trener så mye, sier Gjermundshaug Pedersen til Dagbladet.

Derfor valgte hun å gi seg som langrennsløper, tidlig i 20-åra.

FIKK NOK AV SLANKEPRESSET: Hilde Gjermundshaug Pedersen.Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FIKK NOK AV SLANKEPRESSET: Hilde Gjermundshaug Pedersen.Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Gjermundshaug Pedersen byttet i stedet idrett til skiorientering, som hun karakteriserer som et «sunnere miljø» enn langrennssporten.

- Jeg kuttet ut langrenn ganske tidlig og gikk over til skiorientering, fordi jeg ikke orket langrenn lenger, begrunner hun og roser skiorienteringsmiljøet:

- I skiorienteringen følte jeg det var et helt annet miljø, et superbra miljø og ikke fokus på vekt. Jeg er veldig stolt over at jeg klarte å bygge meg opp igjen, gjennom åtte flotte år i skiorientering. Jeg får ikke fullrost dette nok. Det var godt miljø og gode trenere. Dette var ikke noe tema der. Det var veldig godt, forteller Gjermundshaug Pedersen.

Kaas sier i dag følgende om Gjermundshaugs Pedersens skifte av idrett midt på 1980-tallet:

- Når Hilde tok en pause fra langrennsmiljøet, hva sa du til henne da?

- Jeg husker ikke nøyaktig hva vi pratet om. Hun var en lovende junior og veldig ung da hun kom på seniorlandslaget. Derfor slet hun med å hevde seg mot de beste seniorene, og det påvirket henne. Jeg sa antakelig at hun burde gi seg selv mer tid. Hun var en av flere lovende jenter som ga seg for tidlig, svarer Kaas i dag.

Comeback

Selv om Gjermundshaug Pedersen stortrivdes i skiorienteringsmiljøet, satt hun med en følelse av at hun hadde noe uoppgjort og uoppnådd i langrennssporten.

- Det var langrennsløper jeg var og ville være. Jeg bestemte meg i 1998 for å gjøre comeback i langrenn, forteller hun.

GODE TIDER: Hilde Gjermundshaug Pedersens siste del av langrennskarrieren på toppnivå var bedre enn den første. Her viser hun fram VM-medalje fra Val di Fiemme i 2003 sammen med Frode Estil, Anders Aukland, Bente Skari og Thomas Alsgaard Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
GODE TIDER: Hilde Gjermundshaug Pedersens siste del av langrennskarrieren på toppnivå var bedre enn den første. Her viser hun fram VM-medalje fra Val di Fiemme i 2003 sammen med Frode Estil, Anders Aukland, Bente Skari og Thomas Alsgaard Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet Vis mer

- Men før jeg kom så langt, ble jeg invitert med på en samling med rekruttlaget. «Hva skjer der nå, etter så mange år?» tenkte jeg. Jeg følte i 1998 at det var tatt tak i problematikken med Inge Andersen som ny trener. Nå var det fokus på å få i seg nok næring, og jeg hadde 10 år mer på baken. Jeg var tryggere i alt jeg gjorde, forteller hun.

Gjermundshaug Pedersen lot seg ikke knekke av slankepresset, men var tro mot sine verdier og bygde seg opp i skiorienteringsmiljøet og kom tilbake sterkere enn noensinne.

Da hun seinere ble tidenes eldste verdenscupvinner i langrenn i 2006 - i en alder av 41 år - var det mer enn bare en seier i skisporet.

Det var også en seier over slankepresset som hun ble utsatt for på 1980-tallet.

Det var en seier over dem som mente hun var for tung til å lykkes som langrennsløper.

Og det var en seier for alle som forfekter at tålmodighet kombinert med rikelig næringsinntak og riktig trening over tid er veien til suksess.

SUNNE OG GODE FORBIDLER: Marit Bjørgen og Hilde Gjermundshaug Pedersen. Foto: Cornelius Poppe / NTB
SUNNE OG GODE FORBIDLER: Marit Bjørgen og Hilde Gjermundshaug Pedersen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

-Samfunnet har dessverre blitt sånn

Gjermundshaug Pedersen vant dessuten hele seks VM-medaljer og to OL-medaljer i slutten av 30-åra og starten av 40-åra.

- Jeg har hatt en brokete idrettskarriere. Man må være tålmodig. Man kan ikke ta noen raske veier og man må tåle å gå opp i vekt i puberteten. Det gjorde jeg sikkert selv også. Jeg aksepterte det, sier hun.

Om man klarer å være tålmodig som henne og ikke ta «snarveien» med slanking - med langsiktige negative konsekvenser og potensielt meget alvorlige seinvirkninger jamfør Dagbladets nye DEXA-funn - øker man sjansen for både bedre resultater over tid og en god helse i mange tiår framover.

- Jeg har fortsatt veldig lyst til å trene og holde meg i form. Jeg er ikke lei, sier den nå 57 år gamle Gjermundshaug Pedersen, som fremdeles er veldig sprek og i god form.

OPPFORDRER TIL TÅLMODIGHET: Hilde Gjermundshaug Pedersen, som her møter Dagbladet hjemme i sin egen hage, var tålmodig i sin karriere. Hun håper unge skiløpere klarer å være det samme. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OPPFORDRER TIL TÅLMODIGHET: Hilde Gjermundshaug Pedersen, som her møter Dagbladet hjemme i sin egen hage, var tålmodig i sin karriere. Hun håper unge skiløpere klarer å være det samme. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det å være tålmodig er viktig. Mange har dårlig tid i dag. Samfunnet har dessverre blitt sånn. Det er stort press fra mange kanter.

Hennes råd til dagens unge og håpefulle er tydelig:

- Prøv å stol på deg selv, med gode og langsiktige mål. Ha det gøy. Ikke tenk på kropp. Ha fokus på god og riktig trening, samt ernæring. Spis nok. Som utøver må man bruke tid på å bli god. Når man kan vinne verdenscuprenn som 41 år gammel, er det lov å være tålmodig, minner 57-åringen om.

- Min kropp ble til slutt veldig gjennomtrent. Jeg hadde ikke mye overflødig fett til slutt, men det var ikke fordi jeg ikke spiste mye. Jeg spiste det jeg hadde lyst på hele tiden, forteller Gjermundshaug Pedersen.

Har aldri telt kalorier

Hun mener idrettsutøvere som trener så mye, kan spise så mye de vil.

- Jeg telte aldri kalorier og spiser det jeg vil. Hvis ikke en som trener mye kan spise som man vil, hvem kan det da? Idretten har ikke tatt knekken på meg. Jeg har knapt hatt skader. Jeg tror jeg har gått en bra vei. Jeg heier veldig på de som er litt robuste. Men jeg vet ikke helt hvor idretten vil med siste bakken i Tour de Ski? spør Gjermundshaug Pedersen retorisk og sikter til alpinbakken som langrennsløperne går opp én gang i sesongen.

Hun legger til:

- Jeg blir provosert når jeg ser yngre løpere bare pirker i maten og ikke spiser opp. Da har man kanskje ikke gode og observant nok ledere.

TAR SELVKRITIKK: Dag Kaas. Reporter: Øyvind Godø og John Rasmussen. Video: Kristin Svorte. Vis mer

Dagbladet har snakket med flere av de jentene som har vært på juniorlandslag i langrenn den siste tiårsperioden, men som allerede har gitt seg tidlig i 20-åra.

Av disse er det flere som peker på at nettopp en endring til tøffere løypeprofiler som favoriserer de letteste utøverne, har vært medvirkende til at de ga seg med langrenn.

- Det er utrolig vondt å høre at unge løpere gir seg på grunn av at løypeprofilene er som de er og favoriserer de tynneste. Løypene har blitt hardere. Det hadde vært vanskelig for Juha Mieto å hevde seg i dag. Før hadde vi litt andre egenskaper. Vi hadde litt ulike styrker og kropper, sier Gjermundshaug Pedersen.

