Hjemmefest i Drammen

Det var bare et lag på banen som evnet å ha et eget angrepsspill.

DET må ha vært pinlig å være VIF-spiller, VIF-leder eller VIF-trener i Drammen i kveld. Ikke fordi de alle ble slått av Strømsgodset. Det blir et ganske vanlig resultat for bortelaget på en bane der vertene seinest sist sesong hadde Tippeligaens nest beste hjemmestatistikk:

•• Det pinlige var all den ambisiøse fotballen som aldri ble forsøkt spilt.

Her var det for langt mellom et eget ønsket angrepsspill og det spillet som ble gjennomført. I lengden gir sånt trøbbel for en klubb med et så tydelig fotballprosjekt som VIF.

I FLERE sesonger har Martin Andresen og hans medtrenere på feltet jobbet med ferdighetene til å holde ballen i eget lag. Altså mest mulig styre hver eneste fotballkamp.

Underveis har de blant annet utviklet et ganske omdiskutert oppspillsmønster for å oppnå dette målet ved å involvere den ene stopperen høyt opp på banen. Etter hvert kom det mottrekk mot denne satsingen, men selve ambisjonen har vært der hele tida:

•• Vålerenga skal i det lengste bestemme kamputviklingen mot hvilken som helst norsk motstander.

Det er denne intense viljen til kontrollerende ballhold som skal prege laget.

PÅ MARIENLYST møter slike ambisjoner bra motstand. Strømsgodet har for lengst utviklet en aggressiv og trygg angrepsfotball der som bikker de fleste gjestende lag over på defensiven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik går det også an for de flere spillende bortelag å miste initiativet i Drammen. Det var derfor Martin Andresen med rette klappet fram et par lange klareringer fra Dawda Leigh mens SIF herjet vilt. Selv det mest elegant ballholdende laget utenfor Barcelona må ta hensyn til klimaet i kampen og rense unna når det røyner på som verst.

Men det går ikke an for dette VIF-mannskapet å gi det fra seg alt innlært angrepsspill uten å prøve.

 GLEDE I DRAMMEN:  Strømsgodset fikk utklasse VIF på Marienlyst i en kamp der gjestene aldri prøvde å spille sitt eget spill. Foto: Anette Karlsen / Scanpix.
GLEDE I DRAMMEN: Strømsgodset fikk utklasse VIF på Marienlyst i en kamp der gjestene aldri prøvde å spille sitt eget spill. Foto: Anette Karlsen / Scanpix. Vis mer

DET var dessverre akkurat det som skjedde i de periodene da selv hardt arbeidende SIF-spillere ga muligheter for Oslo-laget til å vise fram sitt eget ballhold. Selv med den naturlige spillmotoren Harmeet Singh på banen fra start ga VIF aldri spillet sitt noen sjanse.

Mest manglet spillalternativene på midten som trygt kunne ha transportert ballen fra side til side for å gjenvinne en hardt tiltrengt kontroll over banespillet. Det gjorde at pasningene bakfra gjennomgående kom i lengderetning og at det som kunne vært et kontrollert angrepsspill sjelden ble noe mer enn mas.

I EN KAMP der VIF egentlig fikk uttelling på svært gunstige tidspunkt, var det ekstra merkelig at spillerne ikke benyttet muligheten til å overta ballkontrollen.

Først sørget en lekker skrudd pasning fra Singh for at Marcus Pedersen mot spillets gang kunne heade inn 1 - 0. Så fortsatte den samme Pedersen med flott hodespill  da han fant Kristofer Hæstad på et smart gjennomløp inn i  boksen rett etter at hjemmelaget hadde utlignet. Altså to flotte scoringer som burde ha gitt Oslo-laget selvtillit til å prege kamputviklingen.

Men det gjorde bare Strømsgodset.

ETTER HVERT ble VIF spilt rundt på Marienlyst, men akkurat det må altså flere bortelag leve med i Drammen.

Da er det mye mer problematisk at denne selvutnevnte medaljekandidaten ikke er tro mot sine egne spillprinsipper. For et ballholdende lag på dette nivået er det nesten bare baneforholdene som skal føre til en grunnleggende endring av angrepsspillet.

På Marienlyst er det kunstgress; med andre ord et dekke som gjør at hvilket som helst ballholdende lag kan velge sitt eget offensive spill.

Denne gangen valgte VIF det bare bort.