Hinket til gull

EDMONTON (Dagbladet): Maurice Greene mestret nervekrigen best i natt, og vant sin tredje VM-tittel på rad på 100 meter med tida 9.82, foran Tim Montgomery på 9.85. Like etter målpassering begynte Greene å hinke, sterkt plaget av kneskaden. Nå trekker han seg fra 200 meter og sannsynligvis stafetten.

- Det har ikke helt gått opp for meg ennå. Jeg trenger tid, men er veldig takknemlig, sier Maurice Greene. Han ga alt det vonde kneet tålte for å hale i land gullet foran Tim Montgomery som før finalen hadde årsbeste i verden med 9.84. Nå har Maurice Greene alene de tre beste 100-metertidene gjennom tidene med verdensrekorden 9.79 fra 16. juni 1999 i Athen, 9.80 fra VM-finalen i Sevilla i 1999 og gårsdagens gulltid. Marion Jones var tidligere på dagen sikker på at det ble v-rekord for gutta. - Er du skuffet over at det ikke ble v-rekord i dag? - Nei, jeg er ikke skuffet. Jeg er verdensmester, svarer Greene.

Kokte på start

Det kokte før start blant de åtte løperne. Greene gikk som vanlig hvileløst fram og tilbake, og arbeidet febrilsk med tunga. Tre minutter før verdens raskeste menn gikk i blokkene møttes Greene og Montgomery ansikt til ansikt som to boksere. Greene slengte en melding til Montgomery, som skulte stygt etter mannen han drømte om å slå.

Men slik gikk det altså ikke. Etter tre tjuvstarter kom 100-meterfinalen endelig avgårde på det fjerde skuddet. Men mye ble avgjort da Tim Montgomery med skjelvende muskler ikke klarte å holde seg rolig, ramlet ut av blokkene og tjuvstartet som sistemann. Montgomery måtte holde igjen da skuddet gikk, og registrerte en reaksjonstid på 0.157. Greene hadde 0.132. Differansen tilsvarer nesten de tre hundredelene fram til Greene. Og Montgomery tok innpå mot slutten. - Omstarten ødela alt for meg, sa Montgomery til TV4 etter løpet. - Jeg var nærme seieren, men tapte alt allerede fra starten av. Jeg er likevel ikke skuffet, og er fornøyd med løpet i sin helhet. Jeg pleier å slå Maurice på de siste 20 meterne, og jeg var sikker på at jeg ville komme forbi ham, men endte tre hundredeler bak, avsluttet Montgomery.

Dropper 200

Mye på grunn av tjuvstarten klarte ikke Montgomery som han påsto på forhånd å holde følge med Greene til 60 meter. Men derfra og inn ble det et dyrisk bikkjeslagsmål om gullet. Greene hadde ikke den vanlige finishen og like etter målpassering kom forklaringen. Greene begynte å hinke allerede før han hadde bremset ferdig. - Jeg måtte ryke flere muskler for å gi fra meg denne seieren, sa en fornøyd Maurice Green til TV4. Han fikk store problemer mot slutten av løpet, med store smerter i i kneet. Men han ville aldri gi opp, og viste at han mente alvor etter at han på forhånd sa han ville løpe det reimer og tøyler kunne holde. Jeg er verdens raskeste mann, sa Maurice med den største naturlighet til TV4.

Det vonde kneet som har plaget ham i hele sommer, ga etter for fire løp på to dager. Derfor er VM nå slutt for Greene. Han vil ikke engang forsøke å forsvare VM-tittelen på 200 meter med skadd kne. - Jeg løper ikke 200 meter. Stafetten får vi se på, men jeg tror ikke jeg vil sette egoet mitt foran og sette et stafettgull for USA i fare med et vondt kne. Men Greene har tross alt allerede gjort seg historisk som sprinter i Edmonton. Som førstemann kopierte han Carl Lewis' gulltrippel fra 1983, -87 og -91.

Trippel USA

Og at det blir gull til USA på stafetten er temmelig sikkert også uten Greene. USA vant tredobbelt i natt, og bør enkelt innkassere gullet. Men det tenkte Greene lite på i går. De umiddelbare knesmertene ble raskt overvunnet av gleden i natt. Han løp æresrunde med det amerikanske flagget rundt skuldrene, smilte og vinket som han har fått for vane i store mesterskap. - Dette er stort - denne gangen også, sier han.

Dårlige semifinaler

Gutta startet dagen med semifinalene. Etter det første semifinaleheatet der Greene (10.01) vant overlegent foran Ato Boldon (10.12) ble de to lagkameratene i Los Angeles-baserte HSI (High Speed Intelligence) stående sammen og se Bernard Williams (10.06) vinne det andre semfinaleheatet såvidt foran Tim Montgomery (10.07). Akkurat som i kvartfinalene lørdag var de tre amerikanerne best i semifinalen med Maurice Greene raskest i 1.2 sekundmeters motvind. Chris Malcolm kom med til finalen som siste- og åttendemann. Tida hans 10.24 er den svakeste tida som har kvalifisert for VM-finale siden Roma-VM i 1987.

Trøstet arvingen

I omkledningsrommet var Greene allerede langt inne i den mentale tunnelen sin med fullt fokus på det eneste som betød noe: Gjøre alt riktig i 100 meter i bane fire to timer seinere. Han dro på seg en fra før gjennomsvett trøye, satte seg ned og så tomt ut i lufta et par minutter. Så plukket han med seg en vannflaske fra kjøleren, og var på vei til oppvarmingsbanen da han viste sin mennesklige storhet: Han så briten Mark Francis-Lewis (18) sitte sønderknust med hendene i ansiktet fordi han mistet finalen med et svakt løp (10.26). Francis-Lewis løp på 9.97 i kvartfinalen og er spådd som som den neste verdensstjernen i sprinttoppen. Greene gikk bort og klappet unggutten på skulderen og sa noen trøstende ord. Med tanke på det som sto på spill litt seinere, må du nok være dobbelt verdensmester og olympisk mester fra før for å tillate deg noe slikt.

Et par timer seinere hadde Greene det fjerde gullet i lomma.

STREKK: Maurice Greene ble historisk med strekk i beinet.