Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Hjemmestrikket gull

Noen dager etter at vi ikke vant så mye som vi ville i OL, vil noen idrettsledere kaste det hjemmestrikkete mønsteret for norske idrettsgull.

SIST VINTER viste jeg stolt fram på svensk TV den pene lua som tanta mi hadde strikket. Jeg var bedt om å kommentere hvorfor svenskene alltid tapte for oss i vinteridrett, og brukte lua for å vise at det var hjemmestrikkingen i norsk idrett som gjorde våre skiløpere overlegne produktene fra et fraflyttet, grisgrendt svensk snølandskap. I hvert fall i fjorårets ski-VM.

Siden den gang har en råpigger fra stockholmsdistriktet slått vår raskeste mann fra småbruket i lia og noen svenske tjejer har til og med spurtet fra den ellers uovervinnelige skihuldra vokst fram av elvekløfta ved Rognes. Men ellers har ikke teorien om hjemmestrikket gull raknet. Det var utøvere fra hele landet som kom tilbake med en håndfull medaljer færre enn vi trodde, men som ellers viste at Norge fortsatt er en stor nasjon i vinteridrett.

Men mest en sær nasjon.

DET ER nettopp dette særegne som styremedlemmene i Norges Idrettsforbund i beste fall skal diskutere til uka når de behandler sin spesialbestilte rapport om ny organisering av toppidretten. I verste fall glemmer de tilhørighet og tradisjon, og pusser heller på de mer moderne begrepene i rapporten som «tempo» og «dynamikk».

For nettopp kravet om mer tempo og dynamikk i norsk toppidrett er årsaken til forslaget om å skille Olympiatoppen mest mulig fra den øvrige administrasjonen av norsk idrett.

Nå rapporterer Jarle Aambø, sjefen i Olympiatoppen, til generalsekretær Inge Andersen i Idrettsforbundet slik at utviklingen i toppidretten knyttes tett til den idrettslige folkebevegelsen.

Denne navlestrengen vil utvalget klippe over for å frigjøre eliten fra moderbevegelsen. I stedet skal våre mest atletiske kvinner og menn ledes direkte fra idrettsstyret og et nyopprettet spesialutvalg satt sammen av eksperter fra de ulike særforbundene.

DU SKAL være spesielt interessert for å finne glede i å lese organisasjonskart, og dette nye kartet er da også laget for å glede de spesielt interesserte; de som søker makten over toppidretten.

NORSK VINTERMAKT: Mange idrettsledere tror vi vil vinne enda mer ved å organisere toppidretten annerledes. De tar feil. Foto: Scanpix
NORSK VINTERMAKT: Mange idrettsledere tror vi vil vinne enda mer ved å organisere toppidretten annerledes. De tar feil. Foto: Scanpix Vis mer

Helt siden den gamle selskapsklubben som drev Norges olympiske komité ble kuppet seint på 1980-tallet, har det vært spenning rundt ledelsen av norsk toppidrett. Fronten har gått mellom den sentrale ledelsen og de særforbundene som til enhver tid er blitt provosert av å bli styrt av en markant, selvbevisst toppidrettsledelse.

I årevis var denne ledelsen personifisert gjennom toppidrettssjef Bjørge Stensbøl. Etter at suksessen økte og gullene strømmet inn, ble han spissere og spissere i kravene til særforbundene. Slike skarpe toner gir fort ekko. Siden Stensbøl både satt med pengebingen og OL-billettene, ble det etter hvert en populær hviskelek å fortelle at Olympiatoppen egentlig ikke var så flinke og at særforbundene godt kunne ha vunnet for seg selv.

DET KUNNE de helt sikkert ikke. Olympiatoppen har på langt nær vært noen universalnøkkel for å vri fram det beste av norsk sportslighet, men resultatframgangen har likevel vært formidabel. Den sentrale ledelsen forankret i Idrettsforbundet ledet en norsk idrettsrevolusjon med bred kulturell betydning for hele samfunnet vårt.

Triumfene har gitt oss identitet og stolthet, og sannsynligvis påvirket oppfatningen av hva det vil si å være norsk. Det er derfor folk flest skal passe på når idrettslederne selv begynner å tukle med det hjemmestrikka mønsteret.

DET GÅR historiske linjer fram til Idrettsstyrets møte på tirsdag. Kampen om makten i norsk idrett har som regel vært en kamp for å ta vare på folkebevegelsen; det at idrett skal bety noe positivt for livene til flest mulig av oss.

Selvsagt er særforbundene bygd opp av klubber landet rundt folkelige nok, men tradisjonelt er de brede fellesskapsverdiene tatt vare på gjennom den administrative ledelsen i Idrettsforbundet. Det er denne tradisjonen som utfordres når ledelsen av Olympiatoppen knyttes direkte til idrettsstyret og særforbundene.

DET er den nye idrettspresidenten Karl-Arne Johannessen som har bedt om nytenkning rundt organiseringen av Olympiatoppen. Slikt kan gi de rareste utslag. Bare en måned etter at Norges Idrettsforbund selv kjørte en stor verdikampanje for å minne oss om nærheten mellom folkeidrett og norske OL-gull, har idrettspresidenten fått en rapport som tenker så annerledes at den til og med slår fast at topp- og breddeidrett har forskjellig kulturgrunnlag.

Med en slik ny tenkning er det bare å legge vekk hjemmestrikken i møte med svenskene og andre idrettsfolk. Men hva blir da vitsen med å vinne for Norge?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling