Hjem til hat og heltestatus

David Beckham tar nasjonalkritikken på hakespissen og nekter å gi fra seg kapteinsbindet. Wayne Rooney tar med seg beinbruddet i foten og reiser hjem som helt.

LISBOA (Dagbladet): Torsdag kveld, da David Beckham klappet skadde Wayne Rooney (18 år og 246 dager) trøstende på hodet, gjorde han mer enn bare å vise kapteinsansvar overfor England-troppens yngste medlem. Billedlig talt gjorde han det store deler av Fotball-England føler i dag - han overlot stafettpinnen til guttungen. For gikk David Beckham inn i denne EM-turneringa som helt, reiser han hjem igjen med egg i ansiktet.

Mange vil hevde - uten ære også.

Men David Beckham lar seg ikke provosere sjøl om EM-spillet hans har vært middels og straffemissen torsdag kveld katastrofal. Han lar ikke folket få bestemme. Og derfor gjorde han som han har gjort så mange ganger før da han møtte verden før hjemreisen i går ettermiddag.

Han tok igjen.

-  Jeg er Englands kaptein, sier Becks. -  Og jeg er stolt av å være Englands kaptein. Og jeg vil fortsette å være Englands kaptein så lenge manageren ønsker det.

-  Ingen andre kan ta fra meg kapteinsbindet.

Men æren er han robbet for. Av folket. Som føler David Beckham sviktet som mest.

-  Jeg har håndtert sterkere følelser enn dette, sier David Beckham. -  Det er ikke noe problem. For når noen rakker ned på meg, kommer jeg sterkere tilbake.

-  Det er meg - det er David Beckham.

Sier David Beckham.

Håpet for 2006

Wayne Rooneys følelser handler om å komme tilbake fra den skaden han pådro seg mot Portugal. Det vil i beste fall ta seks uker. Men fra toppen av det nasjonale popularitetsbarometeret trenger ikke guttungen å stresse noe som helst.

Folkekjærligheten for Wayne Rooney er basert på enkle prinsipper. Guttungen har enkelt og greit tatt med seg løkkas uskyldighet inn på den store, stygge EM-arenaen der det meste handler om korte, avgjørende øyeblikk og prosentvise muligheter for ditt og datt. Det betyr at hans viktigste budskap til oss som formidler prestasjonene, og alle dere som ser på TV og tar imot inntrykkene i dynger, er at sjøl alvorlig turneringsfotball kan være gøy.

Dytt hvem du vil av verdens forsvarsspillere i synet på Wayne Rooney og han tar utfordringen som om han skulle møtt en av de gamle kompisene på gatelaget hjemme i Croxteth.

A working class hero

I løpet av den neste uka vil det gå opp for ham at han brått er blitt et ikon som overskygget en av verdens mest omtalte menn, David Beckham, lenge før Becks misset det fatale straffesparket. Men forskjellige som de er - Becks og Rooney har en fellesnevner:

Det du ser, er det du får.

Like sikkert som at David Beckham er en fashion-guru med jetsett-livsstil og hoff er det fristende å hevde at Wayne Rooney er fostret opp på hamburgere, pommes frites og godteri. Og akkurat nå er det det engelskmennene vil ha. For hva er kostholdproblemer, guttungen kitter jo ballen i mål.

Uten å mukke.

Den best gående pubsangen i disse EM-tider, og rapportene forteller at den har blitt vrælt av folk i alle aldre, - til og med lokale prester har gått rundt i menigheten i engelske landslagsdrakter med Rooney på ryggen - lyder som følger:

«He's fat - he's Scouse (Liverpool-kjeltring) - he'll probably rob your house - ROO-NEE, ROO-NEE. For å være helt ærlig, tror jeg ikke guttungen tar det ille opp engang. For det er et ugjenkallelig faktum at Wayne Rooney fra boligblokka i Croxteth ikke bare ser ut som et tversnitt av den engelske arbeiderklassen.

Han er det også.

Og slik John Lennon skrev det: «A working class hero is something to be.»

Spesielt i England.

I Waynes world.

NEDTUR: Det engelske landslaget, med Victoria og David Beckham i sentrum, landet på engelsk jord i går.