Historikk: Store norske dopingsaker

OSLO (NTB): Norske idrettsutøvere har vært innblandet i en rekke dopingsaker siden Norges Idrettsforbund begynte å teste utøvere i 1976. Her er de største sakene innen friidrett:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

1977: Diskoskasteren Knut Hjeltnes ble den første dopingdømte norske idrettsutøver. Hjeltnes ble dømt for å ha brukt anabole steroider.

1987: Fem norske kulestøtere ble tatt for bruk av stoffet probenecid under trening i USA. De fem var Trond Ulleberg, Arne Pedersen, Jan Sagedal, Kåre Sagedal og Lars Arvid Nilsen. Nilsen ble også tatt for å ha brukt anabole steroider. Alle ble dømt i appellutvalget.

1991: Georg Andersen ble dømt i NIFs domsutvalg for bruk av anabole steroider. Han bedyret sin uskyld og anket saken til appellutvalget, som opprettholdt dommen.

1992: Jan Sagedal avga en positiv prøve på det forbudte stoffet metandienon, og ble utestengt fra all idrett i fire år. Straffen ble skjerpet på grunn av dommen mot Sagedal fra 1987.

1992: Lars Arvid Nilsen ble utestengt på livstid etter å ha testet positivt på anabole steroider for andre gang.

Georg Andersen, som var utelukket, ble oppsøkt av dopingjegere og avkrevd prøve, men nektet og ble anmeldt. Året etter ble han frifunnet i den saken. Hadde han blitt dømt, ville det gitt livstids diskvalifikasjon.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer