DØD: Den norske skøytelegenden Hjalmar Andersen. Foto Olav Olsen / NTB Scanpix
DØD: Den norske skøytelegenden Hjalmar Andersen. Foto Olav Olsen / NTB ScanpixVis mer

Hjalmar «Hjallis» Andersen døde i natt

Ble 90 år gammel.

Den norske skøytelegenden sovnet inn på Ullevål Sykehus etter et ganske dramatisk fall hjemme i Tønsberg på mandag. 

- Trøsten får være at når hele Norges «Hjallis» gikk sin siste runde ble den rask og smertefri, og i nærvær av hans nærmeste familie, skriver idrettshistoriker Tom A. Schanke, som har gått ut med dødsbudskapet på vegne av familien.

- Jeg føler at jeg i forbindelse med 90-års feiringen for to uker siden skrev nok om skøytekongen Hjallis, utvilsomt Norges største nasjonale idrettsprofil gjennom tidene.  En mer personlig nekrolog om min gode og nære venn i 33 år må få jeg komme tilbake til når det verste sjokket har lagt seg, skriver Schanke videre.

Hele Norges «Kong Glad» I sitt idrettsleksikon har Schanke viet god plass til Hjallis, som også ble en god venn.

Her er Tom A. Schankes omtale av hele Norges Kong Glad:

Selv om det naturlig nok var de tre OL-dagene i 1952 som var høydepunktet i karrieren var det EM på Bislett i 1951 som vakte mest oppstyr.

For Hjallis falt på 10. 000 meter og måtte bryte løpet fordi den ene skøyten var blitt ødelagt i fallet.

Hele Norge sto stille.

Det historiske bildet Hjallis hadde aldri falt før, og det virket som om han var i full balanse da han gikk overende.

Så kom forklaringen:

Dagbladets fotograf Johan Brun hadde montert en kjempeblitz helt inn til snøkanten i svingen.

Da blitzen gikk av ble Hjallis fullstendig blendet og falt. Etter en times rådslaging besluttet juryen at Hjallis skulle få gå om igjen på 10.000 meter.

Det ble 25 æresrunder.

Ikke bare vant han løpet. Han ble en av tidenes mest suverene sammenlagtvinnere i EM.

Hjallis-hysteri Grunnen til den enorme populariteten var at etterkrigs-Norge hadde behov for et frihetssymbol, og Hjallis ble nettopp dette.

Hans fenomenale prestasjoner, med tre strake OL-, VM- og EM-gull, kombinert med et usedvanlig blidt og vennlig vesen gjorde at det ble Hjallis-hysteri.

Med tittelen «Nasjonalborgeren fyller 75 år» skrev Kjartan Rødland i BT følgende da Hjallis ble feiret i 1998:

«Norge hadde sine store idrettsgrener, langrenn, hopp og faktisk alpint. Men Norge hadde én nasjonalsport, og den het Hjallis. Unge Hjalmar Andersen samlet liksom opp i seg alt som hørte det ferske etterkrigsfedrelandet til: Han var Einar Gerhardsen, Husbanken, Kong Haakon og Langebrød i en og samme person. Og så gikk han altså på skøyter. Noen med sans for humor har gjort Hjallis til æresborger av Trondheim. Det er helt unødvendig. Med eller uten formelle utnevnelser er han æresborger av hvert eneste lille og store sted i Norge!»

16.32,6 Hjallis vant VM, EM og NM i 1950, 1951, 1952, samt NM i 1954, og satte fire verdensrekorder, bl.a. den legendariske verdensrekorden 16.32.6 på 10.000 meter på Hamar rett før OL.

Han var Norges desiderte idrettshelt nummer én. Selv om han allerede i 1950 ble omtalt som Kong Glad var det først etter de tre Bislett-dagene under OL 1952 at han virkelig ble kronet:

Nasjonen tok av Gull på 1500 meter, 5000 meter og 10000 meter gjorde at den skøytegale nasjonen Norge tok helt av.

Men også svenskene lot seg imponere. I den svenske avisen Dagens Nyheter het det om Hjallis etter 5000 meteren:

«For tilskueren er det en ren estetisk nytelse å se ham smyge seg gjennom svingene på isparketten. Det er en teknikkens fullkommenhet.»

Kongens fortjenestemedalje Hjallis fikk Egebergs Ærespris i 1951 med sykling som tilleggsidrett. Han satte fire verdensrekorder, fikk Morgenbladets gullmedalje i 1949, Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett i 1952 og ble senere utnevnt til æresborger av Trondheim by.

Kongens fortjenestemedalje i gull fikk han på 75-års dagen.

Det står statuer av Hjallis i Oslo, på Hamar, i Trondheim og på Rødøy i Nordland.

Han hadde følgende perser: 43.7 - 2.16.4 - 8.06.5 - 16.32.6.