Klar beskjed til FIS

Hun kommer i så henseende med en klar oppfordring til det internasjonale skiforbundet (FIS).

- FIS må gjøre noen endringer for å få flere løpere i sporten. De bør gjøre noe med løypeprofilene, som ikke bare tilgodeser de letteste. Vi må ha løyper hvor utøvere med muskler hevder seg i. Det er komplisert; man kan ikke utelate noe for å bli god. Man må være tålmodig og bygge seg opp år etter år.

Dagbladet la mandag fram undersøkelsen som viste hvordan 1980-tallet var en spesielt problematisk tid for norsk langrenn hva angår spiseforstyrrelser, noe Gjermundshaug Pedersen selv erfarte og eksemplifiserer i denne saken.

Dagbladets undersøkelser tyder på at det var en bedring tilknyttet ernæringsproblemet i perioden da hun, Marit Bjørgen, Anita Moen og Bente Skari dominerte langrennssporten tidlig på 2000-tallet – og hvor Kristina Smigun, Justyna Kowalczyk, Aino-Kaisa Saarinen og Katerina Neumannova var de beste utenlandske utøverne.

- Jeg konkurrerte mot Smigun, Neumannova, Bjørgen, Skari, Moen. Det var solide jenter. Temaet var ikke oppe da, sier Gjermundshaug Pedersen.

I 2005 vant Gjermundshaug Pedersen to VM-gull i Oberstdorf, sammen med blant annet Marit Bjørgen. Selv tidenes mestvinnende vinterolympier fikk beskjed som juniorlandslagsløper at hun hadde «feil kropp» til å bli langrennsløper, men motbeviste - i likhet med Hilde GP - det til gagns i voksen alder.

- De yngre ser opp mot den beste. Det er sunt å ha Bjørgen som verdens beste og tidenes beste skiløper. Hun er en kjempeviktig person å ha med videre – om hvor viktig det er å tenke langsiktig. Det er herlig å se hvordan den jenta presterte over så lang tid. Hun sto fjellstøtt, sier 57-åringen.

- Glad jeg ikke er toppløper i dag

Gjermundshaug Pedersens vant et historisk gull på NM-stafetten på Kongsberg i 2006 sammen med døtrene Eli og Ida for Nybgda IL med et rent familielag.

Men hun innrømmer overfor Dagbladet at hun har vært skeptisk til å sende døtrene inn i langrennssporten.

- Jeg er veldig glad jeg ikke er toppløper i dag. Jeg observerer ungdommer på trening og ser at det er slanke miljøer. De ser hvem som er i toppen i dag, men de har brukt mange år på komme dit de er i dag, sier 57-åringen.

VANT GULL SAMMEN MED DØTRENE: Hilde Gjermundshaug Pedersen vant NM-gull på stafett sammen med døtrene Eli (t.v.) og Ida. Mamma Hilde innrømmer at hun har vært skeptisk til å sende langrennsløperne inn i langrennssporten, i lys av sine egne erfaringer. Foto: Torbjrn Grnning/Dagbladet
VANT GULL SAMMEN MED DØTRENE: Hilde Gjermundshaug Pedersen vant NM-gull på stafett sammen med døtrene Eli (t.v.) og Ida. Mamma Hilde innrømmer at hun har vært skeptisk til å sende langrennsløperne inn i langrennssporten, i lys av sine egne erfaringer. Foto: Torbjrn Grnning/Dagbladet Vis mer

- Noen blir jo selvsagt preget av sine forbilder av det, og vil komme dit raskt, men det finnes ingen snarvei. Man må gå alle trinn i en utviklingstrapp, og inntaket av ernæring må være i takt med treningen man utfører.

Hun legger til:

- Jeg ser veldig mange tynne juniorløpere i dag og lurer på: Har de det gøy? spør Gjermundshaug Pedersen.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer