HAR GÅTT GRADENE: José Mourinho begynte å jobbe som tolk under manager Bobby Robson. Seinere har han ledet flere av de største fotballklubbene i verden. Foto: REUTERS/Nigel Roddis/NTB Scanpix
HAR GÅTT GRADENE: José Mourinho begynte å jobbe som tolk under manager Bobby Robson. Seinere har han ledet flere av de største fotballklubbene i verden. Foto: REUTERS/Nigel Roddis/NTB ScanpixVis mer

Historien om José Mourinho: Ble sendt ut for å speide. Det han kom tilbake med sjokkerte manageren

José Mourinho ble sett på som en tolk og opplevde å bli avvist, men den portugisiske taktikeren har alltid siktet høyt. 

(FourFourTwo): Barcelona mot Athletic Bilbao var et hatoppgjør. Andoni Goikoetxea, «Slakteren fra Bilbao», hadde flådd Diego Maradona det siste tiåret, og Barcelonas besøk på Bilbaos hjemmebane San Mames hadde utviklet seg til å bli et giftig hat. I 1996/97-sesongen var det den nye Barca-sjefen Bobby Robson som tok laget med seg til Bilbao.

På motsatt innbytterbenk satt Luis Fernandez, den tidligere franske landslagsspilleren som ble den første franske manageren som vant en stor europeisk turnering med Paris Saint-Germain, før han ble sjef for baskerne.

Fernandez var en fryktet mann. Han trivdes med aggresjonen som ble vist både på og utenfor banen da laget hans vant kampen 2-1. Robson lot seg imidlertid ikke bli dratt inn i konfrontasjoner med motparten, men den ble den ukjente assistenten hans.

Flere ganger barket assistenten sammen med Fernandez mellom de to innbytterbenkene. Hjemmefansen, som sto bak den ene benken og ble vitner til forestillingen, ble sjokkert over overmotet som ble vist av den ukjente unge mannen som slengte gloser tilbake mot manageren deres - på hans hjemmebane.

José Mourinho, da 33 år gammel, ville ikke gi seg, og stilte flere ganger spørsmål ved dommeravgjørelser i kampen. En rasende Fernandez begynte å dytte på Mourinho på sidelinja. Han viste forakt for et ansikt han ikke dro kjensel på, et navn han aldri tidligere hadde hørt. Det så ut som han spurte seg selv, «hvem er du, som står opp mot meg?»

Det er ikke slik at dette bekymret portugiseren. Allerede før han vant Champions League med Porto; før han ble «The Special One» i Chelsea; før han ble den første manageren til å vinne «The Treble» med et italiensk lag; før han tok på seg en av de største managerjobbene i verden i Real Madrid; før han vant ligatittelen med Chelsea og før han tok over spakene på Old Trafford, hadde han en viss arroganse ved seg.

Det var en væremåte som seinere skaffet ham stor suksess, og på det tidspunktet ga det ham selvtillit til å konfrontere fryktinngytende Fernandez, selv om han bare var en trener - en tolk.

BLE OVERRASKET: Daværende Atletic Blbao-trener Luis Fernandez (t.v.) i 2006. Foto: AP/EFE/Julio Munoz/NTB Scanpix Vis mer

Bobby og José: Uvanlig duo

Mourinho kom til den katalanske klubben sommeren 1996 sammen med Bobby Robson, som han hadde vært assistenttrener for i fire år i Sporting og Porto. Skeptikerne kvesset klørne i påvente av den usannsynlige duoen. Den meget populære manageren Johan Cruyff, som ledet katalanerne til fire strake ligatitler og deres første europacuptrofé i 1992, hadde fått sparken av Barcelona-president Josep Nunez. Heldigvis kunne ikke Robson lese eller forstå katalansk, for han ville ikke likt det han så.

Men Mourinho visste. Han perfeksjonerte spanskkunnskapene sine, noe som er mye lettere dersom du er fra Setubal i Portugal i stedet for Sacriston i engelske Durham. Han slo seg ikke til ro med det, og lærte seg også å forstå katalansk i tillegg til engelsk, italiensk og portugisisk. Nunez kalte ham «Oversetteren» under tiden hans på Camp Nou, en navn som værende i katalansk presse selv om det var både villedende og avvisende.

Barcelona ønsket seg Bobby Robson, som hadde gjort det bra med Porto, men ikke nødvendigvis ukjente José Mourinho. Katalanerne tilbød José Ramon Alexanco å være Robsons assistent, en Barcelona-helt som fikk 250 kamper for klubben før han la opp i 1993. Robson integrerte Alexanco i staben, men var lojal mot den unge portugisiske mannen han hadde jobbet med i fire år - selv om det var usikkerhet knyttet til hva som egentlig var Mourinhos rolle.

- Han var tolk da han ankom, sier en ansatt som jobbet med trenerduoen i Barcelona.

- Men han var også assisterende trener. De to rollene lot seg ikke kombinere, noe som ble tydelig etter to eller tre pressekonferanser. I stedet for å oversette Mr. Robsons ord, la Mourinho til sine egne meninger. Han beskyttet sjefen også, og han diskuterte med journalister. Vi måtte be ham slutte å oversette, sier han.

Journalistene som var tilstede husker det litt annerledes.

- Mourinho oversatte den første pressekonferansen i forbindelse med en oppkjøringskamp i Nederland, men det ble raskt tydelig at han ikke kunne gjøre den jobben fordi han hadde så sterke meninger selv, sier AS-journalisten Santi Gimenez.

- Noen av journalistene kan snakke engelsk, og de visste at han valgte hvilke av Robsons ord han ville oversette. Han fortsette å oversette i ettertid, men bare i garderoben og ikke til pressen, sier han.

Robsons svar var typiske og lettvinte, mens Mourinhos oversettelser var dype og gjennomtenkte.

Mourinho begynte å samarbeide med Robson i Sporting i 1992 på grunn av hans språklige ferdigheter, men det var Sporting-president Sousa Cintra som ansatte ham.

- José var en veltalende ung mann som fikk i oppgave å ta vare på meg på grunn av hans gode engelskkunnskaper og sterke fotballbakgrunn, minnes Robson, som kanskje eller kanskje ikke visste at Mourinho hadde en hund som het Gullit.

- Han var en skolelærer, og faren hans hadde vært profesjonell keeper i Vitoria Setubal (Felix Mourinho var så god at han fikk internasjonale utmerkelser journ.anm.) og deretter daglig leder i samme klubb. José viste seg å være en fantastisk ressurs og han passet på meg samtidig som han laget gode rapporter på spillerne i de tre klubbene vi har vært sammen. Hver gang jeg trengte støtte, stilte han opp, selv om det noen ganger betydde at han måtte ta støyten, sier Robson.

Da Robson jobbet med den tidligere Sporting-spilleren Manuel Fernandes som trener, var Mourinho for det meste tolk i Lisboa. Og han ga ikke alltid gode nyheter.

- Han fortalte meg hva spillerne sa bak min rygg når de trodde jeg ikke forsto dem, sier Robson.

Selv om laget hans var på toppen av tabellen, skjelte klubbpresidenten ut spillere, fans og styremedlemmer over flyets høyttaleranlegg etter et tap mot Casino Salzburg i UEFA-cupen i 1993. Robson spurte Mourinho hva han sa, og den flaue tolken forklarte at presidenten sa at forestillingen var en skam for Sporting og at han skulle snakke med Robson så fort de var hjemme.

Det gjorde han ved å gi Robson sparken på banen foran hele staben da de kom tilbake til Lisboa. Robson hadde aldri fått sparken tidligere og fikk ikke sluttpakke. Carlos Queiros, som var en venn av klubbpresidenten, ventet i skyggen, klar til å ta over jobben. Mourinho fikk igjen oppleve hvor skitten og kortlivet internasjonal fotball var. Da han var ti år gammel opplevde han at faren fikk sparken på julaften midt under julemiddagen.

Eksepsjonell speider

Robson ble raskt tilbudt jobben som manager i Porto, i januar 1994. Han søkte Mourinho om råd, og han snakket varmt om Portos status. Han ble også enig om å bli assistenten til Robson. Så hva hadde mannen som opprinnelig var tolk gjort for å imponere Robson?

I Sporting hadde engelskmannen sendt ut Mourinho til å speide på kommende motstandere. Det han kom tilbake med sjokkerte ham.

- Han kom tilbake og ga meg en rapport som var helt fantastisk, sa Robson i 2005.

- Det kunne måle seg med alt jeg hadde mottatt tidligere. Her var han, i tidlig tredjeårene, en som aldri hadde vært en spiller eller trener som det var noe å snakke om, og ga meg en rapport som var like god som alt jeg hadde fått tidligere.

Fremtidige speidere som jobbet under Mourinho ble kritisert eller ikke brukt i det hele tatt dersom rapportene ikke var gode nok, noe en ansatt i Benfica fikk erfare da han kom tilbake med en rapport til portugiseren i 2000 - en rapport som kun bestod av ni utespillere.

Mourinho var imidlertid ikke helt fersk som speider, han hadde gjort jobben for sin far siden han var 14 år gammel. Faren fortalte ham da han var 15 at han ikke ville tjene til livets opphold på fotballen, men Mourinho hadde et svar - han ville bli trener. Han trodde likevel han kunne bli en fotballspiller, og det ble han, i portugisisk andredivisjon.

Da han var 23 år gammel hadde han innsett sine begrensninger som spiller og tok flere kurs som trener, noen under veiledning fra det engelske og det skotske fotballforbundet, hvor den tidligere Skottland-manageren Andy Roxburgh var en viktig figur - særlig når det gjaldt å organisere treninger og vise teknikkene du trengte for å etablere treningsøkter.

Mourinho hadde trent ungdomslag i Vitoria Setubal og hadde vært fitnesstrener i andredivisjonsklubben Estrela da Amadora, så han var ikke en amatør da han møtte Robson på flyplassen i Lisboa i 1992. Robson utvidet raskt rollen hans.

Portos keeper var Vitor Baia, som ble med duoen til Barcelona. Da han uttalte seg om Mourinho, sa han:

- Jeg har kjent ham lenge, og han har en spesiell måte å organisere spillerne på og han vet hvordan de ønsker å spille.

Robson og Mourinho opplevde problemer i Porto, som da midtbanespiller Rui Filipe var involvert i en fatal bilulykke som 26-åring. Men på banen gikk ting bra, og Porto tok seg til semifinalene i Champions League i 1994 der Barcelona ventet - en kamp som ble avgjort etter én kamp på Camp Nou der Barcelona vant 3-0. Robson var på Barcelonas radar igjen, og interessen ble forsterket av at han vant to ligamesterskap og cupen i Portugal.

Barcelona tok kontakt med Robson april 1996, og sementerte et løfte om å gjøre ham til manager i Barcelona, noe de snakket om for første gang da han var manager i Ipswich Town. Robson forhørte seg med Mourinho og duoen bestemte seg for å dra.

LÆREMESTER: José Mourinho lærte mye under Sir Bobby Robson, som jobbet med portugiseren i flere klubber. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Nye utfordringer i Barcelona

- Jeg skylder ham så mye. Jeg var ingenting i fotballen da han kom til Portugal, har Mourinho seinere uttalt.

- Han hjalp meg med jobb i to klubber og han tok meg med til en av de største klubbene i verden (Barcelona). Vi er veldig forskjellige, men jeg lærte hvordan det var å være en topptrener, sa Mourinho.

I Barcelona fikk de en vanskelig oppgave.

- Cruyff hadde skapt en veldig spesiell fotballstil, og hadde utviklet Ajax-måten å spille på, med egne ideer, sier Robson, som også var klar over at klubben ønsket å fortsette med «Ajax-måten» som ble satt i gang av Cruyff som ansatte Ajax-sjef Lous van Gaal så fort som mulig.

Til tross for usikkerheten, fant Mourinho seg godt til rette.

- Han var en annen person i Barcelona, en som var tett på journalistene, sier Santi Gimenez.

- Spillerne likte og respekterte ham, og det samme gjorde journalistene, legger Lu Martin til, journalist i El Pais.

- Han ble med oss ut kvelden før de fleste kampene i Europa. Han var veldig godt selskap, som en snill onkel. Tiden forandrer oss alle, men mannen jeg ser i media nå er ikke mannen jeg kjente da, sier Martin.

- Jeg dro med ham og en fotograf til Beograd for å speide på Røde Stjerne før en europacupkamp. Det var store uroligheter i Serbia med regjeringen, men det var god stemning på turen vår. Vi fleipet om at det var rykter om at han var Robsons kjæreste, fordi han fulgte ham overalt. Mourinho lo og sa: «Ta med deg din søster, så kan vi finne ut om det er sant». Og jeg husker alltid noe han sa: «Jeg kaster ikke bort tiden på å tenke over om folk elsker eller hater meg», sier han.

- På den samme turen opplevde vi et flatt dekk på bilen vi reiste med. Jeg og fotografen hadde ingen anelse om hvordan vi skulle skifte dekket. Mourinho bannet, for han mistenkte at det var noen som hadde gjort det med vilje fordi han skulle speide på Røde Stjerne. Men han gikk ut av bilen og skiftet dekket, sier han.

I BARCELONA: Avdøde Bobby Robson (i midten) med assistent José Mourinho janaur 1997. Foto: FourFourTwo Vis mer

Hadde et øye for detaljer

Mourinho var på den tiden kjent som José av de mange vennene han hadde i Barcelona. Hans aller nærmeste venner kalte ham alltid «Ze». Mourinho levde med kona Matilde i Sitges, et lite distrikt rett utenfor bykjernen, mens Robson bodde i nærheten med sin kone Elsie. Matilde var like nyttig for Robson-paret som José, for hun laget mat til dem.

Mens Robson holdt en profesjonell avstand fra spillerne, var Mourinho mye tettere på dem. Hans fantastiske forhold til den nye portugisisk-talende spilleren Ronaldo hjalp å få det beste ut av brasilianeren, som nærmest var ustoppelig på banen.

Samtidig var Guardiola utpekt av Mourinho på grunn av sine lederegenskaper, og de to snakket ofte om taktikk i timesvis på spansk og katalansk.

- Vi snakket om ting når begge var i tvil, og vi utvekslet ideer, men jeg husker ikke at det var noe som definerte forholdet vårt, sier Guardiola.

- Han var assistenten til Robson og jeg var spiller, sier han.

Da de havnet i klinsj i media i 2011, beskrev Guardiola forholdet til Mourinho som «vennskap... vel, nei, ikke akkurat vennskap, men et arbeidsforhold».

Mourinho hevdet at han kom overens med superstjernene i klubben fordi han guidet dem i stedet for å være sjefete.

- Du vil lære når du trener spillere av dette kalibre, sa han.

- Du lærer også om menneskelige relasjoner. Spillere på det nivået aksepterer ikke det du forteller dem bare fordi den som snakker er autoritær, mente han.

- Du må vise at det du sier er riktig. Den gamle historien om at «sjefen har alltid rett» er rett og slett ikke passende. Det gjelder definitivt ikke for spillere på høyt nivå, som er tilfellet i Barcelona. Treneren er en veileder. Du kommer med ledetråder og de tolker dem. Min filosofi er veiledning og oppdagelse.

Spillerne satte pris på Mourinhos øye for detaljer, noe han viste fram på video av kommende motstandere. Den framtidige VM-vinneren Laurent Blanc, som tilbrakte en sesong i Barcelona, tok med seg videoanalysene til Mourinho hjem for å studere motstandere. De Barcelona-spillerne som ikke var like dedikerte ble raskt kritisert av Mourinho.

- Vi har fortalt Ronaldo (toppscorer i Spania den sesongen journ.anm.) at det ikke var nok å score et fantastisk mål og så sove i de resterende 89 minuttene, sa Mourinho i 1996.

Robson vant tre trofeer i sin første og eneste sesong i Barcelona: Den spanske cupen, Supercupen og Cupvinnercupen. Barcelona vant imidlertid ikke ligaen, og Robson ble derfor erstattet med nederlandske Louis van Gaal - noe han også hadde mistenkt ville skje.

Mourinho hadde lært mye og observert:

- En av de viktigste tingene jeg lærte av Bobby Robson er at når du vinner, skal du ikke anta at du er best, og når du taper, skal du ikke tro at du er elendig. Bobby Robson er ikke så interessert i studier og system eller å planlegge treningsøkter. Han er en mann som jobber i feltet, som utvikler seg som følge av direkte kontakt med spillerne. Han er også en trener som liker å angripe. Dersom vi deler spillet inn i tre faser, kan du si at Bobby Robsons arbeid er å fokusere på den siste tredjedelen på banen. Det betydde at jeg fokuserte mye av jobben min på forsvaret, sier Mourinho.

FORANDRET SEG MED TIDEN: Flere sier at de ikke kjenner igjen den José Mourinho som snakker på tv i dag. Her feirer han ligatittelen med Porto-spillere april 2004. Foto: AP/Paulo Esteves/ASF/NTB Scanpix Vis mer

Etter tiden med Robson

Mourinho ble værende i Barcelona, til tross for Robsons avgang. Han vurderte å dra tilbake til Portugal for å være manager, men engelskmannen oppfordret ham til å bli værende med van Gaal og anbefalte ham til og med til nederlenderen.

Den tidligere Ajax-sjefen oppdaget «en arrogant ung mann som ikke respekterte autoriteter i stor grad».

- Men jeg likte det ved ham. Han var ikke føyelig og pleide å si meg imot da jeg tok feil. Det viktigste var at jeg ønsket å høre hva han hadde å si og jeg endte opp med å høre mer på ham enn noen av assistentene, sa van Gaal.

- Rollen hans var annerledes under van Gaal, sier den ansatte i Barcelona.

- Han fikk lov til å speide på storlagene, så han reiste mye. Van Gaal brukte ham også på tribunen i stedet for på benken under kamper for å få et nytt perspektiv. Mourinho rapporterte til ham i pausen og van Gaal sendte det videre til spillerne. Jeg jobbet tett på Mourinho og jeg likte ham. Han var smart, ambisiøs og hadde en sterk personlighet. Han ønsket å være en del av laget og sørget for at han ble integrert. Jeg visste han ville bli en god trener, men jeg ante ikke at han ville bli en fantastisk en, sier han.

- Han var en varm person, sier den nederlandske forsvareren Michael Reiziger, som spilte for Barcelona mellom 1997 og 2004.

- Han var genuint interessert i alle og hver eneste detalj og ønsket å være en del av gruppa. Han ville vite alt som skjedde, ikke bare på trening. Spillerne likte det, men jeg er ikke så sikker på at van Gaal alltid gjorde det, siden begge likte å snakke mye. Så han var ikke en normal assistent, det var tydelig at han ønsket noe annet, sier Reiziger.

- Mannen jeg ser på tv er ikke mannen jeg jeg kjente - han som kom bort til meg da vi traff på hverandre i et Amsterdam-hotell for to år siden og behandlet meg veldig bra, sier han.

Mourinho fortsatte å lære og utvikle seg under van Gaal.

- Med van Gaal var alle treningsøktene planlagt. Jeg visste alt vi kom til å gjøre på trening på forhånd, målet med treningen og den nøyaktige tiden hver øvelse ville ta. Det var ikke noe som var overlatt til tilfeldigheter, alt var planlagt ned til minste detalj.

Men Mourinho ble sliten av å jobbe for ham. Van Gaals undergang var at han ikke klarte å vinne Champions League. Barcelona-fansen håpet å gjøre det i 1999, på hundreårsdagen da finalen ble spilt på Camp Nou. På den tiden visste Mourinho at han ville slutte, selv om han sa nei til Braga-jobben i 1999, fordi han ville tjene mer penger i Spania og familien var fornøyd med oppholdet.

Han lærte også mer om penger fra Barcelona-spillere som Rivaldo, som fortalte ham at trofeer ikke betalte ned huslånet. Han ble værende i Barcelona et siste «profesjonelt og personlig» år, hvor han innrømmet at han hadde blitt en «frustrert trener, noe streng, til og med for kritisk». Han var heller ikke imponert over presidenten som hadde erstattet mannen som ansatte ham heller. Så Mourinho dro og kjørte fra Sitges til Setubal.

- Spillerne savnet ham virkelig da han dro, sier Reiziger.

- Det er et stort kompliment til en assistent.

Tilbake i Portugal var han arbeidsledig hele sommeren. Robson ringte og tilbød ham sjansen til å bli assistent i Newcastle United, før han ble spurt om å erstatte Jupp Heynckes i Benfica i midten av september 2000. Mourinho var nå manager, og selv om det ikke fungerte i Benfica, opplevde han Champions League-suksess med rivalene Porto fire år seinere.

En uke etterpå dro han til Chelsea hvor han viste fram sine språklige ferdigheter og den selvsikre oppførselen som definerte hans tidlige karrière.

«The Translator» hadde nå blitt «The Special One».