Hilsen Julenils'en

TRONDHEIM (Dagbladet): På Dagbladets oppfordring har Nils Arne Eggen handlet julegaver til sine 14 mest betrodde menn. Seansen starter noen bredbeinte meter innenfor døra på handlesenteret City Syd: - Har de stakittgjerder her, da?

Eggen myser ut over julestria bak et par brilleglass som kjemper mot den plutselige temperaturforandringen.

- Det er André og Runar som skal få et stakittgjerde, fortsetter han.

Det var i hullet mellom André Bergdølmo og Runar Berg at årets siste - og definitivt sureste - baklengsmål sneik seg inn for snart to uker siden.

Hadde Bergdølmo og Berg opptrådt litt mer siamesisk i sluttminuttene, så hadde Rosenborg vært i kvartfinalen i Mesterligaen - og Eggen neppe blant strømdrevne julenisser og knitrende pakkedisker denne formiddagen.

- De andre i forsvaret skal få Leca, humrer Nils - før han irettesetter seg sjøl:

- Nei, vi må være litt seriøse!
- Glem gjerdet. André skal få en liten veske som han kan ha alle medaljene sine i. Han kom jo til oss for å vinne noe.

- Og Runar skal få den nøkkelringen som henger der, sier Nils og peker.

- Den som det står «jobben» på. Den skal han ha med ut på banen, så han aldri glemmer hvor han er.

Underbukse

Foreløpig har bare Harald Brattbakk forsvunnet fra årets vinner av Folkets Idrettspris. Brattbakk reiste til Celtic dagen etter Olympiakos-kampen - og tilbys en pakkeløsning som mer enn antyder Nils' holdning til slike utenlandsturer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Harald skal få kilt. Skjørt. Men han skal få betale sjøl, med den lønna han har fått. Men underbuksa skal han få av meg. Det blir en av mine gamle.

- Og Roar, han løper jo hele tida. Han trenger væske. En 10-litersdunk med væske til Roar Strand. Nei, 25 liter.

Fargesterkt

Inspirert og giverglad rydder Nils veien til handlesenterets aller helligste, og den sikre overtrekking av Dagbladets konto for anledningen:

  • Bokhandelen.

- Gjett hvem som skal få den? Spør Nils, og plukker ut et fargesterkt eksemplar av «Trønderordboka».

- Robert, knegger han.

Robert Buateng er Rosenborgs lynkjappe ghaneser, foreløpig langt tregere i norsk - og definitivt i trøndersk.

Ikke fryse

- De har vel kart og kompass også her, har de ikke? Det skal Sigurd få. Han Sigurd må lære å orientere seg også utenfor 16-meteren.

Nils blir stående taus i noen sekunder og kikke på omslaget til boka om Trondheims populære og omfangsrike ordfører, Marvin Wiseth. Marvin sitter stivpyntet og flott i litt mer enn halvfigur. Nils klarer ikke å skjule fliret som følger Marvin-boka ned i handlekurven.

- Den kjøper vi til Mini. De to har samme korpus.

- Og han Jørn skal få et skjerf, utbryter Nils midt i notatet om at «Fotballandslagets historie» skal tilfalle Erik Hoftun, og at Andreas Mayer skal få boka «I Rosenborgs hus».

- Jørn kommer ikke til å få noe mer å gjøre neste år. Og han må ikke stå i mål og fryse, sier Nils.

Kulturen

Gaven til Hoftun har en mer seriøs symbolikk. Historien om fotballandslaget fram til i dag handler naturligvis mest om Drillos. Men linjene om at Hoftun ble en naturlig del av Drillos, mangler. Det bør skje i VM-sesongen, mener Nils.

- Og Erik bør sette seg inn i historien, så han er godt forberedt, sier Nils.

Presangen til Andreas Mayer er også motivert av en alvorligere baktanke. «I Rosenborgs hus» er en hjelp til nykommerne som tradisjonelt sliter litt den første sesongen i Rosenborg - i dette tilfellet Andreas Mayer.

- Nå får han lært seg litt om kulturen og livet her oppe, sier Nils.

Kongen på haugen

To spillere krever ekstra betenkningstid: Bjørn Otto Bragstad og Bent Skammelsrud. Det er ikke tilfeldig. Skammelsrud har vært kaptein i Rosenborgs største periode. Bragstad ble totalrenovert som fotballspiller etter fjorårets triste sesong, og har i 1997 vært en av Rosenborgs beste spillere. Den aller beste - forhistorien tatt i betraktning.

Nils formulerte seg slik da han seinere på ettermiddagen personlig overleverte presangen til Bragstad:

- Du skal få et bokverk, Bjørn Otto. Et av de aller beste. Og nå må du høre skikkelig etter, for dette kan lett misforstås. Du får Asbjørnsen og Moes samlede verker, og i en av bøkene står det et eventyret som heter «Kongen på haugen». Det har du vært i år, Bjørn Otto.

Cognac

- Har vi glemt noen nå?

Klokka til Nils har allerede gått 10 minutter inn i julelunsjen for Rosenborg-administrasjonen og sponsorene på Lerkendal. Nok til at nasjonalrøsten løfter seg opp på et lydnivå som både kverker julemusaken i City Syd, og utløser en kollektiv hodebevegelse blant et tjuetall handlende.

- Totto, ja. Og Bent selvfølgelig. Og Fredrik. Og Vegard. Vi har glemt mange, vi, konstaterer Nils.

- Totto - du vet, Totto kom tilbake hit, han. Han føler seg hjemme hos oss, selv om han er sørlending. Totto skal få et par selbuvotter - som symbol på tilhørigheten, men også fordi han har en tendens til å pådra seg de merkeligste betennelser, forklarer Nils.

- Og Bent? Kanskje en trestjerners Cognac, det må vel være lov utenom fotballsesongen? Nei, det blir for dyrt, mener han.

Musikk er billigere, og varer lenger. Spesielt den klassiske.

- Bent skal få en CD, sier Nils:
- «Ørretkvintetten» av Schubert. Han er jo så glad i å fiske, Bent.
Fredrik Winsnes får det samme. Unggutten som er påtenkt å overta rollen til Skammelsrud.

- Da må han lære seg å fiske, også, fastslår Nils.

Bare Vegard Heggem gjenstår. Nils må tilbake til bokhandelen for å finne en passende gave til landets største fotballtalent for tida. Men Vegard er ikke helt uten svakheter, mener Nils.

- Vegard får «Hvem, Hva, Hvor» fordi han ikke alltid vet hvor han er etter sine lange dribleraid, forklarer han.

- Har vi alle nå? Glimrende. Det er ikke så lett dette, vet du. Fjorten stykker, sier Nils - og slår ut med henda.

Runden er over - og Nils Arne Eggen har gjort seg fortjent til senterets fortjenestemedalje:

  • 14 gaver på litt over en halvtime - inkludert forflytning mellom fire butikker, hvorav bokhandelen ble besøkt to ganger.

- Ørretkvintetten, humrer Nils på vei ut.