BLE SUPERSTJERNER: Barcelona B-laget fra 1998 inneholdt spillere som Gabri Garcia, Carles Pyol, Luis Garcia, Xavi og Jofre. Her var også Mario Rosas (nummer én nede fra venstre), som aldri ble en stjerne. Foto: Mundo Deportivo
BLE SUPERSTJERNER: Barcelona B-laget fra 1998 inneholdt spillere som Gabri Garcia, Carles Pyol, Luis Garcia, Xavi og Jofre. Her var også Mario Rosas (nummer én nede fra venstre), som aldri ble en stjerne. Foto: Mundo DeportivoVis mer

Mario Rosas i Barcelona

Historien om Barcelonas glemte stortalent som hadde alt

De var to av de største talentene i Barca. Xavi vant alt som var å vinne i klubben og ble et stort ikon. Mario Rosas fikk kun én kamp for A-laget. Hva var det egentlig som skjedde?

(FourFourTwo): Den tidligere spanske fotballspilleren Luis Garcia spilte på B-laget til Barcelona fra 1997 til 1999, byen han ble født i. Han tilbrakte noen år på Barcelonas juniorakademi La Masia, der noen av verdens beste spillere har vært innom.

Kjente spillere som Josep Guardiola, Carles Puyol, Xavi, Gerard Piqué, Andrés Iniesta, Sergio Busquets, Cesc Fàbregas, Lionel Messi og Thiago Alcántara har alle gått gradene i La Masia.

På spørsmål om hvor spesielt La Masia er, og om han spilte med noen unggutter som virket å ha en stor framtid foran seg, svarer Garcia:

- Det er et utrolig sted. Det var en spiller der på U18-laget som sammen med Xavi trente under Louis van Gaals førstelag. Han het Mario Rosas og var bare 16 år gammel, men han var så god at han fikk trene med førstelaget. Han var liten, akkurat som Xavi, men spilte i tierrollen. Han var utrolig: smart, modig, god med begge beina - han hadde alt. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde med ham. Han dro til Alaves og det fungerte ikke helt. Uflaks og dårlige valg, tenker jeg.

HAR STOR STATUS: Xavi Hernandez. Foto: AFP PHOTO/ JOSEP LAGO / NTB Scanpix
HAR STOR STATUS: Xavi Hernandez. Foto: AFP PHOTO/ JOSEP LAGO / NTB Scanpix Vis mer

To forskjellige karrierer

De var to av de mest talentfulle spillerne i Barcelona på slutten av 90-tallet, og kom godt overens fra dag en. Xavi Hernandez og Mario Rosas var begge veldig tekniske spillere, som raget henholdsvis 1.70 og 1.67 meter over bakken. Begge ble født i 1980.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De briljerte med ballen i en tid da fysikk ble sett på som en av de viktigste egenskapene til en fotballspiller, også i Spania. Duoen hadde ikke fysikken på sin side, men fotballhjernen og repertoaret var det få som kunne matche. De hadde et rått talent og ble spådd en stor framtid.

Xavi har som kjent vunnet alt som er å vinne på en fotballbane med klubb- og landslag. 37-åringen er fortsatt aktiv i Al Sadd i Qatar etter å ha tilbrakt 17 sesonger på A-laget til barndomsklubben Barcelona.

Da Xavi fikk kamp etter kamp på Camp Nou, og skapte seg et navn som ble kjent langt utenfor Spanias grenser, var det ingen som lenger snakket om Mario Rosas.

Da Xavi vant La Liga og Champions League 2008/09-sesongen, var Rosas i sin fjerde sesong med den lille spanske klubben Castellón i andredivisjon.

Hva var det egentlig som skjedde med ham?

Passet ikke inn

Xavi sier selv at ingen kunne sammenliknes med Rosas. Dette er altså en som har spilt med stjerner som Lionel Messi, Andres Iniesta og Ronaldinho, for å nevne noen.

- Den som virkelig var god var Mario Rosas, som var den beste i min generasjon, sier Xavi.

Rosas og Xavi passet ikke inn i fotballen med sin mangel på fysikk, men de kom inn på et lag som revolusjonerte fotballen. Johan Cruyff ønsket å bygge et system som liknet det Ajax hadde i Amsterdam.

Det handlet om å ha kvalitetsspillere i alle ledd. Det var ikke fysikken som var det viktigste, det var behandlingen av ballen. Xavi banet vei for den neste generasjonen.

- Du må innse at ikke alle passer inn i denne klubben. Det forstår du når du har dratt. Før var ikke spillertyper som Xavi og Mario Rosas verdt så mye. De var kreative, men de hadde ikke noe fysikk. Nå vil alle signere spillere som Silva, Cazorla og Iniesta. Det er også grunnen til at vi bør takke Xavi, fordi han gjorde den spanske spilleren moderne, sier Rosas selv, som omtaler Cruyff som «Gud».

«Mario Rosas var den beste i min generasjon.» Xavi Hernandez

Imponerte stort

Publikum som fulgte Barcelonas B-lag i 1998 hadde en tendens til å stirre på unggutten med draktnummer 10. Han som gled forbi forsvarere og styrte spillet. Mario Rosas. En framtidig stjerne.

Han spilte i Malaga på den spanske solkysten da han ble bedt om å prøvespille for Barcelona som ung gutt. Det var treneren Esteban Vigo som foreslo at den unge gutten skulle prøve seg i den katalanske klubben.

- Da jeg returnerte fra prøvespill visste jeg at de elsket meg og min mor spurte meg: «Hva vil du gjøre?» Jeg svarte at jeg ikke hadde tenkt over det, jeg skulle dit, sier Rosas.

Rosas dro til Barcelona da han var 14 år gammel. Det er mange unge spillere som får hjemlengsel og kjenner på savnet av familien. Andres Iniesta hadde det blant annet tøft i starten da han kom fra Albacete som tenåring, og gråt mye. Men Rosas fant seg til rette med én gang.

Det ga også resultater på banen, selv om han sleit i starten. Treneren Joan Vilà ble et mareritt for Rosas, som var vant til at fotball var en lagsport der han var den individuelle stjerna.

Rosas likte å kjæle med ballen og bruke tid med kula, mens i Barcelona utviklet de en spillestil der pasningene gikk hurtig mellom spillere.

- Jeg husker jeg var mye sinna. Jeg tenkte: «Pokker, denne mannen retter alltid på meg!» Jeg vokste opp sør i Spania, det var en annen mentalitet. Joan er en veldig sta person. Hvis han så en gutt med mange kvaliteter, selv om han var litt opprørsk, ville han holde ut med ham, sier Rosas om Joan Vilà.

Spilte én kamp

Rosas var en del av en talentfull generasjon og spilte sammen med spillere som Xavi, Gabri, Puyol, Jofre og Luis Garcia. Han imponerte på juniorlaget og scoret 18 mål i sin første sesong på B-laget til Barcelona i 1997/98-sesongen.

17-åringen imponerte så mye at daværende Barcelona-manager Louis van Gaal ga ham debuten i sesongens siste kamp mot UD Salamanca 15. mai 1998. Sju dager før 18-årsdagen.

GA ROSAS DEBUTEN: Manager Louis van Gaal. Foto: AP Photo/Zaheeruddin Abdullah/NTB Scanpix
GA ROSAS DEBUTEN: Manager Louis van Gaal. Foto: AP Photo/Zaheeruddin Abdullah/NTB Scanpix Vis mer

- Vi var veldig flaue da vi kom inn i garderoben. Vi var 17 år gamle og der var vi sammen med fotballspillere som Figo, Guardiola og Kluivert, men de behandlet oss med stor respekt, som om vi var en del av gjengen. Det gjorde inntrykk, sier Rosas.

Alle trodde kampen skulle bli den første av mange, men det skulle bli den første og eneste.

En skade i oppkjøringen til kommende sesong kom veldig ubeleilig, og Rosas var på sidelinja i en snau måned. Van Gaal hadde egentlig tenkt å bruke ham mot Boca og deretter i Super Cupen mot Valencia dersom han imponerte.

I stedet fikk han aldri sjansen til å blomstre. Han kjempet med offensive stjerner som Kluivert, Figo og Rivaldo den påfølgende sesongen. Rosas var også vant til å spille som playmaker i en 3-4-3-formasjon. Van Gaal sverget til 4-3-3 og Rosas passet ikke inn i spillestilen til nederlenderen.

- Det var ikke så lett å komme inn på A-laget på den tiden. Og så var det ikke rom for en playmaker i laget til van Gaal. Det var 4-3-3, og de som spilte var litt mer fysiske, så jeg forsøkte å innrette meg til offensive posisjoner som jeg ikke var vant til, sier Rosas.

Fikk ikke fornyet kontrakt

Han visste ikke hvordan han skulle takle situasjonen, og ble utålmodig.

- Jeg hadde ikke erfaringen eller fornuften. Det er klart at jeg burde gjort noe annerledes når jeg ser tilbake på det. Jeg hadde ikke dårlige intensjoner, alle avgjørelsene jeg tok på det tidspunktet trodde jeg var riktig, sier Rosas, som aldri fant seg til rette i klubben.

I 2000 fikk han ikke fornyet kontrakt med Barcelona, og allerede her begynte karrièren å dale betraktelig. Han hadde ikke tatt de samme stegene som Xavi, og van Gaal var en trener som krevde at spillerne leverte på det taktiske plan. I stedet dro han til Alaves.

Også i Alaves ble han utålmodig. Han spilte blant annet noen minutter i UEFA-cupen, som til slutt endte med finaletap for Liverpool i 2001 (5-4 etter ekstraomganger).

- Planen var å gå til en La Liga-klubb og spille meg varm og forsøke å returnere. Jeg gjorde en dårlig avgjørelse da jeg forlot Alaves, sier Rosas.

Han var innom flere klubber i andredivisjon uten å legge særlig spor etter seg. Han var vant til å angripe med ballen hele tiden, slik var det ikke i mindre klubber. Han måtte legge mer press på ballfører og forsvare seg mer.

- Det handlet ikke om flaks eller feil trener, men jeg har selv skylden for at jeg ikke fikk spille i La Liga. Alle Barcelona-spillerne angriper hele tiden, de er veldig offensive. Da jeg måtte dra, klarte jeg ikke å tilpasse meg det som ble forventet av meg, jeg måtte forsvare meg mer og ta på meg forskjellige oppgaver som jeg ikke var vant til fra Barcelona.

Først da han kom til CD Castellón i 2005 begynte ting å snu. Den første sesongen var ikke noe å rope hurra for, og han fikk knapt spilletid, men så imponerte han og ble en av de beste spillerne i klubben.

- Det var tøft i starten. Jeg gikk fra å være den gode gutten i Barcelona til å spille i tredjedivisjon, sier Rosas.

Karrieren fortsatte i Real Murcia hvor han tilbrakte tre sesonger, uten å leve opp til forventningene. Han ble i Spania til 2011 da han dro til FK Khazar Lankaran fra Aserbajdsjan. Da hadde han vært innom åtte spanske klubber på elleve år.

- Gjorde en feil

Karrieren ble avsluttet i spanske Eldense som spiller i spansk tredjedivisjon. Han har spilt i 12 klubber etter at han forlot Barcelona i 2000 som 20-åring.

- Dersom jeg hadde fått fast plass på et lag, kunne jeg dratt tilbake til Barcelona slik andre gjorde. Men jeg gjorde feil og det var umulig å dra tilbake, sier Rosas.

- Jeg har fått muligheten til å spille mange år på profesjonelt nivå, sier han, samtidig som han innrømmer at han kunne spilte på et høyere nivå.

I 2014 endte karrièren hans, 20 år etter at han kom til Barcelona som 14-åring.

I motsetning til Xavi Hernandez' karriere, som for alvor skjøt fart tidlig på 2000-tallet.

- Jeg var heldig som kom så langt og når jeg tenker på Mario Rosas, vet jeg hvor heldig jeg har vært, sier Xavi, som fortsatt holder kontakt med Rosas i dag.

Kilder: Mundo Deportivo, FourFourTwo, Goal, Sport, El Pais.