Internasjonalt langrenn

Hjelper bare Putin

Dette er ikke vinteren Bjørn Dæhlie eller noen andre skal mase om en tapt sak.

BARE NORSK? Russiske sportsmedier har vært opptatt av å prate ned langrenn etter at landet ble utestengt. De påstår at sporten er null verdt uten Russland. En historisk sammenligning gir et annet bilde selv om årets sesong ble innledet med full norsk pall etter 10 km i klassisk. Allerede noen uker seinere i Davos har det jevnet seg ut. Poenget er uansett å stå fast på boikotten av Putins aggresssive bruk av russisk skisport. FOTO: Terje Pedersen / NTB
BARE NORSK? Russiske sportsmedier har vært opptatt av å prate ned langrenn etter at landet ble utestengt. De påstår at sporten er null verdt uten Russland. En historisk sammenligning gir et annet bilde selv om årets sesong ble innledet med full norsk pall etter 10 km i klassisk. Allerede noen uker seinere i Davos har det jevnet seg ut. Poenget er uansett å stå fast på boikotten av Putins aggresssive bruk av russisk skisport. FOTO: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

DAVOS (Dagbladet): For et par uker siden ble visstnok den internasjonale skisesongen innledet med en tilnærmet katastrofe:

  • Norge vant for mye.

- Vi trenger flere land enn USA, Canada og Norge. De andre europeiske landene må skjerpe seg. Hvis det ikke forandrer seg, så er det døden for sporten, advarte den tidligere kanadiske stjerneløperen Devon Kershaw, og slo såkalt «alarm».

Denne alarmen ble umiddelbart oppfattet i Russland:

- Jeg har mistet interessen for langrenn. Hvem skal vi egentlig følge? Kommer publikum til å forsvinne? Dette er en småby-sport som enda en gang viser mangel på geografi, uttalte den populære TV-kommentatoren Dimitrij Guberniev.

Det er slik nasjonalistiske russere skal snakke så lenge landet er utestengt fra langrennssporten.

For alt dette pratet om en liten vinteridrett som forsvinner fordi Aleksandr Bolsjunov og de andre russiske stjernene ikke får konkurrere internasjonalt, tjener bare Putins propaganda.

Da er det bedre å la den tradisjonelle nedsnakkingen av vår egen nasjonalsport, ta seg en pause.

Problemet nå er så visst ikke norsk dominans.

Det er å holde russerne unna sporet til de har trukket seg ut av Ukraina.

FÅR IKKE DELTA: Aleksandr Bolsjunov. Foto: Annika Byrde / NTB
FÅR IKKE DELTA: Aleksandr Bolsjunov. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

DA passer det bedre med en liten faktasjekk av påstanden om at det står verre til enn noen gang med internasjonalt langrenn.

Resultatene i verdenscupen forteller foreløpig noe annet. Lørdag endte sprintene i Davos med sveitsisk og italiensk seier.

Det skjedde foran et stort og fornøyd publikum. Davos har i årevis vært preget av russiske skiløpere på månedslange treningsleirer, men denne gangen var de slett ikke savnet.

Selv uten Russland er det ikke noe dramatisk forverret bilde for sporten, selv om kvinneklassen var uvanlig liten denne gangen fordi alt er så dyrt i denne fasjonable sveitsiske turistbyen.

SAMMENLIKNER du antall nasjoner blant de 10 og 20 beste utøverne i fem, ti og tjue år tilbake i tid, er bildet tilnærmet uendret:

  • Nå er det løpere fra 6 forskjellige nasjoner blant de 10 beste gutta i verdenscupen sammenlagt. Blant de 20 beste er det løpere fra 8 land.
  • De tallene var de samme for fem år siden, en nasjon mindre for ti år siden og en nasjon mer for tjue år siden.

Den historien om langrenn som en liten idrett, er det lett å glemme. Bjørn Dæhlie som fra sin nye base i Sveits vennlig sponser det britiske skilandslaget, sier i et VG-intervju at alt var bedre før:

- Selv levde jeg et langrennsliv med et hav av nasjoner som var supergode, forteller den gamle skikongen, og glemmer at den gang han i 1999 for siste gang vant verdenscupen sammenlagt, var konkurransen i toppen ganske lik som nå.

Altså med 5 nasjoner blant de ti beste, og den vinteren kun seks nasjoner blant de 20 beste.

SÅNN er det lite som tilsier at noen nå trenger å advare mot at Norges dominans ødelegger sporten. Rekrutteringen er og blir sårbar. Alt er stort sett som før. Bortsett fra at de norske herreløperne for lenge har vunnet for mye i de største internasjonale mesterskapene.

Men den suksessen skyldes mest unikumet Johannes Høsflot Klæbo og godt forvaltet sportslig kunnskap både blant trenere og løpere.

I går ble Klæbo slått i spurten av den italienske veteranen Federico Pellegrino, men var egentlig fornøyd med sin egen form. Trønderen kom rett fra et langt sykdomsavbrekk, og hadde sin første harde økt igjen i selve konkurransen. Da var det lett for ham å gratulere en rørt italiener med en flott seier.

SANNHETEN er jo at langrenn alltid har vært en liten internasjonal vintersport som er avhengig av rause, utadvendte stjerner. Det er ikke tilfeldig at det var glade Jessie Diggins som ble hyllet mest på skistadion blant jentene etter den populære lokale vinneren Nadine Fähndrich.

Sporten drives bare i de områdene der det å gå på ski er en hverdagskultur. Denne folkelige tradisjonen begrenser konkurranseidretten til Finland, Norge og Sverige, Russland samt deler av det gamle Sovjetunionen, Alpelandene, Canada og de nordlige statene i USA.

Totalt blir det litt over ti faste langrennsnasjoner.

DISSE miljøene varier sterkt i omfang. Det er desidert flest skiløpere i Russland. Så følger Norge, mens fraflytting og snømangelen allerede har tatt mye av den svenske turtradisjonen.

Den mest positive utviklingen skjer i veksten i amerikansk skigåing. Her er det en ny folkelig fritidskultur som over tid kan gi enda bedre landslag.

DE små variasjonene i de enkelte nasjonenes resultater har andre årsaker enn norsk dominans. Den viktigste variabelen har vært dopbruk og politikk. Eller helst en kombinasjon av dette.

Gamle Øst-Tyskland var en stormakt en kort stund på 1970-tallet fordi DDRs politikk gikk ut på å systematisere og medisinere fram internasjonale sportsresultater.

På samme vis fikk dopet fritt spillerom da Estland ble uavhengig etter Sovjetunionens fall. I Sovjet ble også stjerneidretten politisert av kommunistregimet, slik den tidligere etterretningsoffiseren Putin godkjente statsdopet inn mot OL i Sotsji.

Det er grunn til å regne med at alle langrennsmiljøene med bånd til det gamle Sovjet, har slitt med vedvarende dopingbruk. Det vonde fallet til den estiske nasjonalhelten Andrus Veerpalu, er det styggeste eksempelet på den forbindelsen.

DE andre små miljøene har vært avhengige av enkeltstjernene. Polens kortvarige suksess var knyttet til den glitrende sterke Justyna Kowalczyk. Slik Tsjekkia i noen sesonger gjorde det flott på grunn av teknikken til Lukas Bauer, mens Slovenia hadde raske Petra Majdic og har klart å utvikle et stabilt godt sprintmiljø.

Her kan det internasjonale Skiforbundet (FIS) hjelpe ved å overføre dagens reisestøtte til de 20 beste i verdenscupen til de mindre nasjonene. De felles pengene i sporten gjør langt mer nytte der.

I de siste åra har også noen av disse svakere langrennsmiljøene blitt utkonkurrert av den populære skiskytingen. Det er mest en TV-tilpasning, og svekker helheten i langrenn.

DET viser også resultatene i internasjonalt kvinnelangrenn etter at suverene Therese Johaug la opp. Den langvarige norske dominansen på distanserennene, har ikke betydd så mye for antall nasjoner blant de beste. De store skinasjoner forblir de samme også blant jentene. Norden holder seg i teten i påvente av at Russland kommer tilbake uten Putin.

Men resultatene denne vinteren får bli som de blir.

Det eneste som teller er å svekke Putins misbruk av den aggressive russiske toppidretten.

FOTNOTE: Mens det internasjonale skiforbundet (FIS) har vaklet i forhold til Putin og Russland, har skiskytterne stått støtt på en tydelig boikottlinje. IBU har suspendert Russland som nasjon, og russerne vet at det er lenge til de kommer tilbake der internasjonalt. Da er heller ikke dominansen til de norske herreløperne noen storpolitisk utfordring.

I går var de norske gutta bedre enn noen gang med Sturla Holm Lægereids oppvisning på standplass øverst på en helnorsk pall. Resultatene i herrenes 2. divisjon viser hvor fullstendig Norge preger internasjonal skiskyting. Men det er en idrett som klarer seg flott med alt dette norske.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer